Hans Dahl

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Dahl
FeltNasjonalromantikken

Hans Dahl (født 19. februar 1849 i Hardanger, død 27. juli 1937 i Balestrand) var en norsk maler kjent for sine nasjonalromantiske landskapsbilder, særlig fra vestlandsnaturen. Han ble i samtiden oppfattet som en nasjonalromantiker i utakt med tiden, oppnådde lite anerkjennelse i Norge og fikk lite innpass på norske utstillinger. Han ble refusert til Høstutstillingen i 1885. I sin levetid ble han ikke innkjøpt til noen offentlig samlinger. I 1998 ble han innkjøpt til Nasjonalgalleriet. Dahl var allsidig og medvirket blant annet i foreningsarbeid og han fant opp et speedometer. Han tjente godt på selge postkort og andre reproduksjoner av bildene. Han bodde store deler av livet i Tyskland. Dahl var trolig den mest reproduserte norske kunstneren rundt år 1900og var trolig en dyktig forretningsmann som skapte god inntekt av sitt arbeid. Han var medlem av styret i Verein Berliner Künstler.[1][2][3][4]

Blaafarveværket hadde en stor utstilling av Dahls arbeider mai-september 2025.[4]

Bakgrunn

Hans Dahl ble 19. februar 1849 født i Granvin, Hardanger. Foreldrene var Hans Andreas Dahl og Eline Jacobine Wallendahl. Familien var velstående. Faren var kaptein i Hæren og moren kom fra den kjente kjøpmannsfamilien Wallendahl. De slo seg ned i Sandviken da gutten var 4 år gammel; Sandviken var den gang uten veiforbindelse med Bergen sentrum og var preget av gårder og beitemark. Hans Dahl viste tidlig talent for tegning og de eldste bevarte arbeidene er fra da han var 11 år gammel. Han tok oppdrag blant annet for Eilert Sundts blad Folkevennen.[3] Hans Dahl tok offisereksamen i 1871 og tjenestegjorde i den Bergenske Brigade til 1873 med secondløitnant som høyeste grad.[5] Våren 1873 var han på studietur sammen med Andreas Disen i de sveitsiske alpene. I tiden på krigsskolen gikk han i lære hos blant annet Johan Fredrik Eckersberg[3] og Knud Bergslien. Han studerte også i Karlsruhe (hos Wilhelm Riefstahl og Hans Gude) og Düsseldorf. Düsseldorf hadde lenge vært studie- og arbeidssted for ledende norsk kunstmaler, "düsseldorferne", blant andre Adelsteen Normann, Tidemand, Gude, August Cappelen og Anders Askvold.[3] Der hadde han blant annet Hans Gude, Edward von Gebhardt og Wilhelm Sohn som lærere.

Fil:Holmen villa.jpg
Villa Strandheim, Villavegen, ved strandkanten i Balestrand (foto 2007). Bygget ble produsert av firmaet Jacob Digre, Trondheim. Dahls arvinger solgte huset og mye innbo på auksjon i 1958.[6][7][8]

I 1892 kjøpte Hans Dahl eiendom i Balestrand som han besøkte første gang i 1891.[5] Han fikk oppført et bolighus, "Strandheim", i sveitserstil med dragehodeornamentikk inspirert av stabbur og stavkirker.[9] Huset står i strandkanten og hadde egen brygge og naust.[3] Adelsteen Normann og Dahl var de første med denne nasjonalromantiske byggestilen som etterhvert særpreget Balestrand. Normann og Dahl var de sentrale personene blant kunstnerne i Balestrand; Dahl kom til Balestrand på anbefaling fra Normann.[5] Dahl flytte til Berlin i 1888 var bosatt der til 1919 da han flyttet til Balestrand for godt.[5] Somrene tilbragte han for en stor del i Norge for å male.[1]

Dahl var gift med tyskfødte Helene Bewer (1862-1927), datter av kunstneren Clemens Bewer. Helene var 18 år gammel da de giftet seg i Sandviken kirke i Bergen, 1880. Deres sønn Hans Andreas Dahl var også kunstmaler.[5][3][10] Hans Dahl døde 27. juli 1937 i Balestrand og ble gravlagd ved Tjugum kyrkje.[5][2][11]

Virke

Fil:Bundesarchiv N 1572 Bild-1925-127, Polarfahrt Dampfer "München", Maler Hans Dahl.jpg
Hans Dahl ved Villa Strandheim, en villa i dragestil i Balestrand i Sogn som Dahl fikk oppført som sommerbolig i 1893.
Fil:Prof. Hans Dahl i atelie (9471831020).jpg
Hans Dahl i atelier
Foto: Anders B. Wilse

Dahl er kjent for å male vestlandsnaturen i nasjonalromantisk stil, og ofte plasserte han vakre, glade, lyshårede jenter i nasjonaldrakter i bildene sine. Han laget mange bilder med oppskriftsmessige versjoner av samme motiv. Det kan se ut som den samme unge kvinnen med tiltalende smil har stått modell i mange bilder. Dahl var teknisk god og viste talent for tegning som barn.[4][1] Han ble kritiserte for å tilstrebe forskjønnelse uten særlig hensyn til realisme eller sannferdighet. Mens Adolph Tidemand skildret en bondekultur i ferd med å forsvinne, kan Dahls blide jenter like godt oppfattes som byjenter med sommerjobb på landet. Jenter med strikketøy og melkespann var populært motiv fra og med studietiden i Düsseldorf. Dahls bilder har ofte et muntert og fortellende innhold, som i det tidlige bildet "Et naturbarn" (også kalt "Nei, jeg vil ikke", 1879/1880) der standardmotivet (ung bondepike) løper leende bort fra maleren (Dahl) mens hun knepper sammen blusen og mister strikketøyet i farten.[3][4] NRKs anmelder Mona Pahle Bjerke -beskriver bildene som kitsch.[4]

«Lad Folk sig om min Kunst, at den er ensartet. Jeg ønsker at blive dyktig i den Retning, hvor jeg føler, jeg hører hjemme.»

