Hans Krokmyrdal
| Hans Krokmyrdal |
|---|
Hans Marinius Blom Krokmyrdal (1895–1970) var en lærer og lokalpolitiker (Arbeiderpartiet) fra daværende Nes kommune (nå Ørland) i Trøndelag. Han var ordfører i Nes kommune 1935–1941,[1] men hans ordførerperiode ble forstyrret av en rettssak hvor han ble beskyldt for å opptre usømmelig og i strid med forventningene til en lærer.
Han var født i Astafjord i daværende Ibestad kommune, hvor foreldrene var fiskerbønder.[2] Han tok eksamen på Tromsø lærerskole i 1918, og arbeidet først i Dverberg før han i 1922 kom til Val skole i Nes.[3] Ved siden av lærerjobben var han her kordirigent, lærernes representant i skolestyret og fra 1931 formann i fattigstyret.[3][4]
Ved stortingsvalget 1933 sto han på Samfundspartiets («Brochmannianernes») liste i Sør-Trøndelag.[5][6] Ved kommunestyrevalget 1934 ble han valgt inn på Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til ordfører, med partifellen Olav Buvik som varaordfører.[7][8] Ved kommunestyrevalget 1937 fikk Arbeiderpartiet og Borgerlig fellesliste seks representanter hver i Nes kommunestyre.[9] Ved konstitueringen av kommunestyret ble Krokmyrdal valgt til ordfører etter loddtrekning, mens den borgerlige ordførerkandidaten Asbjørn Berg ble varaordfører.[10]
«Krokmyrdal-saken» som begynte i herredsretten i 1937, fortsatte i Frostating lagmannsrett i 1939 og ble avsluttet i Høyesterett i 1942, dreide seg om at Krokmyrdal (som på dette tidspunktet var ordfører) hadde saksøkt Nes skolestyre med krav om at avskjedigelsen av ham som lærer ble kjent ugyldig og opphevet.[11][12] Krokmyrdal tapte i herredsretten, vant i lagmannsretten og tapte igjen i Høyesterett. Bakgrunnen for avskjedigelsesvedtaket var rykter, foreldreaksjoner og etter hvert skolestreik fordi foreldre i bygda mente at han var uegnet som lærer ettersom han skulle ha hatt et forhold til en gift kvinne i skolekretsen, og ellers oppført seg usømmelig mot andre kvinner i bygda.[11] Krokmyrdals advokat sa under behandlingen i lagmannsretten at ryktene mot Krokmyrdal kunne ha sammenheng med at Krokmyrdal i 1934 ble separert fra sin daværende kone, som var fra bygda: «bevisførselen ville vise at det var de [… som] stilte seg på fru Krokmyrdals side, som hele tiden siden hadde representert aksjonskomiteen i saken.»[13][14][15][16]
Krokmyrdal flyttet fra Nes, og bodde senere i Hasvik i Finnmark, hvor han var lærer og skoleinspektør.[17] Han giftet seg på ny, og bosatte seg etter hvert i Bergen, hvor han døde i 1970.
Hans datter Ingjerd var gjennom ekteskapet med Arnt svigerdatter av fiskeskipperen og lokalpolitikeren Stener Robertsen.[18]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Sæther, Stein Arne (red.) (1993). Fosen. Natur, kultur og mennesker. Trondheim: Adresseavisens Forlag. s. 215–216.
- ↑ Eriksen, Hilmar (1962). Det gamle Astafjord og Ibestad. 2. s. 771-772.
- ↑ 3,0 3,1 Norske skolefolk. Dreyer. 1934. s. 721.
- ↑ «Nidaros 1931.12.16». 1931. s. 5.
- ↑ «Tromsø 1933.09.15». 1933. s. 6.
- ↑ Stortingsvalget 1933. Statistisk sentralbyrå. 1933. s. 97.
- ↑ «Arbeiderbladet 1934.11.24». 1934. s. 6.
- ↑ «Nidaros 1935.01.15». 1935. s. 5.
- ↑ «Nidaros: Trøndelagen 1937.10.21». 1937. s. 2.
- ↑ «Nidaros 1937.12.03». 1937. s. 5.
- ↑ 11,0 11,1 Norsk retstidende. 1942. s. 77-88. Referat fra Høyesterett
- ↑ «Harstad Tidende 1942.05.18». 1942. s. 1.
- ↑ «Nidaros 1939.01.17». 1939. s. 1-2. Referat fra lagretten, første dag.
- ↑ «Nidaros 1939.01.18». 1939. s. 1-2. Referat fra lagretten, andre dag.
- ↑ «Nidaros 1939.01.19». 1939. s. 1-2. Referat fra lagretten, tredje dag.
- ↑ «Nidaros 1939.01.20». 1939. s. 2,10. Referat fra lagretten, fjerde dag.
- ↑ «Nordlys 1955.09.10». 1955. s. 8.
- ↑ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Sør-Trøndelag : Nordre del. Norsk faglitteratur. 1957. s. 583.