Harald Bakke
| Harald Bakke |
|---|
Harald Sigvard Bakke (1882–1963) var en norsk filolog og politiker fra Halden. Han var stortingsrepresentant for Høyre og formann i Riksmålsforbundet.
Biografi
Han var av gammel bondeslekt i Idd og vokste opp på gården Buer. Hans far, Johan Edvard Bakke, var gårdbruker, skipper og kommunepolitiker. Han hadde to yngre søstre som ble lærerinner og aktive i kristelig arbeid.[1]
Harald Bakke tok artium i 1902 og studerte så filologi med hovedfag i norsk og bifag i engelsk og historie på universitetet. Han ble cand.philol. i 1912.[2][3][4]
I 1913 fikk Bakke en tilsvarende lektorstilling ved sitt gamle gymnas i Halden. Han forfattet bygdebøker om Idd (utgitt i 1915) og Skjeberg (utgitt i to bind i 1950 og 1953) og utgav også lokalhistoriske skrifter om Halden og Berg.[2]
Bakke satt mange år i bystyret, formannskapet, skolestyret og e-verksstyret i Halden, og han var formann i Halden høireforening og Halden riksmålsforening. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker fra 1925 til 1936 og markerte seg som skolepolitiker, men også som formann i Stortingets protokollkomité.[2]
I 1934 ble han lektor ved Foss skole i Oslo og flyttet dit. Han ble kort tid senere formann i Oslo riksmålsforening, og fra 1939 til 1945 var han formann i Riksmålsforbundets sentralstyre.[2]
Bakke samarbeidet som formann i Riksmålsforbundet under okkupasjonen med NS-myndighetene om rettskrivningen av 1941. Forbundets viseformann Charles B. Middelthon meldte seg ut i protest, men flertallet sluttet opp om arbeidet. Etter frigjøringen i 1945 stilte Bakke sin plass som formann til disposisjon.[5]
Våren 1942 fungerte Bakke som rektor ved Hegdehaugen skole.[2][6] Han var ikke NS-medlem, men fortsatte som medlem av NS-kontrollerte Norges Lærersamband etter læreraksjonen i 1942, og som følge av dette ble han suspendert fra sin lektorstilling etter frigjøringen.[2] Han gikk av med pensjon i 1947.[7]
Han var frimurer og satt i lederkollegiet i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, men trådte ut etter frigjøringen.[8]
Referanser
- ↑ Jacobsen, Karl Georg (1973). Haldenbiografier. 1. Halden. s. 43–45.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 103–104.
- ↑ Ekrheim, Helga Sverdrup og Ekrheim, Olav (red.) (1933). Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. s. 28.
- ↑ Walnum, Ragnvald (red.) (1927). Studentene fra 1902: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Oslo. s. 16–17.
- ↑ Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 172–174.
- ↑ Alfsen, Knut (1970). Hegdehaugen skole ved 50 års jubileet. Oslo. s. 148.
- ↑ Lid, Jon og Riis, Andreas (red.) (1952). Studentene fra 1902: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1952. Oslo. s. 4.
- ↑ Thorbjørnsen, Kristian (1949). St. Olai brødrene: blad av St.Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Oslo. s. 329.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Stortingsrepresentanter fra Høyre
- Stortingsrepresentanter for kjøpstedene i Østfold og Akershus
- Stortingsrepresentanter 1925–1927
- Stortingsrepresentanter 1928–1930
- Stortingsrepresentanter 1931–1933
- Stortingsrepresentanter 1934–1936
- Lokalpolitikere i Halden
- Høyre-politikere i Østfold
- Norske lektorer
- Riksmålstematikk
- Norske frimurere
- Personer fra Halden kommune