Frithjof Hjalmar Reppen
| Frithjof Hjalmar Reppen |
|---|
Frithjof Hjalmar Reppen (født 1. november 1893 i Istanbul, død 5. april 1945 ved Wien) var en norsk arkitekt og motstandsmann.[1]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Frithjof Hjalmar Reppen var sønn av skipsmegler og senere konsul Theodor Richard Reppen (1863–1931) og Sofie Regine Johansen (1863–1940). Faren og farfaren Carl Johan Reppen (1823–1904) drev skipsmeglerforretning i Konstantinopel. Etter examen artium ved Deutsche Oberrealschule i Konstantinopel 1913, studerte han ved den tekniske høyskolen i Darmstadt 1913–1917 og ved Norges tekniske høgskole i Trondheim 1917–1919.[2]
Arkitekt
[rediger | rediger kilde]Derpå jobbet han 1920–1921 hos arkitekt Henry Fearnley Coll (1877–1954) i Oslo før han 1921–1924 var arkitekt hos Medicinalvesenets byggekontor. På denne tiden var han også ved Det norske Arkitektakademi i Oslo 1923–1925 der blant andre Herman Munthe-Kaas (1890–1977) underviste. Han leverte ingen diplomoppgave her, men hans studentutkast av 1924 til Nobelinstituttet vakte oppsikt.[3]
Etter ett år hos Hans Backer Fürst (1877–1945) drev han fra 1925 til 1941 egen praksis i Oslo. Sammen med blant andre sin tidligere lærer Herman Munthe-Kaas (1890–1977) gjestet han den 2. Congrès International d'Architecture Moderne (CIAM) i Frankfurt med tema Die wohnung fur das existensminumum i 1929. Hans boligblokker i Professor Dahls gate 31–33 på Briskeby fra 1930 var et av «landets fineste boliganlegg fra den tidlige funksjonalismen».[4]
«Seldom has a Norwegian private housing attained a quality to match Reppen's simple solution»
Christian Norberg-Schultz i boka Modern Norwegian Architecture fra 1986[3]
Eget hus bygde han seg i 1927. Han giftet seg i 1930 med Liv Morterud (1896–1982) fra Moss,[5] de fikk ett barn. Etter at faren døde i 1931 overtok han farens firma «Theo. Reppen» i hjembyen og rakk ikke så mange arkitektprosjekt. Bortsett fra funkisblokka er han husket for Sørensen og Balchens kontor og bilservice-anlegg i Middelthuns gate (Oslo) 21–25 fra 1938.[6]
Motstandsarbeid
[rediger | rediger kilde]Under den andre verdenskrig hadde han spredt illegale aviser som Jøssingposten og ble arrestert i 1941. Etter å ha sittet i fengsel på Grini fangeleir fra 1941 til 1943 ble han sendt til fangeleirer i Tyskland. Han endte livet under en fangemarsj ved Wien.[7]
Omtaler
[rediger | rediger kilde]- Bjarne Thinn Syvertsen, Frithjof Reppen i Byggekunst 1946, s. 1–2.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Frithjof Reppen i Norsk kunstnerleksikon fra 1986.
- ↑ Fra NTH-tiden kan en lese en omtale i Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919 av Georg Brochmann.
- ↑ 3,0 3,1 Christian Norberg-Schultz i Modern Norwegian Architecture fra 1986.
- ↑ Sitat fra Frithjof Hjalmar Reppen i Store norske leksikon.
- ↑ Konas dødsår er hentet fra gravferdsetaten i Oslo Arkivert 10. juni 2015 hos Wayback Machine.
- ↑ Arne Gunnarsjaa, Arkitekturleksikon fra 1999.
- ↑ En biografi over Frithjof er å finne i Våre falne