GISAID

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grunnleggeren Peter Bogner og statssekretær Robert Kloos (t.h.)
(Bundesministerium für Ernährung und Landwirtschaft, Berlin, april 2010)
GISAID NGS Workshop i Paris 2015. Gruppefoto av deltagerne i en todagers workshop om «next generation sequencing» (NGS)

GISAID (Global Initiative on Sharing Avian Influenza Data) er et globalt vitenskapsinitiativ igangsatt i 2008 for å gi åpen adgang til data om influensavirus[1] og koronavirus, og dermed også det som skulle forårsake covid-19.[2][3]

Den 10. januar 2020 ble den første komplette genomsekvens av SARS-CoV-2 gjort tilgjengelig på GISAID, og likeså utviklingen av de første vaksiner og de tester som ble brukt til å diagnostisere for virus. [4][5]

GISAID betraktes som et verktøy til spredning av data om utbrudd, ikke minst under H1N1-pandemien i 2009[6], H7N9-pandemien i 2013[7][8] og koronaviruspandemien av 2019 og fremover.[9][10]

GISAIDs bidrag til verdens helse ble i 2017 anerkjent av helseministrene fra G20-landene.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. Shu, Yuelong; McCauley, John (30. mars 2017). «GISAID: Global initiative on sharing all influenza data – from vision to reality». Eurosurveillance. ISSN 1025-496X. PMC 5388101Åpent tilgjengelig. PMID 28382917. doi:10.2807/1560-7917.ES.2017.22.13.30494. Besøkt 31. januar 2021. 
  2. Swaminathan, Soumya (2020). «The WHO’s chief scientist on a year of loss and learning». Nature (på English). s. 583–585. doi:10.1038/d41586-020-03556-y. Besøkt 31. januar 2021. 
  3. Korber, Bette; Fischer, Will M.; Gnanakaran, Sandrasegaram; Yoon, Hyejin; Theiler, James; Abfalterer, Werner (20. august 2020). «Tracking Changes in SARS-CoV-2 Spike: Evidence that D614G Increases Infectivity of the COVID-19 Virus». Cell (på engelsk). s. 812–827.e19. ISSN 0092-8674. PMID 32697968. doi:10.1016/j.cell.2020.06.043. Besøkt 31. januar 2021. 
  4. Polack, Fernando P.; Thomas, Stephen J.; Kitchin, Nicholas; Absalon, Judith; Gurtman, Alejandra; Lockhart, Stephen (31. desember 2020). «Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine». New England Journal of Medicine. s. 2603–2615. ISSN 0028-4793. PMC 7745181Åpent tilgjengelig. PMID 33301246. doi:10.1056/NEJMoa2034577. Besøkt 31. januar 2021. 
  5. Bohn, Mary Kathryn; Mancini, Nicasio; Loh, Tze Ping; Wang, Cheng-Bin; Grimmler, Matthias; Gramegna, Maurizio (7. oktober 2020). «IFCC Interim Guidelines on Molecular Testing of SARS-CoV-2 Infection». Clinical Chemistry and Laboratory Medicine (CCLM) (på English). s. 1993–2000. ISSN 1437-4331. doi:10.1515/cclm-2020-1412. Arkivert fra originalen 14. februar 2021. Besøkt 31. januar 2021. 
  6. Lisa Schnirring (25. juni 2009). «Pandemic reveals strengths of new flu database». CIDRAP (på English). Besøkt 31. januar 2021. 
  7. «The fight against bird flu». Nature News (på English). 25. april 2013. s. 397. doi:10.1038/496397a. Besøkt 31. januar 2021. 
  8. «CDC Races to Create a Vaccine for China's Latest Bird Flu Strain». Bloomberg.com (på English). 10. april 2013. Besøkt 31. januar 2021. 
  9. Prasad, R. (19. januar 2020). «What is the source of the new SARS-like disease reported in China?». The Hindu (på English). ISSN 0971-751X. Besøkt 31. januar 2021. 
  10. «With genetic details, Hong Kong to rush new test for Wuhan virus». South China Morning Post (på English). 12. januar 2020. Besøkt 31. januar 2021. 
  11. G20 (20. desember 2017). «Berlin Declaration of the G20 Health Ministers» (PDF). German Ministry of Health. Besøkt 22. desember 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Autoritetsdata