Gyula Gömbös

Gyula Gömbös

Gyula Gömbös, portrett av Tibor Pólya.

Gyula Gömbös de Jákfa (født 26. desember 1886 i Murga i Komitat Tolna i Ungarn, død 6. oktober 1936 i München) var en ungarsk general, ledende høyreradikal politiker i Horthy-tiden og statsminister 1932–1936. I hans regjeringstid tilnærmet landet seg det fascistiske Italia, det austrofascistiske Østerrike og det nasjonalsosialistiske Tyskland.

Liv og virke

Gömbös kom fra en familie med tysk bakgrunn, fra en landsby av dels tysktalende og dels ungarsktalende innbyggere. Familien tilhørte den ungarske lutherske kirke.

Gömbös ble yrkesoffiser i hæren. Han ble tidlig bemerket for sine nasjonalistiske, anti-habsburgske holdninger.^{[trenger referanse]} Han var kaptein første verdenskrig. I 1918 var han medgrunnlegger og leder for den antisemittisk-nasjonalistiske organisasjon «Oppvåknende Ungarn» og støttet i 1919 admiral Miklós Horthy i den militære motstand mot den ungarske kommunistiske rådsrepublikk.

Politiker

I den reaksjonære motregjeringen som organiserte seg i 1919 i Szeged, var Gömbös statssekretær i det av Horthy ledede krigsministeriet. På denne tiden opprettet han to antisemittiske hemmelige forbund, for henholdsvis sivilister og for militære.

I 1920 ble Gömbös representant for småbøndenes parti (Országos Kisgazdapárt, OKGFP) i det ungarske parlament. I 1923 trådte han ut av det konservative regjeringspartiet og grunnla det høyreekstreme Partiet for ungarsk nasjonal uavhengighet (også kalt rasevernpartiet).

I den konservative statsminister István Bethlens kabinett ble Gömbös krigsminister den 10. oktober 1929.

Statsminister

Etter stadig økende påtrykk fra høyreekstremt hold^{[trenger referanse]} ble han den 1. oktober 1932 utnevnt av riksforvalter Horthy til statsminister. Han holdt samtidig fast på sin tidligere ministerpost.

Gömbös avsverget offentlig sin tidligere antisemittisme da han tiltrådte statsministerembedet.^{[trenger referanse]} Det jødiske lederskap under Stem og Szanto støttet utnevnelsen av Gömbös og hans politikk, etter å ha mottatt Gömbös' løfter om ikke å innføre noen antijødiske lover og ikke føre en politikk som kunne skade jødene økonomisk.^{[trenger referanse]} Gömbös holdt sitt løfte og iverksatte ingen antijødiske lover.

Som statsminister bedrev han en autoritær innenrikspolitikk, innsatte offiserer i mange statlige embeder og forsøkte å omdanne Ungarn til en totalitær stat etter fascistiske forbilder.^{[trenger referanse]} Utenrikspolitisk fremmet han landets samarbeid med Benito Mussolinis Italia og Engelbert Dollfuß' Østerrike (Romaprotokollene 1934). Dessuten fikk han etterhvert inn for samarbeid med Nazi-Tyskland.

Ved å innføre verneplikt klarte han å gjøre hæren vesentlig større. Hans autoritære politikk brakte ham til slutt på kollisjonskurs med moderate konservative.^{[trenger referanse]} Småbøndenes parti gikk over til opposisjonen.^{[trenger referanse]}

Gömbös døde i embedet i München, av kreft.

Litteratur

• László Kontler: Dějiny Maďarska. Nakladatelství Lidové noviny, 2001, ISBN 978-80-7106-616-3
• Gyula Gömbös: Der nationale Arbeitsplan der Regierung Gyula Gömbös, Pester Lloyd-Gesellschaft, Budapest 1932
• Gyula Goemboes: Für die nationale Selbstzwecklichkeit [A nemzeti öncelusagert. Deutsch] 12 Reden des Ministerpräsidenten Julius Gömbös, Pester Lloyd, Budapest 1932
• [Hrsg.] Gyula Gömbös: Die Landwirtschaft Ungarns stellt sich dem 16. Internationalen Landwirtschaftskongress vor, Organisationskomité des 16. Internationalen Landwirtschaftskongresses, Budapest 1934
• Gyula Goemboes: 1932 – 1935. Drei Jahre Regierung Goemboes, Pester Lloyd, Budapest 1935
• Gyula Gömbös, [Hrsg.] József Vonyó: Válogatott politikai beszédek és írások, Osiris K., Budapest 2004, ISBN 963-389-667-3

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (de) Verk av og om Gyula Gömbös i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Autoritetsdata