Heinrich Fehlis

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Heinrich Fehlis

Heinrich Fehlis (født 1. november 1906, død 11. mai 1945 i Porsgrunn) var en tysk SS-offiser og politisjef som tjenestegjorde i Norge under den andre verdenskrig. Han var SS-Oberführer og Oberst der Polizei («politioberst»), var i ledelsen for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD), hvor han etterfulgte Franz Walter Stahlecker som sjef for Sipo og SD i Norge i november 1940 og var Befehlshaber (BdSuSD, «befalshaver») ved Victoria terrasse. Kommandolinjene var dels uklare. Som kommandant for Sipo og SD hørte han direkte under Reinhard Heydrich og RSHA i Berlin, mens Terboven i sin rapporter oppga at Fehlis var underordnet HSSPF Wilhelm Redieß. Fehlis var i praksis en nær medarbeider av Terboven, og de to møttes nesten daglig. Fehlis var blant annet medlem av standretten som dømte Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm til døden. Fehlis instruerte Oscar Hans om å gjennomføre henrettelsene. Fehlis deltok i møter med Terboven, Redieß, Quisling og Karl Marthinsen der jødeaksjonen ble drøftet, noe som endte med at over 700 jøder ble deportert fra Norge og drept i Auschwitz.[1]

Hellmuth Reinhard var Fehlis' nestkommanderende. Fehlis begikk selvmord like etter krigens slutt.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fehlis' norske datter fikk som voksen brev fra sin fars bror Ingolf Fehlis, som fortalte om hennes fars oppvekst. Foreldrene var kjøpmann Heinrich Fehlis (1879-1927) og Anna Ehrhardt (1880-1933) som drev en restaurant. Ekteparet fikk fire barn, der «Heinz» som de kalte ham, var eldst. Han var skoleflink, spilte bra piano, var 186 cm høy og alltid korrekt kledd. Da han fordelte arven etter foreldrene, tok han ingenting selv. «Hans godhet mot oss søsken var enestående, han var som en far for oss.» Yngste broren Günther (1922-42), var bare 11 år da han ble foreldreløs.[3]

Fehlis var utdannet jurist, og fra 1. mai 1933 var han medlem av NSDAP med ansettelse i Gestapo i Berlin fra 16. mai 1936 til 20. april 1937. Han ble deretter Stabsführer i SD-Oberabschnitt Südwest i Stuttgart. Rett før Operation Weserübung startet, var han SS Standartenführer og Oberst der Polizei, og underviste på et kurs for ledende tjenester i Pretzsch ved Elben.

Tjeneste i Norge[rediger | rediger kilde]

Heinrich Fehlis var sjef for Sicherheitspolizei (Sipo) og Sicherheitsdienst (SD) og kommandant ved Victoria terrasse i Oslo under krigen. På bildet sees han til høyre foran, sammen med Reinhard Heydrich (i midten foran) og andre SS-offiserer på Ekeberg krigskirkegård for tyske soldater i Oslo tidlig i september 1941. Heydrich var øverste sjef for Reichsicherheitshauptamt og spilte en sentral rolle i å planlegge nazistenes systematiske jødeutryddelse.
Foto: NTB/Riksarkivet
Heinrich Fehlis, helt til venstre i bildet, under et arrangement i Colosseum kino i Oslo 1944. På første rad sitter NS-føreren Vidkun Quisling og rikskommissar Josef Terboven. Georg Wilhelm Müller helt til høyre.
Foto: Riksarkivet

Fehlis ble deretter beordret til Oslo, og ankom Norge med den første tyske polititroppen til Norge i april 1940. Han ledet da Sipos Einsatzkommando 1 («innsatskommando») i Oslo. Senere overtok han Stahleckers stilling i november 1940, og ble da øverste politisjef i Norge (Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD, – BdS). De eksakte kommandolinjene er noe uklare, han var egentlig underlagt Reinhard Heydrich (senere Ernst Kaltenbrunner) i Berlin, mens han lokalt i Norge også var underlagt Reichskommissar Josef Terboven og general Wilhelm Redieß.

Fehlis ble av Nikolaus von Falkenhorst beskrevet som «en stille og beskjeden natur, alltid svært høflig og taktfull overfor meg». Fehlis og Josef Terboven samarbeidet nært de første årene, og Fehlis virket helt innforstått med Terbovens harde linje. Gestapo begynte med tortur etter ordre fra Fehlis, og han beordret selv henrettelser uten lov og dom.

Skuespillerinnen Gerd Høst hadde bodd i Tyskland noen år og snakket godt tysk, og fikk derfor i oppdrag av hjemmefronten å trygle Fehlis om å løslate folk han holdt i arrest. Høst lot som den arresterte var hennes kjæreste. Fehlis må ha stusset over alle de kjærestene hun etter hvert hadde hatt, men moret seg over henne og løslot også flere. Hun opplevde ham som hyggelig, en Dr. Jekyll og Mr. Hyde-type.[4] Samme betegnelsen brukte grenselosen Rolf Johan Pettersen om Fehlis i sine memoarer, Ut i krigen med sykkel og ølbil. Fehlis gjorde «et behagelig, nesten karismatisk førsteinntrykk». Pettersen var sjåføren som kjørte Fehlis' norske kjæreste og spedbarnet deres over grensen til Sverige våren 1945.[5]

De senere årene la Fehlis seg på en mildere linje enn Terboven, og i flere tilfeller saboterte han ordrer. Kjente tilfeller er aksjonen mot studentene i november 1943 og planene om terroraksjon i Nordmarka i påsken 1945. Årsakene er ukjente, men det er antatt at han innså at det tredje rike ville gå under, og med en nyfødt datter i januar 1945 planla for en fremtid etter krigen. Da Terboven foreslo en selvmordspakt, avslo han denne.

