Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Georges-Marie de Jonghe d’Ardoye

Georges-Marie de Jonghe d'Ardoye (født 23. april 1887 i Saint-Gilles-lès-Bruxelles i Belgia, død 27. august 1961 i Brussel) var en belgisk prelat som virket som katolsk misjonær i Kina og deretter innehadde en rekke verv i Den hellige stols diplomatiske tjeneste.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

De Jonghe d'Ardoye kom fra det belgiske aristokrati.[trenger referanse] Han var sønn av politikeren og senatoren Fernand de Jonghe d'Ardoye og hans hustru, født Juliette Lebrun de Miraumont. Han studerte ved Collège St Michel i Brussel og Notre Dame de la Paix i Namur. Han sluttet seg til Det parisiske ytremisjonsselskap, fransk: Société des Missions Etrangères de Paris (M.E.P.) den 13. september 1905. Han fortsatte sin utdannelse ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma.

Prest, kinamisjonær[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet i Mechelen den 21. juni 1910 av kardinal Désiré-Joseph Mercier. Den 30. november 1910 forlot han Frankrike for å begynne sitt virke som misjonær i Kina.[1]

Han virket først i Sichuanprovinsen. I 1912 ble han utnevnt til misjonsstasjonen i Qionglai i Sichuan. I 1918 etablerte han en katolsk skole der, Collège de la Sagesse (Visdommens kollegium), som snart ga videregående og til og med katolsk universitetsutdanning. I 1927 ble han sendt til Beijing hvor han utøvde forskjellige koordinerende funksjoner rettet mot å videreutvikle det katolske utdannelsesvesen i Kina.

Biskop[rediger | rediger kilde]

Den 23. mai 1933 utnevnte pave Pius XI ham til titularbiskop av Amathus in Cypro og til apostolisk vikar av Yünnanfu.[2] Han ble bispeviet den 17. september 1933 av erkebiskop Jean-Baptiste-Marie Budes de Guébriant, generalsuperior for Det parisiske ytremisjonsselskap;[1] medkonsekrerende var biskopene Paul Wang Wencheng, apostolisk vikar av Shunking (Nanchong), og Matthias Li Jun-ho, apostolisk vikar av Yachow.

Det pavelige diplomati[rediger | rediger kilde]

Den 17. oktober 1938 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk delegat til Irak og titularerkebiskop av Misthia.[3] Irak var da fortsatt et kongedømme under britisk mandat.

Den 6. juli 1947 utnevnte pave Pius XII han til apostolisk delegat til Nederlandsk India.[4] Etter at landet ble det selvstendige Indonesia ble han utnevnt til apostolisk internuntius der den 16. mars 1950.[5] Hans tid der ble preget av disputter både med regjeringsrepresentanter og med grupperinger innen kirken.[6]

Den 2. mars 1955 utnevnte pave Pius XII ham til apostolisk internuntius til Egypt.[7] Han sluttet i 1956 av helsemessige årsaker,[1] og den 1. februar 1957 ble han utnevnt til rådgiver til kongregasjonen for Østkirkene i Vatikanet.[8]

Erkebiskop de Jonghe d'Ardoye døde i Brussel den 27. august 1961 i en alder av 74 år.[1][9]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «De Jonghe D'Ardoye Georges». Institut de recherche France-Asie. Arkivert fra originalen 12. juni 2020. Besøkt 12. juni 2020. 
  2. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXV. 1933. s. 314, 375, 453. Besøkt 12. juni 2020. 
  3. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXX. 1938. s. 382, 385. Besøkt 12. juni 2020. 
  4. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXIX. 1947. s. 468. Besøkt 12. juni 2020. 
  5. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXXXII. 1950. s. 508. Besøkt 12. juni 2020. 
  6. Steenbrink, Karel (2015). Catholics in Independent Indonesia: 1945-2010. Brill. s. 47ff. ISBN 9789004285422. Besøkt 12. juni 2020. 
  7. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLVII. 1955. s. 425. Besøkt 12. juni 2020. 
  8. Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLIX. 1957. s. 103. Besøkt 12. juni 2020. 
  9. Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIII. 1961. s. 576. Besøkt 12. juni 2020. 
  10. www.catholic-hierarchy.org jong.html, lest 12. november 2021
Autoritetsdata