Hans Dahl (1911)[12]

Den tyske keiser Wilhelm II var årlig sommergjest i Balestrand frem til 1. verdenskrig, han likte både Dahl og arbeidene hans og de to ble venner. Wilhelm abdiserte etter krigen og kom ikke tilbake til Balestrand, men de to forble venner.[1] Keiseren kjøpte mange av Dahls bilder.[2] Wilhelm I kjøpte fire bilder av Dahl.[3] Boligen til Dahl var et viktig sted for keiseren når han besøkte Balestrand. Under Dahls årlige hageselskap i 1912 var keiseren gjest og hageselskapet ble omtalt blant annet i Tidens Tegn.[13]

Dahl var rådgiver da Wilhelm startet arbeidet med statuene i Balestrand og på Vangsnes. Statuen av Fridtjov den frøkne ble avduket på Vangsnes i 1913.[1] Wilhelm var på besøk hos Dahl på Strandheim da han 25. juli 1914 fikk melding om at krig var uunngåelig og noen timer senere forlot keiseren Norge for siste gang. Stolen Wilhelm satt i er bevart på Kviknes Hotel med Dahls historiske innskrift.[13][14]

«Keiser Wilhelm satt i denne stolen lørdag den 25. juli 1914 klokken 5 til 5 ½ om eftermiddagen da han med følge var hos professor Hans Dahl på Strandheim, Balestrand, Sogn for ad sige farvel. Han dro klokken 6 med Hohenzolleren bent til Kiel, da krigen havde ad bryde du mellem Østerrike og Serbien. Ultimatumet løb ut klokken 6.»

Dahls innskrift under stolen Wilhelm satt i[14]

I hagen til Dahl var det hver sommer hageball. Da var Dahl vert og keiseren æresgjest. Dahl hadde kontakt med keiser Wilhelm II livet ut, og Dahl stod høyt i kurs både hos Wilhelm I og Wilhelm II. Wilhelm II kjøpte mange malerier av Dahl. I 1910 utnevnte Wilhelm II Hans Dahl til kongelig prøyssisk professor i kunstmaling.

Den 19. februar 1919 ble Hans Dahl 70 år. Da feiret han med stort selskap i villaen sin. Sigurd Kvikne var en av gjestene og sa i talen sin at Hans Dahl hadde gjort Norge kjent i utlandet, og at Balestrand skyldte Hans Dahl stor takk for at det hadde kommet så mange gjester til bygda. I den tiden Dahl var i Balestrand reiste han mye rundt i distriktet. Han var både i fjellet og i fjordene på utkikk etter motiver.

En del gjenstander fra Dahls bolig i Balestrand ble kjøpt av Kviknes Hotel.[15] Anders B. Wilse fotograferte Dahl i arbeid ved flere anledninger.[3]

Utmerkelser

I 1902 fikk Dahl St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse.[5]

Bildegalleri

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Furseth, Eva (17. august 2025). «(+) Lettkjøpte smil?». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2025. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Gaustad, Randi (14. august 2025). «Hans Dahl». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 13. september 2025. 
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 3,7 3,8 Solskinnsmaleren Hans Dahl. Blaafarveværket. 2025. ISBN 9788290734645. 
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 Bjerke, Mona Pahle (19. august 2025). ««Ganske enkelt produksjon av klisjeer»». NRK. Besøkt 13. september 2025. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 Melkild, Arne (1993). Kunstnarliv. Leikanger: Skald. ISBN 8299291526. 
  6. ↑ Mikalsen, Foto: Hjørdis Halleland (1. juni 2021). «Historisk ferdighus-eleganse: – Noen spaserer rett inn og slår seg ned i hagen». www.aftenposten.no. Besøkt 13. september 2025. 
  7. ↑ «Arkitektur - Drakestilen Mobile — Kunstbygda Balestrand». kunstbygda.no. Besøkt 13. september 2025. 
  8. ↑ Hovland, Svein Erik (28. juni 2025). «(+) – For meg var det berre ein plass eg leika ... Eit hus». Sogn Avis (på norsk). Besøkt 13. september 2025. 
  9. ↑ Kulturlandskap og kulturmarkstypar i Balestrand kommune. Sogndal: Samarbeidsgruppa i Sogn og Fjordane. 1992. 
  10. ↑ Urtegård, Gunnar. «Kunstmålar Hans Dahl | Kringom». kringom.no. Besøkt 13. september 2025. 
  11. ↑ «Hans Dahl». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2025. Besøkt 13. september 2025. 
  12. ↑ Solskinnsmaleren Hans Dahl. Blaafarveværket. 2025. ISBN 9788290734645. 
  13. ↑ 13,0 13,1 Underdal, Hans Martin (2002). Kvikne's hotel. Leikanger: Skald. ISBN 8279590269. 
  14. ↑ 14,0 14,1 Hjetland, Geir Bjarte (29. mai 2014). «Her sat keisaren då krigen starta». NRK. Besøkt 13. september 2025. 
  15. ↑ Hjetland, Geir Bjarte (8. mai 2021). «Lovar tilgjeving for syndene dersom keisarleg tjuvegods kjem tilbake». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 13. september 2025. 

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Hans_Dahl&oldid=275718»