Heidal kirke
| Heidal kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Byggeår | 1941 | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Bredo H. Berntsen og Knut Villa | ||
| Teknikk | Tømret | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Beliggenhet | |||
Heidal kirke ligger i dalen Heidal, en sidedal til Gudbrandsdalen, i Sel kommune i Innlandet. Heidal ble skilt ut som eget kirkesogn fra Vågå i 1909.[1]
Kirken er oppført i perioden 1937-41, og er en kopi av den gamle som brant i 1933. Heidal kirke er en laftet kirke av tre; en korskirke slik storparten av kirkene i Gudbrandsdalen er. Kirken har om lag 300 sitteplasser. Den har tre galleriet. Orgelet er plassert på galleriet over inngangspartiet. De to andre er utstyrt med benker.
Kirken er rikt utsmykket, i vesentlig grad preget av utskjæringer med akantusranker. Kunstnerne bak treskurden i Heidal kirke, er de lokale treskjærerne Mattias Fjerdinggren, Anders Johnsgard og Paul Sørhaugen, mens Edvard Bakkom fra Vågå skar figurene. Hovedbildet på altertavlen viser den korsfestede Jesus Kristus. Ved siden av korset står Jesu mor Maria og disippelen Johannes. Hovedbildet er flankert av Moses med lovtavlene og Aron i yppersteprestskrud. Øverst på altertavlen finner vi den oppstandne Kristus med seiersfane. Denne fanen er i Heidalskirken malt med hvitt kors på rød bunn, og ikke rødt kors på hvit bunn, som er det vanlige. En kan dermed få inntrykk av at den oppstandne holder en dansk vimpel.
Prekestolen er fullsatt av utskjæringer, det samme gjelder endestykkene på alle kirkebenkene. Takmaleriet under kirkens tårn, viser de fire evangelister, Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Over koret er trekanten med øye (symbol) for Gud, malt. Over orgelet finner vi et maleri av to barneengler som blåser i horn.
Kirken, kirkegården, og Bjølstad-kapellet er omkranset av et kraftig, tolags, laftet tømmergjerde med skifertak.
Ved siden av Heidal kirke står Bjølstad-kapell som tidligere stått på Bjølstad Gård og har opphav i den eldste kirken i Heidal.[2] På 1700-tallet var folketallet så stort at det ble reist en større kirke, kalt Thabor, på Heringstad-moen i dalbunnen, og den ble innviet 11. mars 1754.[3] Kirken på Bjølstad ble overflødig da Thabor ble tatt i bruk i 1754 og Bjølstad kapell gikk ut av bruk som kirke. Kapellet ble gjenreist ved siden av Heidal kirke og innviet i 1964.[4][5]
Referanser
- ↑ Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- ↑ Engen, Arnfinn (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Thorsrud. ISBN 8290439660.
- ↑ Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- ↑ «Bjølstad kapell». Store norske leksikon (på norsk). 26. april 2023. Besøkt 30. juli 2023.
- ↑ Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
Eksterne lenker
- (no) «Heidal kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Bjølstad kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||