Henrik Løve

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik Løve

Henrik Løve (ty. Heinrich der Löwe) (født 1129 trolig i Ravensburg, død 6. august 1195 i Braunschweig), av welferslekten, var hertug av Sachsen fra 1142 til 1180 og av Bayern fra 1156 til 1180.

Han var en av de mektigste riksfyrster i det 12. århundre og stod i konflikt med kongehuset, hohenstauferne.

Henrik deltok sammen med Valdemar den store i erobringen av vendernes territorium og av Rügen i 1169, og koloniserte områdene med tyske bønder.

I 1172 dro han på pilegrimsreise til Jerusalem.

Henrik Løve mistet sine len etter at han nektet å støtte søskenbarnet keiser Fredrik Barbarossa i hans felttog i Italia i 1176. Forholdet til Fredrik Barbarossa var i begynnelsen godt, men utviklet seg til fiendskap. Henrik ble også lyst fredløs og mistet sine len, men fikk i 1190 tilbake sine arveland.

Han grunnla og utviklet en rekke senere byer: München, Lübeck, Stade, Lüneburg og Braunschweig, hvor han hadde sitt slott Dankwarderode. Han ligger begravet i katedralen i Braunschweig, som han lot oppføre.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var etterkommer av Olav den Hellige og blant etterkommerne finner vi Dronning Maud og Haakon VII.

Litt om slekta
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger  Hertug av Sachsen
11421180
Etterfølger
Autoritetsdata