Hans Aimar Mow Grønvold

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Aimar Mow Grønvold

Hans Aimar Mow Grønvold (født 29. juni 1846 i Sauherad, Telemark, død 25. juli 1926) var en norsk jurist og embetsmann, som var den første kabinettsekretær til det nye kongehuset.[1][2]

Han var sønn av residerende kapellan Bernt Olaus Christian Grønvold (1819–1900) og Johnine Christine Høst (1821–1894).[3][4] Hans brorsønn var ambassadør Lauritz Grønvold, som ble gift i Berlin i 1932 med en datter av sendemannen i Berlin, Arne Scheel.

Etter examen artium 1866 og cand.jur. 1871 ble han i 1873 ansatt i Justisdepartementet og i 1878 kongelig fullmektig i Indredepartementet der han ble byråsjef i 1884, før han i 1885 ble ekspedisjonssjef i Arbeidsdepartementet. Etter at Norge ble løsrevet ble han første kabinettsekretær til kong Haakon VII som han satt som til sin død, etterfulgt av Christopher von Tangen.

Ellers var han en Chopin-kjenner som skrev bøker om musikk, og ellers fikk antatt kritikker i Aftenbladet fra 1867 til 1881 og i Aftenposten fra 1881 til 1886. Fra 1904 satt han også i direksjonen for Hovedbanen fra Oslo til Eidsvoll.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Grønvold, Hans Aimar Mow i Hvem er Hvem, 1912.
  2. Hans Aimar Mow Grønvold i Store norske leksikon.
  3. Om moren er skrevet en notis i disnorge.no.
  4. Grønvold i Store norske leksikon.
Autoritetsdata