Galle
Galle er en gulgrønn kroppsvæske som produseres i leveren og skilles ut gjennom gallegangene til tolvfingertarmen. Væsken har en dobbel funksjon: Den bidrar til å skille ut avfallsstoffer fra kroppen og hjelper med fordøyelsen, særlig av fett.[1]
Produksjon og utskillelse
Mennesker produserer omtrent én liter galle i døgnet. Den lages hele tiden i leverceller og transporteres gjennom små galleganger til galleblæren. Her blir den lagret og gjort mer konsentrert. Når mat kommer ned i tolvfingertarmen, skilles hormonet cholecystokinin ut. Dette får galleblæren til å trekke seg sammen og sende galle videre til tarmen.[2]
Sammensetning
Galle er en basisk væske som består av vann, gallesyrer, kolesterol, lecitin, bilirubin og andre avfallsstoffer.[1]
Gallesyrene lages i leveren fra kolesterol og gjøres mer vannløselige ved at de bindes til aminosyrene taurin eller glycin. I tarmen blir de delvis omdannet til sekundære gallesyrer, som så tas opp igjen og sendes tilbake til leveren via portvenen. Denne resirkuleringen kalles det enterohepatiske kretsløpet.[3]
Galdepigmenter
Det viktigste fargestoffet i galle er bilirubin, som dannes når røde blodceller brytes ned. I leveren blir bilirubin gjort vannløselig og ført inn i gallen, noe som gir væsken en gul farge. I tarmen brytes en del av dette ned til pigmentet sterkobilin, som er brunt og gir avføring sin typiske farge.[4]
Hvis galle ikke slipper ut i tarmen, blir avføringen lys eller helt blek (acholisk). Samtidig kan huden få en gul farge (gulsott) fordi bilirubin hoper seg opp i blodet, og urinen kan bli mørk.[5]
Funksjoner
Galdesyrene er nødvendige for fordøyelsen og opptaket av fett i tarmen. De virker på tre måter:
- De deler opp fett til små dråper (emulsjon), slik at fordøyelsesenzymene får en større flate å jobbe på.[1]
- De gjør enzymet lipase fra bukspyttkjertelen mer effektivt, slik at fett brytes ned til glyserol, monoglyserider og fettsyrer.[6]
- De danner miceller, små løselige partikler som frakter de nedbrutte fettsyrene fram til tarmcellene, slik at de kan tas opp.[3]
Dersom galle ikke produseres eller skilles ut som normalt, svekkes opptaket av fett og av de fettløselige vitaminene A, D, E og K. Dette kan føre til underernæring, vitaminmangel og diaré.[7]
Gallestein
Gallestein dannes når balansen mellom kolesterol, gallesyrer og lecitin blir forstyrret. Da kan stoffer krystallisere seg og lage harde steiner i galleblæren. Steinene kan blokkere gallegangene og gi kraftige smerter, betennelse i galleblæren eller bukspyttkjertelbetennelse.[8]
Kliniske tilstander
Ulike sykdommer kan påvirke galle og gallegangene:
- Kolestase – redusert eller blokkert galleflyt.[9]
- Primær biliær kolangitt – en autoimmun sykdom som ødelegger små galleganger.[10]
- Primær skleroserende kolangitt – betennelse og arrdannelse i gallegangene.[11]
- Gilberts syndrom – en arvelig tilstand som gir periodisk gulsott fordi leveren har nedsatt evne til å behandle bilirubin.[12]
Historie og etymologi
I antikkens greske medisin ble galle regnet som en av de fire grunnleggende kroppsvæskene i humoralpatologi. Sykdom ble forklart som ubalanse mellom blod, slim, gul galle og svart galle, og væskene ble også knyttet til temperament og personlighet: «Kolerisk» (av gresk kole, «galle, gul galle») beskriver et hissig temperament,[13] mens «melankoli» (av gresk melanchole, «svart galle») betegner nedstemthet.[14][15]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 «Galle». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Galleblære og galleveier». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ 3,0 3,1 «Gallesyrer». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Bilirubin». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Gulsott». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Lipase». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Vitaminmangel». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Gallestein». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Kolestase». Helsebiblioteket. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Primær biliær kolangitt». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Primær skleroserende kolangitt». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Gilberts syndrom». Norsk Helseinformatikk (NHI). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «kolerisk». Store norske leksikon (på norsk). 22. februar 2025. Besøkt 19. august 2025.
- ↑ Skålevåg, Svein Atle (24. februar 2025). «melankoli». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 19. august 2025.
- ↑ «Humoralpatologi». Store norske leksikon. Besøkt 19. august 2025.