Gena Turgel
Gena Turgel |
---|
Gena Turgel (født Goldfinger; 1923–2018) var en polskfødt britisk forfatter og holocaustoverlevende.[1][2] Hun overlevde Auschwitz og giftet seg med en av soldatene som frigjorde Bergen-Belsen.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gena Turgel var yngst av ni søsken i en velstående jødisk familie i Kraków. Foreldrene Samuel og Estera Goldfinger drev et tekstilfirma.[1][2][3][4][5] Faren døde da hun var barn, og moren tok over driften av firmaet.[6]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Under den tyske okkupasjonen ble de i 1941, sammen med andre jøder, stuet sammen i Krakows getto. Firma, bolig og andre eiendeler ble beslaglagt. De ble deretter ført til Płaszów konsentrasjonsleir, før de i 1944 ble sendt til fots til Auschwitz. Hun fortalte senere at hun ble sendt inn i et slags dusjrom sammen med flere hundre andre uten at noe skjedde: Hun kom senere til at det var et gasskammer, og at en teknisk svikt reddet livet hennes.[1][2][3][4][5][6]

Søsteren Hela døde med store smerter da Josef Mengele utførte et medisinsk eksperiment på henne i leiren.[7]
Da Auschwitz ble tømt i januar 1945, ble hun og moren (de siste overlevende i familien) sendt på fire ukers dødsmarsj til Buchenwald og videre til Bergen-Belsen. I Bergen-Belsen arbeidet hun på sykestuen og hjalp til med å pleie Anne Frank som var dødssyk av tyfus. Leiren ble frigjort av britiske styrker 15. april 1945, og blant soldatene var Norman Turgel.[1][2][3][4][5][8] Hun har beskrevet synet av Bergen-Belsen som hauger av lik overalt:[9]
Da jeg ankom konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen, så jeg hauger av døde liggende rundt om. Ikke bare en eller to, men hauger så høye som et tre i hagen. Man kunne ikke skjelne om de var menn eller kvinner - knokler, skjeletter, lik av barn. Du kan ikke på noe vis forestille deg det stedet, det var redselsfullt.
(When I arrived in Bergen-Belsen concentration camp, I saw heaps of bodies lying around. Not just one or two, but mountains as high as a tree in the garden. You could not distinguish if they were men or women – bones, skeletons, children’s bodies. You can’t possibly imagine the state of the place, it was horrendous.)
Gena Turgel, januar 2017[10]
Norman Turgel var del av en etterretningsenhet med oppdrag å anholde SS-kommandanter, blant annet var han med på arrestasjonen av leirkommandanten Josef Kramer. Tre dager etter at de møttes på sykehuset i Bergen-Belsen, ble de, til Genas overraskelse, forlovet. De hadde knapt nok innledet et forhold.[7][11] Hun var avmagret og svært medtatt.[12] Gena Goldfinger og Norman Turgel giftet seg i en synagoge i Lübeck 7. oktober 1945, til stor glede for de overlevende jødene i menigheten.[1][2][3][4][5]

Historien om dem ble en populær gladnyhet i den vanskelige tiden. Britiske aviser kalte henne Bride of Belsen («Belsen-bruden»).[1][2][3][4][5] Da hun og Norman kom fra Tyskland til London ble de møtt av journalister.[13] Gena Turgel sydde brudekjolen av fallskjermstoff, og den er utstilt i Imperial War Museums.[14][15][4] Den jødiske militærkapellanen (senere rabbiner) Leslie Hardman sto for vielsen. Hardman var med da britiske styrker frigjorde Bergen-Belsen og sto for begravelsesseremonien av rundt 20 000 døde i leiren.[16][17][18]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Gena Turgel var den eneste av ni søsken som overlevde. Moren overlevde. Ekteparet Turgel slo seg ned i Storbritannia, og hun brukte etterhvert mye av sin tid på å formidle historien om holocaust. Hennes memoarer, I Light a Candle, kom ut i 1987.[1]
I 2000 utnevnte dronning Elizabeth henne til medlem av Order of the British Empire (MBE) for arbeidet med å lære nye generasjoner om holocaust.[19][20][21]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 Sherwood, Harriet (8. juni 2018). «Gena Turgel, Holocaust survivor known as Bride of Belsen, dies». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 Genzlinger, Neil (13. juni 2018). «Gena Turgel, Holocaust Survivor With a Love Story, Dies at 95». The New York Times (på English). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 3,3 3,4 «Bride of Belsen Holocaust survivor Gena Turgel dies aged 95» (på English). 9. juni 2018. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 Richardson, Hayley (27. januar 2021). «Wedding gown worn by Holocaust survivor to go on display at war museum». Mail Online. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 «Auschwitz survivor describes how she managed to escape a Nazi gas chamber». The Independent (på English). 27. januar 2015. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ 6,0 6,1 «In Memory of Gena Turgel, the 'Bride of Belsen' who cared for Anne Frank». USC Shoah Foundation (på English). Besøkt 5. mars 2024.
- ↑ 7,0 7,1 Perry, G. W. (2018). The Legacy of Anne Frank. Grub Street Publishers.
- ↑ «Auschwitz Survivor Gena Turgel Walked Out of Gas Chamber Alive». NBC News (på English). 26. januar 2015. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ Larsson, M. (2021). Jag vill inte ha levt förgäves: Anne Frank 1929–1945. Svenska Historiska Media Förlag.
- ↑ «Holocaust survivor Gena Turgel recalls the horror of life at Auschwitz and Belsen». The Sun (på English). 27. januar 2017. Besøkt 5. mars 2024.
- ↑ Trow, M. J., & Denham, R. (2022). The Ultimate World War Two Trivia Book: Unbelievable Facts, Extraordinary Accounts and Tall Tales from the Second World War. BLKDOG Publishing.
- ↑ Kirkova, Deni (17. april 2015). «Love story of UK soldier and Polish girl in Belsen concentration camp». Mail Online. Besøkt 5. mars 2024.
- ↑ Cesarani, David (august 2010). «How Post-war Britain Reflected on the Nazi Persecution and Mass Murder of Europe's Jews: A Reassessment of Early Responses». Jewish Culture and History. 1–2 (på English). 12: 95–130. ISSN 1462-169X. doi:10.1080/1462169X.2010.10512146. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ «dress, wedding, parachute silk, Belsen». Imperial War Museums (på English). Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ «Gena Turgel, Holocaust survivor who cared for Anne Frank, dies at 95». Washington Post (på English). 15. juni 2018. ISSN 0190-8286. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ Alderman, Geoffrey (12. oktober 2008). «The Rev Leslie Hardman». The Guardian (på English). ISSN 0261-3077. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ Lewis, Jonathan M. (2021). «“If all of the sky were paper”: the Jewish chaplains at Bergen Belsen concentration camp. Part 1». Jewish Historical Studies. 53: 57–82. ISSN 0962-9696. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ crossref. «Chooser». chooser.crossref.org (på English). doi:10.2307/j.ctv1850j6h.10. Arkivert fra originalen 26. august 2023. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ «Gas chamber survivor found love». The Telegraph (på English). 26. januar 2005. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ «Britain honors eight Holocaust 'heroes' for saving Jewish lives». The Jerusalem Post | JPost.com (på English). 24. januar 2018. Besøkt 19. februar 2024.
- ↑ «MBEs S - Z» (på English). 30. desember 2000. Besøkt 19. februar 2024.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata