Giovanni Angelo Becciu
| Giovanni Angelo Becciu |
|---|
Giovanni Angelo Becciu (født 2. juni 1948 i Pattada i provinsen Sassari i Italia) er en kurieerkebiskop i den katolske kirke, i 2018 kreert til kardinal og utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringsprosesser. Fra 2017 har han dessuten vært pavelig delegat for Malteserordenen. Den 24. september ble han løst fra alle rettigheter knyttet til kardinalsverdigheten.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Giovanni Angelo Becciu ble presteviet 27. august 1972 av biskopen av Ozieri, Francesco Cogoni, for bispedømmet Ozieri. Han tok doktorgrad i kirkerett.
Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]
Den 1. mai 1984 trådte Giovanni Angelo Becciu i inn i Pavestolens diplomatiske tjeneste. Han var sekretær ved de pavelige nuntiaturer til Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. I 1985 ble Becciu dessuten nuntiatursekretær i Kongo.
I 1986 ble Giovanni Angelo Becciu nuntiatursekretær for rødehavsregionen og i Sudan. Han ble i 1988 nuntiatursekretær i New Zealand, på Fiji og for stillehavsområdet. I 1990 ble Becciu nuntiatursekretær i Gambia, Guinea, Liberia og Sierra Leone.
Giovanni Angelo Becciu ble i 1992 postert til Storbritannia; så i 1995 nuntiaturråd i Frankrike. I 2000 ble han postert ti USA.
Titulærerkebiskop, nuntius til Angola, og til São Tomé og Príncipe[rediger | rediger kilde]
Pave Johannes Paul II utnevnte ham 15. oktober 2001 til titularerkebiskop av Rusellae og til apostolisk nuntius i Angola.[1] Den 15. november 2001 ble han tillike apostolisk nuntius i São Tomé og Príncipe.[2] Han ble bispeviet av kardinalstatssekretær Angelo kardinal Sodano den 1. desember samme år; medkonsekrerende var den apostoliske nuntius i Italia og San Marino erkebiskop Paolo Romeo, og biskopen av Ozieri Sebastiano Sanguinetti.
Nuntius til Cuba[rediger | rediger kilde]
Den 23. juli 2009 sendte pave Benedikt XVI ham som apostolisk nuntius til Cuba.[3]
Sostituto[rediger | rediger kilde]
Benedikt XVI utnevnte ham 10. mai 2011 til Sostituto (substitutt = avdelingsleder) i Statssekretariatet.[4] Embedet forklares gjerne som oversettes som Vatikanets «innenriksminister». Denne stillingen regnes som «nummer tre» i Vatikanet etter paven og statssekretæren. I dette embede bekreftet pave Frans han den 31. august 2013.[5] Han ble også rådgiver for Troslærekongregasjonen.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Den 20. mai 2018 kunngjorde pave Frans at han utnevnte erkebiskop Becciu til kardinal, og at kreeringen skulle finne sted 29. juni samme år,[6] og rett etter, den 26. mai, utnevnte paven ham til prefekt for Kongregasjonen for salig- og helligkåringer, og at han skulle tiltre dette embede 31. august.[7] Hans titteldiakonia som kardinaldiakon ble San Lino.
Fra 2019 pågikk det en etterforskning fra den vatikanske statsadvokatsembede der Beccius beslutninger var blant det som ble undersøkt. Becciu skulle i 2014 og 2018 ha approbert investeringer i et eiendomsprosjekt i London; det dreide seg om luksusboliger til en verdi av 250 millioner euro.[8][9]
Plutselig fratreden[rediger | rediger kilde]
Den 24. september 2020 kunngjorde Vatikanets pressekontor at pave Frans hadde akseptert Beccius fratreden som prefekt og hans frasigelse av «alle rettigheter knyttet til kardinalsrangen».[10] Becciu opplyste til den italienske nettavisen Domani at paven hadde bedt ham fratre fordi han var under mistanke om å ha gitt kirkens penger til sine brødre.[11]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Kardinal Leonardo Sandri (1943-) *1997
- Biskop Guiovanni Angelo Becciu[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Nomina del Nunzio Apostolico in Angola, Presseamt des Heiligen Stuhls 2001-10-15
- ↑ Nomina del Nunzio Apostolico in São Tomé e Principe, Presseamt des Heiligen Stuhls, 2001-11-15
- ↑ Nomina del Nunzio Apostolico in Cuba, Presseamt des Heiligen Stuhls 2009-07-23
- ↑ Nomina del Sostituto per gli Affari Generali della Segreteria di Stato, Presseamt des Heiligen Stuhls, 2011-05-10
- ↑ Papst bestätigt wichtigste Mitarbeiter des Staatssekretariats, Radio Vatikan, 2013-08-31
- ↑ Annuncio di Concistoro il 29 giugno per la creazione di nuovi Cardinali Presseamt des Heiligen Stuhls 2018-05-20
- ↑ Nomina del Prefetto della Congregazione delle Cause dei Santi Presseamt des Heiligen Stuhls 2018-05-26
- ↑ https://www.katholisch.de/artikel/23266-vatikan-finanz-ermittlungen-gegen-kurienkardinal.
- ↑ https://www.catholicnewsagency.com/news/cardinal-becciu-at-center-of-vatican-financial-investigation-63504.
- ↑ «Vatican Cardinal Angelo Becciu resigns from office and 'rights' of cardinals». Catholic News Agency. 24. september 2020. Besøkt 24. september 2020.
- ↑ [1]
- ↑ www.catholic-hierarchy.org becciu, lest 26. desember 2020