Haldor Topsøe
Haldor Topsøe | |||
---|---|---|---|
Født | Haldor Frederik Axel Topsøe |
Haldor Topsøe (født 24. mai 1913 i København, død 20. mai 2013) var en dansk sivilingeniør, forretningsleder og grunnlegger av Haldor Topsøe A/S. Han ble 9. april 2008 tildelt Storkors av Dannebrog.
I Kraks blå bog[1] for 1994 stod han oppført som æresdoktor ved Århus universitet fra 1968, ved Danmarks tekniske høyskole fra 1969, og ved Göteborgs universitet fra 1986. Topsøe var også medlem av en rekke styrer og utvalg i inn- og utland.[2]
Livsverket hans var forskningssenteret ved Mølleåen i Lyngby, i 2004 regnet som verdens ledende innenfor nanoteknologi etter sin utvikling av material-strukturer på nano-nivå til katalyse og brensel.[3]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
I intervju med Marie Tetzlaff i 1994 fortalte Topsøe at han ble opptatt av samfunnsproblemer i sin oppvekst. Moren hans deltok i Nansenkomiteens arbeid; begge foreldrene engasjerte seg sterkt i flyktningeproblemet etter første verdenskrig, og katastrofen i Tyskland som følge av de umulige betingelsene satt i Versaillestraktaten. Topsøe hadde ofte ærend i Tyskland i mellomkrigstiden, og deltok en gang på et stort møte der Hitler holdt tale og satte de fremmøtte i ekstase. Topsøe uttrykte i 1994 sin forståelse for dette, ut fra de forferdelige forholdene i Tyskland på den tid. Den tyske utsendingen i Danmark i mellomkrigstiden, Ulrich von Hassell, var venn av familien; og von Hassells kone, Ilse von Tirpitz, var datter av storadmiral Tirpitz, slik at Topsøe-familien etter hvert fikk direkte kontakt med Tysklands ledende militære kretser.[4]
I 1936 ble han cand.polyt. fra Københavns polytekniske institutt, med de beste karakterene som noen gang er gitt. Det sies at på en eksamen hevdet han at en problem var «uløselig» - noe som siden viste seg å stemme. Hans interesse for katalyse skyldtes Niels Bohrs foredrag på instituttet.[5]
Bare 22 år gammel ble Topsøe leder for en forskningsavdeling i et firma i Århus. Andre verdenskrig knuste i første omgang fremtidsplanene hans, men han startet eget firma, og i 2015 utkom en bok som avslørte at han i oktober 1940 prøvde å få til et samarbeidsprosjekt med den tyske okkupasjonsmakten, i form av et koksverk i Århus som ville blitt en helt ny type industri i Danmark. Han trengte godkjennelse fra det tyske næringsdepartementet til eksporten av stål, kull og annet som ville trenges til et slikt koksverk, og fremstilte det som en økonomisk fordel for både Danmark og Nazi-Tyskland, om Danmark ikke fortsatte som jordbruksland, slik Tyskland ønsket, men i større grad ble industrialisert, jfr samarbejdspolitikken. I løpet av 1941 fikk han også I.G. Farbens aksept for opprettelsen av et nitrogenverk i Århus, dette i konkurranse med et tilsvarende prosjekt i København; men begge ble nedlagt høsten 1942 da forholdet mellom Danmark og Nazi-Tyskland forverret seg.[6]
Topsøe brakk hoften etter et fall i begynnelsen av mai 2013, hvilket tvang ham til å avlyse sin hundreårsfeiring som skulle vært feiret storslått, med blant annet med en særforestilling på det kongelige teater, selv om han foretrakk donasjoner til SOS-barnebyer fremfor fødselsdagsgaver til seg selv. Han var en av Danmarks rikeste og kåret til «århundredets ingeniør». Selv fortalte han at det faktisk var hans kone, Inger Topsøe (1913-2008), som foreslo å starte virksomheten som i 2004 hadde 2 394 ansatte og avdelinger i ti land på fem kontinenter. Topsøe døde den 20. mai, bare fire dager før sin 100-årsdag.[7]
I 35 år var Haldor Topsøe A/S delvis eid av et italiensk konsern, etter en økonomisk krise tidlig på 1970-tallet. Haldor Topsøe var svært opptatt av å få bedriften tilbake til familien, og opptok i 2007 et lån på 2,6 milliarder kroner som gjorde det mulig å kjøpe firmaet tilbake. Han etterlot seg to sønner, to døtre og ti barnebarn som personlig eier aksjene, men på strenge betingelser. Med tanke på generasjonsskifter søkte familien hjelp fra forretningsskolen IMD i Lausanne til et regelverk for bedriften som også Haldor Topsøe var enig i. Formuen var i 2012 satt til 3,1 milliarder kroner.[8]
I 1992 utga Haldor Topsøe sakprosaboken Horisonten rundt om «globale utfordringer».[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Kraks blå bog», blaabog.dk
- ↑ Kraks blå bog, 1994-utgaven
- ↑ «Dansk industrieventyr inden nanomaterialer», 19. september 2004, ing.dk
- ↑ [1], Marie Tetzlaff: Laboremus pro patria, Haldor Topsøe et al., Rødovre bibliotek
- ↑ «1913-30s», topsoe.com
- ↑ Vibe Hyltoft: Topsøe beilet til Nazi-Tyskland, Berlingske Tidende 6. desember 2015
- ↑ Haldor Topsøe var dansk næringslivs grand old man, dansk TV2, 21. mai 2013
- ↑ Maria Lindenberg: «Haldor Topsøes arvinger i stram snor», 22. mai 2013, bt.dk
- ↑ H. Topsøe: Horisonten rundt