Gunnveig Grødeland
| Gunnveig Grødeland |
|---|
Gunnveig Grødeland (født 1978) er en norsk professor innen vaksineutvikling og immunologi. Hun er utdannet med doktorgrad (ph.d.) fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.[1]
Grødelands bakgrunn innen immunologi og vaksineutvikling og influensaforskning bidro til at hun ble aktuell som ekspert i forbindelse med koronaviruspandemien i Norge og ble knyttet til en rekke ekspertuttalelser i medier.
I mars 2024 ble hun utnevnt til leder for Senter for pandemi og én-helse forskning (P1H), ved Det medisinske fakultet (MED) og Universitetet i Oslo (UiO), samtidig ble hun utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.[2]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Grødeland er født og oppvokst i Stavanger, Varhaug og Grødeland[3][4]. Hun var utvekslingsstudent på Red Hook High School i New York før hun begynte på Stavanger katedralskole[5] og tok tredje året på videregående på Bergen katedralskole og ble russ i 1999. I perioden 1996–1998 var hun engasjert som leder i Stavanger Unge Høyre. Hun har senere meldt overgang til Arbeiderpartiet (Ap), stod på listen til i kommunestyret i Bergen i 2003[6] og ble siden valgt inn og satt i utdanning og familiekomiteen i kommunestyret i Bergen fra 2004 til 2007.
Fra 2000 til 2007 gikk hun på Universitetet i Bergen og tok mastergrad innen molekylærbiologi. Under studiet var hun, blant annet, styremedlem i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen og fakultetsstyret ved Det Matematisk Naturvitenskapelige fakultet.
I 2013 fullførte hun sin doktorgrad i immunologi og vaksinologi (PhD) fra Universitetet i Oslo. Hun har siden blant annet vært visedirektør i K.G. Jebsen senter for influensavaksineforskning. I 2017 var Grødeland Fulbright Scholar ved The Scripps Research Institute i San Diego, og hun har siden vært seniorforsker ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Januar 2019 dannet hun forskningsgruppen Influenza and Adaptive Immunity, og som forsker på utvikling av nye og forbedrede vaksiner mot virus. Et hovedfokus er å forstå hvilke immunresponser som vil være mest relevante for beskyttelse i ulike deler av befolkningen, og så skreddersy vaksiner for økt effekt.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Vedlegg 6: Doktorgrader ved Det medisinske fakultet august 1989–juni 2014». Tidsskriftet Michael. Besøkt 27. oktober 2021.
- ↑ «Organisasjon - Senter for pandemi- og én-helseforskning». UiO. Besøkt 30. september 2024.
- ↑ «Plutselig pandemikjendis». Aftenposten. Besøkt 18. mars 2022.
- ↑ Tveitereid, Simen (14. januar 2022). «Gunnveig Grødeland: – Når folk lar være å invitere venner som er uvaksinerte, da har det gått for langt». Dagens Næringsliv (på norsk). Besøkt 18. mars 2022.
- ↑ Stavanger Aftenblad Magasin: «Vaksinedoktoren fra Jæren», 23. januar 2021 s.14.
- ↑ «Ap i Bergen». Bergens Tidende. 25. september 2021. Besøkt 2. oktober 2021.