Harald Bakke

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Harald Bakke

Harald Sigvard Bakke (1882–1963) var en norsk filolog og politiker fra Halden. Han var stortingsrepresentant for Høyre og formann i Riksmålsforbundet.

Biografi

Han var av gammel bondeslekt i Idd og vokste opp på gården Buer. Hans far, Johan Edvard Bakke, var gårdbruker, skipper og kommunepolitiker. Han hadde to yngre søstre som ble lærerinner og aktive i kristelig arbeid.[1]

Harald Bakke tok artium i 1902 og studerte så filologi med hovedfag i norsk og bifag i engelsk og historie på universitetet. Han ble cand.philol. i 1912.[2][3][4]

I 1913 fikk Bakke en tilsvarende lektorstilling ved sitt gamle gymnas i Halden. Han forfattet bygdebøker om Idd (utgitt i 1915) og Skjeberg (utgitt i to bind i 1950 og 1953) og utgav også lokalhistoriske skrifter om Halden og Berg.[2]

Bakke satt mange år i bystyret, formannskapet, skolestyret og e-verksstyret i Halden, og han var formann i Halden høireforening og Halden riksmålsforening. Han var stortingsrepresentant for kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker fra 1925 til 1936 og markerte seg som skolepolitiker, men også som formann i Stortingets protokollkomité.[2]

I 1934 ble han lektor ved Foss skole i Oslo og flyttet dit. Han ble kort tid senere formann i Oslo riksmålsforening, og fra 1939 til 1945 var han formann i Riksmålsforbundets sentralstyre.[2]

Bakke samarbeidet som formann i Riksmålsforbundet under okkupasjonen med NS-myndighetene om rettskrivningen av 1941. Forbundets viseformann Charles B. Middelthon meldte seg ut i protest, men flertallet sluttet opp om arbeidet. Etter frigjøringen i 1945 stilte Bakke sin plass som formann til disposisjon.[5]

Våren 1942 fungerte Bakke som rektor ved Hegdehaugen skole.[2][6] Han var ikke NS-medlem, men fortsatte som medlem av NS-kontrollerte Norges Lærersamband etter læreraksjonen i 1942, og som følge av dette ble han suspendert fra sin lektorstilling etter frigjøringen.[2] Han gikk av med pensjon i 1947.[7]

Han var frimurer og satt i lederkollegiet i St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard, men trådte ut etter frigjøringen.[8]

Referanser

  1. Jacobsen, Karl Georg (1973). Haldenbiografier. 1. Halden. s. 43–45. 
  2. 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 103–104. 
  3. Ekrheim, Helga Sverdrup og Ekrheim, Olav (red.) (1933). Norges filologer og realister. Stavanger: Dreyer. s. 28. 
  4. Walnum, Ragnvald (red.) (1927). Studentene fra 1902: biografiske oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1927. Oslo. s. 16–17. 
  5. Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 172–174. 
  6. Alfsen, Knut (1970). Hegdehaugen skole ved 50 års jubileet. Oslo. s. 148. 
  7. Lid, Jon og Riis, Andreas (red.) (1952). Studentene fra 1902: biografiske opplysninger samlet til 50-års jubileet 1952. Oslo. s. 4. 
  8. Thorbjørnsen, Kristian (1949). St. Olai brødrene: blad av St.Johs. Logen St. Olaus til den hvide Leopards historie gjennom 200 år. Oslo. s. 329. 

Eksterne lenker

  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
Autoritetsdata