Gjert E. Bonde
| Gjert E. Bonde |
|---|
Gjert Edvard Bonde (1885–1966) var en norsk ingeniør og politiker. Han var en av ideologene i Samfundspartiet, som ble ledet av Bertram Dybwad Brochmann.[1]
Familie og yrke
Han ble født i Slagen som sønn av skipsreder Gjert Edvard Bonde (1835–1896) og hustru Julie Bernhardine Hauff (1848–1927).[2]
Han studerte ingeniørfag ved Kristiania tekniske skole i Norge og ETH Zürich i Sveits. Han foretok også studiereiser til Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia.[2]
Bonde var bygningskonduktør i 1906 og anleggsingeniør ved kraftanlegget Vemork ved Rjukan fra 1907 til 1916. Fra 1916 var han rådgivende ingeniør med bosted på Voss og kontor i Bergen, og hadde reguleringsplaner for småbyer som sin spesialitet. Han flyttet etter hvert til Bergen. Han var også ansatt i Statens veivesen, i vitenskapelig arbeid og ved et arkitektkontor i ett år. Han var en flittig skribent i Teknisk Ukeblad.[2][3][4]
Han giftet seg i 1918 med Julie Cecilie Hopstock fra Vik i Sogn.[5] Han ble enkemann i 1951, og giftet seg på nytt i 1952 med Agda Gohde.[3][6]
Politisk arbeid
Bonde ble sterkt grepet av Bertram Dybwad Brochmanns foredrag i Bergen i 1928–1929. Brochmann dannet i 1933 sitt eget parti, Samfundspartiet, der Bonde satt i landsstyret i alle år.[2][3] Bonde beskrev i 1936 partiet som «et oplysningsparti og et radikalt, konservativt fremskrittsparti».[7]
Bonde var Samfundspartiets 1. vara til Stortinget fra Bergen i perioden 1934–1936, etter at Brochmann ble sensasjonelt innvalgt.[2] I 1934 var Bonde innkalt som vara, og han ble den eneste representanten som stemte imot steriliseringsloven av 1934, som åpnet for å tvangssterilisere tatere, psykisk syke og personer med «særlig mangelfullt utviklede sjelsevner». I odelstingsdebatten uttalte han: «Jeg finner at dette forslaget som i dag er lagt frem for Odelstinget, er et av de farligste lovforslag som overhodet har sett dagens lys i landet.»[8]
Bonde fungerte også som bestyrer i Det Frie Samfunds Forlag, som Brochmann grunnla, fra opprettelsen i 1929 og redaktør i den tilknyttede avisen Samfundsliv fra 1933 til 1939.[3] Som redaktør ble han i 1938 tiltalt for en artikkel som han mente skulle verne om grunnloven og forsvare melkebøndene i Fana mot politiets opptreden. Han ble idømt 300 kroner eller 21 dagers fengsel samt saksomkostninger.[2] Han var redaktør i Det Nye Samfund 1958–1959 og i Det Nye Samfundsliv 1959–1963.[9]
Bonde utgav også flere bøker og artikler, deriblant en grundig redegjørelse for Brochmann og Samfundspartiets økonomiske politikk, som utkom like før hans død.
Et arkiv etter Gjert E. Bonde og hans politiske virksomhet oppbevares ved Riksarkivet.[10]
Referanser
- ↑ Sørensen, Øystein (1991). Solkors og solidaritet. Høyreautoritær samfunnstenkning i Norge ca. 1930–1945. Oslo: Cappelen. s. 73 og 81.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 (no) Biografisk informasjon om Gjert E. Bonde i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 Berner, Jørgen H. og Aalheim, Trygve (1953). Studentene fra 1903. Biografiske oplysninger samlet til 50-års-jubileet 1953. Oslo. s. 32.
- ↑ Jæger, Herman, Gjerløw, Jens Olaf og Lyche, Kai (1928). Studentene fra 1903. Oplysninger samlet til 25-års-jubileet 1928. Oslo. s. 45.
- ↑ «Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1906–1921 (1301M1)». Digitalarkivet. Besøkt 24. september 2019.
- ↑ «Vigselsbok (borgerlig) for Bergen byfogd 1952–1952». Digitalarkivet. Arkivert fra originalen 24. september 2019. Besøkt 24. september 2019.
- ↑ Bonde, Gjert E. (1936). Nyorientering. En oversikt over Samfundspartiets ideologi og retningslinjer. Bergen: Det Frie Samfunds Forlag. s. 90.
- ↑ Haave, Per (2000). Sterilisering av tatere 1934-1977: en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd. ISBN 82-12-01446-0.
- ↑ Høeg, Tom Arbo (1974). Norske aviser 1763–1969. Registerbind. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 123.
- ↑ Arkiv etter Gjert Edvard Bonde, arkivreferanse RA-PA-1352, Arkivportalen.no. Besøkt 12. desember 2025.
Eksterne lenker
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata