Gjennomføring
En gjennomføring er et hull i en vegg, tak, eller gulv for å føre noe gjennom, som for eksempel elektrisk kabel, rør til ventilasjon[1] eller varmepumpe. Gjennomføringer kan lages under bygging eller oppføring av en bygning, kjøretøy, fartøy og så videre, eller i ettertid.
De kan være laget for brannmotstand, gi isolasjon, motstå innrenning av vann, stoppe kondens ved å være diffusjonstett (damp kan ikke trenge gjennom), slippe kondens ut ved å være diffusjonsåpen (damp kan trenge gjennom), og i noen tilfeller være eksplosjonssikre.[2]
Ulike typer gjennomføringer finnes for vegg, gulv og tak (henholdsvis vegggjennomføring, gulvgjennomføring og takgjennomføring). Gjennomføringen kan variere med diameter i størrelsesordenen fra 3 mm til 600 mm. De kan inkludere tetningsmaterialer eller prefabrikerte elementer, innebygde deler (rør, bokser, renner osv.) og kabelprodukter.[3] De er ofte laget av tøyelig materiale, for eksempel er noen gjennomføringsmansjetter til bygninger laget av etylenpropylengummi (EPDM-gummi) eller butylgummi.[4]
I tillegg til gjennomføringer for bygninger finnes det også egne produkter til forskjellige typer fartøy som båt, bobil og fly.
Gjennomføring i yttervegg
Ved gjennomføring i yttervegg i godt isolerte hus må man ta hensyn til dampsperren og vindsperren, som begge har viktige funksjoner:
- Dampsperre, også kalt fuktsperre, er en diffusjonstett plastduk (slipper ikke gjennom damp) som er montert nær veggens innside. Det er viktig at dampsperren forblir tett for å hindre et svakt punkt som skaper trekk, og som i verste fall kan føre duggpunktet lengre inn i konstruksjonen slik at det forårsakes kondens og råte. På eldre hus uten etterisolasjon er det så god lufting i konstruksjonen at dette er mindre kritisk, men dette blir uansett viktig ved energioppgradering og etterisolasjon.
- Vindsperren er en tekstilduk nær veggens utside som er vannavvisende og diffusjonsåpen, som betyr at vann som kommer gjennom kledningen fra utsiden skal renne bort, mens diffusjonsåpen samtidig betyr at vanndamp inni veggen skal kunne komme seg gjennom og ut. Det er viktig at vindsperren forblir tett for å hindre at vann renner inn i konstruksjonen.
En dampsperregjennomføring (eller fuktsperregjennomføring) er en fleksibel mansjett som kan brukes over hull til gjennomføringer i fuktsperren. Disse har en krage som monteres direkte på fuktsperren med lim og/eller teip. Tettingen må tåle trykkforskjell (eksempelvis oppgitt i bar eller pascal) mellom inne og ute i hus med balansert ventilasjon eller på grunn av kraftige vindkast.
En vindsperregjennomføring er tettingen på den ytre duken. Den bør være tett for at vann skal renne av bygningen, og at vann som kommer gjennom kledningen ikke skal komme inn i bygningsmassen.
For eksempel kan veggjennomføringer være aktuelle for:
- Elektriske gjennomføringer[5] for kabel (f.eks. 7-10 mm) eller korrugert trekkerør (f.eks. 10-22 mm) til utelys, solskjerming eller antenner
- Vannrør til utekran (28 mm)
- Rør til varmepumpe
Noen mansjetter er godkjente for bruk både på vindsperre og dampsperre, mens andre mansjetter kun er godkjent for enten vindsperre eller dampsperre. Tilsvarende finnes det teiper som er godkjent for bruk på både innvendig dampsperre og utvendig vindsperre. Hvis limet ikke hefter godt krever noen monteringsanvisninger at det benyttes primer/grunning som hefter godt før montering. Lim og teip bør være aldringsbestandig. Det finnes utgaver av mansjetter med ferdig utstansede hull og utgaver hvor man selv skjærer ut hull.[1] Montering av gjennomføring i yttervegg starter med at det tas et pilothull med tilstrekkelig fall.[6]
Brannsikkerhet
Når man perforerer en tak-, vegg- eller gulvkonstruksjon skapes det mellomrom som lettere kan føre til spredning av brann mellom rom eller etasjer. Det er derfor viktig at gjennomføringen gjøres på en måte som tilfredsstiller brannmotstand der dette er påkrevet, og dette kan gjøres ved å tette åpningene i gjennomføringen med egnet materiale. Dette er særlig aktuelt når man krysser gjennom brannseksjoner.
Takgjennomføring
En takgjennomføring er et hull som går gjennom takkonstruksjonen. For eksempel kan takgjennomføringer være aktuelle for:
- Avløpslufting (soilrør)
- Luftehatt for ventilasjonsanlegg eller kjøkkenventilator
- Pipehatt til skorstein
Det er viktig at gjennomføringer i taket ikke svekker tettheten i verken dampsperre, vindsperre, undertak eller tekning,[7] slik at taket opprettholder evnen til å holde tett mot regn, snø og vann, tåler belastning fra snø, vind og annen belastning, isolerer mot varmetap, støy, og hindrer brannspredning.[7]
Takgjennomføringer er ofte laget av et elastisk materiale som passer tett med gjennomføringen, slik at det skapes en høy grad av tetthet uavhengig av rørets plassering i hullet. Materialet kan også dempe vibrasjoner og forskyvninger forårsaket av utvidelse og sammentrekning, for eksempel på grunn av vær, vind og temperatur, samt trykk fra snømasser som samler seg på takflaten. Gjennomføringen må monteres og justeres i henhold til takets fall. Det er en fordel om gjennomføringen plasseres midt mellom taksperrene.[8]
Gulvgjennomføring
En gulvgjennomføring er et hull som går mellom etasjene i en bygning. Det kan være nødvendig med ulike løsninger avhengig av hvilket materiale man går gjennom (for eksempel bjelkelag av treverk eller porøse materialer som betong). Et eksempel på gulvgjennomføring er stigeledning. I rørleggerfaget er stigeledning en vannledning mellom alle etasjer slik at det kan tas ut vann til slokking[9] også kalt tørropplegg), mens i elektrikerfaget er stigeledning en elektrisk ledning som går fra byggets hovedfordelingsanlegg til den enkelte konsument.[9]
I bobiler, campingvogner, varebiler, med mer, finnes det gulvgjennomføringer til ettermontering av dieselvarmer (også kalt tilleggsvarmer).[10]
Våtrom
I våtrom skyldes de fleste vannskader «utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg, samt manglende fall til sluk».[11] For å oppnå god tetting rundt rørgjennomføringer finnes det mansjetter for våtrom som limes på smøremembran. For eksempel har montasjeanvisningen til noen produkter krav om at det monteres en gjennomføring med veggboks og tilhørende mansjett for å sikre vanntett utførelse i våtsoner med påstrykningsmembran eller våtromsplater.[12] Det skal også kontrolleres at rørgjennomføringer i fordelerskap er vanntette.[13] Det er viktig at tettingen har god støtte rundt seg slik at den sitter stabilt og ikke slites løs.[14]
Se også
- Brannvegg, vegg bygget for å hindre spredning av brann
- Fuktsperre eller dampsperre, barriere (f.eks. plastfolie) som skal hindre fuktighet å trenge gjennom (diffusjon)
- Inspeksjonsluke, deksel foran hulrom, vegg, tak eller lignende som kan åpnes for kontroll og vedlikehold
- Vindsperre, pustende duk under kledning som skal hindre vann fra å renne inn, men la damp komme ut
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 mars 2025, Av Redaksjonen-12 (12. mars 2025). «Dampsperre for dummies: Derfor bør du elske den». Gjør Det Selv. Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ «CSD Bygg og anlegg Elektro Tetting mot vann gass eksplosjon gnagere». www.csdsealingsystems.no (på norsk). Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ [1] Arkivert 16. desember 2010 hos Wayback Machine. НПБ 237-97 КОНСТРУКЦИИ СТРОИТЕЛЬНЫЕ. МЕТОДЫ ИСПЫТАНИЙ НА ОГНЕСТОЙКОСТЬ КАБЕЛЬНЫХ ПРОХОДОК И ГЕРМЕТИЧНЫХ КАБЕЛЬНЫХ ВВОДОВ
- ↑ «Kombinert undertak og vindsperre- gjennomføringer/ventilasjon » Isola AS». «For tett og fuktsikker tilslutning til soil og ventilasjonsrør benyttes en selvklebende butylmansjett. Mansjetten tres over soil eller ventilasjonsrøret og klebes fast til undertaket. Det benyttes klemlekter på sidekantene og en vannavviser i bakkant av mansjetten. Før undertaket monteres til taksperrene må det etableres et fast underlag/kubbing rundt rørgjennomføringen.»
- ↑ «Tetting av vindsperre - Praktisk yrkesutøvelse (BA-BAT vg1) - NDLA». ndla.no (på norsk). Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ «Slik tetter du gjennomføringer i nye boliger». Norsk Varmepumpeforening (på norsk). Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ 7,0 7,1 «Unngå byggskader ved prosjektering av tak». SINTEF (på norsk). 7. mars 2019. Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ «Schiedel monteringsanvisning for takgjennomføring 2017» (PDF).
- ↑ 9,0 9,1 «stigeledning - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ «Bosch Car Service: Ettermontering av tilleggsvarme». Bosch Car Service (på norsk). Besøkt 1. mai 2025.
- ↑ «§ 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner». Direktoratet for byggkvalitet (på norsk). Besøkt 1. mai 2025. «§ 13-20. Våtrom og rom med vanninstallasjoner, veiledning til første ledd: Vannskader i våtrom er et økende problem. De fleste skader skyldes utettheter rundt gjennomføringer i gulv og vegg samt manglende fall til sluk. Med våtrom menes bad, dusjrom og vaskerom, det vil si rom hvor overflater på vegger og gulv jevnlig eller av og til blir utsatt for fritt vann (vannsøl). Vannsøl på gulv og vegger fra dusjing, bading og klesvask øker sannsynligheten for at fukt trenger inn i konstruksjoner og materialer. Tilsvarende kan lekkasjer fra vannledninger, avløpsledninger og vanninstallasjoner gi vannskader selv ved små vannmengder når disse foregår over lengre tid.»
- ↑ «SINTEF Teknisk Godkjenning: Uponor Tappevannsystem PEX (nr. 20013)».
- ↑ «NBI Teknisk Godkjenning - Uponor Tappevannsystem PEX».
- ↑ Mataki (23. juni 2023). «Riktig tetting rundt gjennomføring». Besøkt 1. mai 2025.