Hans Aimar Mow Grønvold

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Aimar Mow Grønvold

Hans Aimar Mow Grønvold (1846–1926) var en norsk jurist og embetsmann, som var den første kabinettsekretær til det nye kongehuset.[1][2]

Han var sønn av residerende kapellan Bernt Olaus Christian Grønvold (1819–1900) og Johnine Christine Høst (1821–1894).[3][4] Hans brorsønn var ambassadør Lauritz Grønvold, som ble gift i Berlin i 1932 med en datter av sendemannen i Berlin, Arne Scheel.

Etter examen artium 1866 og cand.jur. 1871 ble han i 1873 ansatt i Justisdepartementet og i 1878 kongelig fullmektig i Indredepartementet der han ble byråsjef i 1884, før han i 1885 ble ekspedisjonssjef i Arbeidsdepartementet. Etter at Norge ble løsrevet ble han første kabinettsekretær til kong Haakon VII som han satt som til sin død, etterfulgt av Christopher von Tangen.

Ellers var han en Chopin-kjenner som skrev bøker om musikk, og ellers fikk antatt kritikker i Aftenbladet fra 1867 til 1881 og i Aftenposten fra 1881 til 1886. Fra 1904 satt han også i direksjonen for Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Grønvold, Hans Aimar Mow i Hvem er Hvem, 1912.
  2. Hans Aimar Mow Grønvold i Store norske leksikon.
  3. Om moren er skrevet en notis i disnorge.no.
  4. Grønvold i Store norske leksikon.
Autoritetsdata