Geggen Mauno

Geggen Mauno

Geir Bjarne «Geggen» Mauno (1963–2017) var en viserocker fra Hammerfest. Med sine sanger på dialekt og sine mange albumutgivelser, var han en vesentlig artist og inspirator i sin hjemby, og samtidig en velkjent artist i resten av Finnmark. Han hadde også lyttere i andre deler av landet, selv om han stort sett turnerte i hjemfylket.

Historikk

Hammerfests første pønkeband (1979-1981)

I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallsrock og hadde da blant andre Bruce Springsteen og Rolling Stones som forbilder. I tillegg var han sterkt påvirket av 70-tallets punk- og new wavebølge i England, etter sommerferier i Brighton i 1978-79. Det påstås at det var Mauno som bragte pønken til Hammerfest, da han startet sitt første band og byens første pønkeband, trioen The Legs, i 1979. Mauno spilte gitar her, på enkleste vis, men utmerket seg mest som en utagerende og god vokalist.

Radio Lux og Norzink (1981-1983)

Maunos aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en selvfinansiert singel som vokalist i det lokale popbandet Radiolux, som fikk mye oppmerksomhet i hjembyen. Singelen hadde som A-side Maunos egen låt "Oh What A Place". Radiolux holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Samtidig startet Mauno pønkebandet Norzink sammen med Fritz Rune Størdal. Her skrev og sang Mauno norske tekster, mens Størdal lagde musikken. Bandet ble utvidet med brødrene Rune og Roger Wahl for å kunne opptre. De spilte inn flere kassetter som ikke ble offisielt utgitt, men ble spredd via kopiering i hjembyen.

Geggen & The Crew (1983-1989)

Maunos første band under eget navn var Geggen & The Crew, som ble startet i 1983. Besetningen besto av Mauno på vokal og gitar, Snorre R. Iversen på gitar, Trond Egil Nilsen på bass og Tommy Kristoffersen på trommer. Bandet holdt det gående fram til 1989 og ble en viktig periode i Maunos utvikling – ikke minst som låtskriver.

I starten var det engelske tekster som gjaldt. Det var naturlig for et band som hentet mye av inspirasjonen sin fra engelskspråklig rock, blues og amerikansk musikk. Men etter hvert begynte Mauno å snakke om at han ønsket å skrive og synge på norsk. Det var ikke nødvendigvis et opplagt valg på den tiden, og innebar også at bandet måtte finne et uttrykk som fungerte på en helt annen måte enn med engelske tekster. Resten av bandet var imidlertid ganske raskt med på ideen. Det skulle vise seg å bli et viktig veiskille.

Da Mauno begynte å skrive på norsk, skjedde det noe med låtene. Språket kom nærmere både ham selv og menneskene han skrev om, og historiene fikk en annen umiddelbarhet. Det ble lettere å fortelle om steder, mennesker, forhold og opplevelser fra en virkelighet publikum kjente igjen. Og responsen lot ikke vente på seg. De norske låtene ble godt mottatt når bandet spilte dem live, og det ble tydelig at Mauno hadde funnet en form og en stemme som traff.

På mange måter kan derfor årene med Geggen & The Crew regnes som Maunos gjennombrudd som norskspråklig låtskriver. Det var her mye av det som senere skulle kjennetegne sangene hans begynte å finne sin form – gjennom et arbeidende band, foran et publikum, lenge før låtene havnet på plate. Flere av sangene Mauno skrev i denne perioden levde videre, og ble senere hentet fram igjen og utgitt på hans egne album.

Slik ble Geggen & The Crew mer enn bare Maunos første band under eget navn. Det ble et musikalsk verksted – stedet hvor han begynte å finne sitt eget språk som låtskriver. Selv om bandet aldri etterlot seg et eget album, satte perioden tydelige spor i musikken han skulle lage i årene som fulgte.

Geggen & Samlebandet (1988-1996)

Våren 1987 ga Mauno ut den selvproduserte kassetten Trangt & Jævli!, spilt inn hjemme på en flerspors kassettopptaker og utgitt i kun 100 eksemplarer. Dette var formelt hans første albumutgivelse, selv om han selv senere ikke betraktet den som et «ordentlig» album. I årene som fulgte spilte Mauno med ulike konstellasjoner av lokale musikere under navnet Geggen & Samlebandet. Det var aldri et fast band i tradisjonell forstand, men fungerte først og fremst som en ramme rundt Maunos egne låter og konserter.

I 1988 øvde en av disse besetningene inn en rekke av låtene hans til en planlagt konsert. Da konserten ble avlyst, oppsto i stedet ideen om å bruke det innøvde materialet til å lage en plate. Låtene ble spilt inn i et nyetablert hjemmestudio, og resultatet ble albumet Fabrikken, utgitt på vinyl i oktober 1988. Fabrikken ble et naturlig neste steg etter de tidlige kassettopptakene og årene med Geggen & The Crew. Her fikk Maunos norskspråklige låtskriving for alvor plass på plate, og albumet markerte starten på en mer etablert periode som soloartist. Navnet Geggen & Samlebandet ble brukt i forskjellige sammenhenger fram til midten av 1990-tallet, med skiftende besetninger rundt Mauno.

Utgivelser

• Trangt & Jævli! (MC, 1987)
• Geggen & Samlebandet: Fabrikken (LP, 1988)
• Geggen & Samlebandet: Høst (MC, 1992)
• Gammelgutta (MC, 1992)
• Svarte natta (CD, 1993)
• Geggen Mauno Band, Synd (CD, 1999)
• Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (CD, 2003)
• Ensom ulv (CD, 2005)
• Kvinner og Menn (CD, 2009)
• 9650 (CD, 2014)

Referanser

Autoritetsdata