Gudolf Blakstad

Gudolf Blakstad (født 19. mai 1893 i Gjerpen, død 22. november 1985 i Oslo) var en norsk arkitekt som i 1920-årene ble kjent som en av landets fremste innen nyklassisismen i norsk byggekunst, men som fra 1930 gikk over til funksjonalismen.

Utdannelse og karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble ferdig utdannet arkitekt ved Norges tekniske høgskole i 1916 og arbeidet i to år hos arkitekt Arnstein Arneberg, før han i 1918 startet sin egen praksis i Oslo. I 1919 tegnet han Oslo Nye Teater (sammen med Jens Dunker).

Blakstad deltok også i en arkitektkonkurranse utlyst av idrettsforeningen ved høgskolen i 1911 om utforming av utfartsstedet Studenterhytta. Dette kan antas være Blakstads første prosjekt som stod ferdig i 1913 -- bygd i en speilvendt versjon. Originale byggetegninger finnes i arkivet til NTNUI.

Sammen med Herman Munthe-Kaas) etablerte han i 1922 arkitektfirmaet Blakstad og Munthe-Kaas. Samme år vant de arkitektkonkurransen om rådhuset i Haugesund, men deres prosjekt i nyklassisime sto ikke ferdig før i 1931.

I 1927 var han en av kunstnerne og arkitektene som etter invitasjon fra Arno Berg, daværende byantikvar i Oslo, utarbeidet forslag til hvordan hovedstadens bygningsmasse kunne bli mer fargerik og innbydende. Initiativet til dette byutviklingsprosjektet kom fra kunstneren Henrik Sørensen.^[1]

I Oslo tegnet Blakstad og Munthe-Kaas blant annet Kunstnernes Hus, oppført i 1930 etter arkitektkonkurranse 1928, og Odd Fellow-gården, som stod ferdig i 1934 etter konkurranse i 1931. I 1940 sto Handelsgymnasiet ferdig, men ble rekvirert av tyskerne og ikke tatt i bruk som skole før i 1946. Blant Blakstad og Munthe-Kaas' kjente senere arbeider er Alfaset kapell fra 1972. Bodø domkirke er et av deres fremst verker fra etterkrigstiden.

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sitt arbeid sammen med Herman Munthe-Kaas fikk Gudolf Blakstad Houens fonds diplom og Betongtavlen 2004 for Elgeseter bro.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

1913 - NTNUI Studenterhytta, Trondheim
1930 – Kunstnernes hus (Wergelandsveien 17), Oslo
1931 – Haugesund rådhus, Haugesund
1934 – Odd Fellow-gården (Stortingsgata 28), Oslo
1940 – Oslo handelsgymnasium (Parkveien 65), Oslo
1951 – Elgeseter bro, Trondheim
1954 – Heddal stavkirke, restaurering 1939-54.
1956 – Bodø domkirke, Bodø
1972 – Alfaset kapell, Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

↑ «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»

Kilder[rediger | rediger kilde]

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

Autoritetsdata

[1] «Slik ville kunsteliten fargelegge Oslo i 1927». www.aftenposten.no. 22. september 2019. Besøkt 5. oktober 2020. ««Her er en vill plan, la oss omkolorere Oslo», skrev maleren Henrik Sørensen i 1927. 39 kunstnere og arkitekter tok utfordringen. (---) Det startet med en kronikk i tidsskriftet St. Hallvard i 1927, skrevet av den kjente maleren Henrik Sørensen. I det som nærmest var en frustrasjon over at Oslo by den gang fremsto som «hvitsmurt og «nedlerete», kom han med sitt ønske om «en vill plan». (---) Dette satte daværende byantikvar og leder av Oslo Byes Vel, Arno Berg, på ideen om å innby til en konkurranse blant de mest kjente kunstnere og arkitekter om å fargesette Oslo.»

[1]