I februar 1945 flyttet Fehlis sitt hovedkvarter til Festung Furulund i Oslo vest, mens Sipos kommandant ble tilbake på Victoria terrasse.

Krigens slutt[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen forhandlet Fehlis på eget initiativ med den svenske politisjefen Harry Söderman om blant annet eventuell internering av Wehrmacht, tysk sivil administrasjon og politi i Sverige etter kapitulasjonen.[1] Söderman ledet opplæringen av norske polititropper i Sverige og krevde at Fehlis ved kapitulasjonen skulle løslate politiske fanger i Norge. Senere gikk Fehlis med på dette, mot at hans norske kjæreste og deres tre måneder gamle datter skulle smugles over grensen til Sverige.[6]

Mot slutten av krigen var Fehlis i klar opposisjon til Terboven.[7] Redieß mildnet ordrer fra Terboven til Fehlis.[8] Ifølge en Sipo-tjenestemann skal Fehlis har vurdert å ta livet av Terboven mot slutten av krigen. Senere påla Terboven alle SS-ledere å ta sitt eget etter kapitulasjonen, noe Fehlis i første omgang ignorerte.[1] Noen dager før kapitulasjonen hadde Fehlis gitt ordre til sine folk om ikke å bruke våpen mot norske motstandsfolk eller hindre dem i deres virke.[8]

I mai 1945 forsøkte han sammen med 74 andre fra Sipo å unnslippe i forvirringen under fredsslutningen. De forkledde seg som alpejegere (Wehrmacht-soldater) og dro til Lager Franken, en leir i Hovenga i Porsgrunn, men ble angitt av en tysk sjåfør ved navn Wolf, som var beordret til å brenne Gestapo-uniformene. Han gjenkjente dem og kontaktet den nyutnevnte politimesteren i Porsgrunn, Jacob Møller, om kvelden 10. mai 1945. Samme natt ble Milorg kontaktet, og de omringet leiren med 100 mann. Etter kontakt mellom fungerende politimester Jacob Møller, områdesjef Frits Klykken og overlege August Schrumpf, tok de kontakt med Ortskommandant (lokal kommandant), da det tillå de allierte å arrestere tyskere.

Den regulære tyske hæren hadde forpliktet seg til ikke å skjule krigsforbrytere. Ortskommandant kontaktet sine overordnede i Sandefjord, og etter at Fehlis ble brakt inn for forhør, ble han konfrontert med de faktiske forhold og dro deretter tilbake til leiren for å overgi den. Tilbake i leiren oppfattet de norske styrkene situasjonen som truende, og etter at det på nytt ble tatt kontakt med Wehrmacht, stilte de tre tropper med tunge våpen for å overta leiren, som deretter ble overgitt.

Wehrmacht-offiseren i leiren likte ikke at SS-offiserer blandet seg med soldater i den regulære tyske hæren. Han var derfor villig til å utlevere Fehlis, som fikk en times betenkningstid.[7] Etter at timen var gått, gikk leirkommandanten og Frits Klykken inn i leiren. De så ikke noe til Fehlis, men Klykken la merke til en låst dør uten nøkkel. Han fant et vindu som lot seg åpen utefra og kløv inn. Der så han Fehlis ligge i en køye; han hadde skutt seg i tinningen med en pistol.[9]

Ifølge rapport skrevet av dr. Schrumpf, ble Fehlis obdusert på St. Josephs hospital, og gravlagt i Eidanger.[10]

Privat[rediger | rediger kilde]

Fehlis etterlot seg kone og sønnen Peter i Tyskland. Han fikk også en datter med en norsk kvinne.[6] Datteren som er bosatt i USA, ga i 2012 ut sin selvbiografi,[11] og holder foredrag, også om opplevelsen da hun som voksen dro til Tyskland og møtte sin fars familie som ønsket henne velkommen.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Nøkleby, Berit (1992). Josef Terboven: Hitlers mann i Norge. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205202214. 
  2. ↑ Bergfald, Odd (1978). Gestapo i Norge. [Oslo]: Hjemmenes forl. ISBN 8270061662. 
  3. ↑ Venke H. Fehlis: Gestaposjefens datter (s. 152), 2012, ISBN 978-82-92870-81-5
  4. ↑ Venke H. Fehlis: Gestaposjefens datter (s. 23)
  5. ↑ Alf G. Andersen: Ut i krigen med sykkel og ølbil
  6. ↑ 6,0 6,1 Vegard Kristiansen Kvaale (12. oktober 2012). «Gestaposjefens datter». Dagbladet. Besøkt 12. oktober 2012. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Hansson, Per (1983). Den farlige våren. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205130078. 
  8. ↑ 8,0 8,1 Hedemann, Reidar (1966). Gestapo i Norge: mennene, midlene og metodene. Oslo: Norsk kunstforlag. ISBN 8290069006. 
  9. ↑ Venke H. Fehlis: Gestaposjefens datter (s. 42)
  10. ↑ A. Schrumpf: Fehlis-affæren i Porsgrunn
  11. ↑ Fehlis, Venke H. (2012): Gestaposjefens datter. Fortalt til Nina Drolsum Kroglund. Oslo: Historie & kultur
  12. ↑ «Forteller om et liv i skam», klartale.no 18. oktober 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Heinrich_Fehlis&oldid=659883»