Friedrich Ludwig Weidig

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Friedrich Ludwig Weidig

Ludwig Friedrich Alexander Weidig (1791–1837) var en tysk evangelisk teolog, pedagog, publisist og turnpioner. I Hessen og Mittelrhein var han en hovedperson i Vormärz og pioner for revolusjonen i Tyskland i 1848. Han ble kjent for sin forlagsvirksomhet der han utga kritiske forfattere, som for eksempel Georg Büchner. Hans selvmord i fengselet fikk politiske konsekvenser, og mobiliserte også utenfor Hessens grenser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Weidig ble født som sønn av ridende forstmann Christian Ludwig Weidig og Wilhelmina Christina i Oberkleen, i dag en del av kommunen Langgöns i Landkreis Gießen.[1] Etter teologistudiet arbeidet han som lærer og rektor i Butzbach i Hessen. Her tok han opp ideene til turnfaderen Friedrich Ludwig Jahn og grunnla i 1814 en idrettsplass for turn.[2]

Han ble i samme tid medlem av en kritisk lese- og debattsirkel. Dermed kom han i 1818 i myndighetenes søkelys, som fant hans skoleundervisning opprørsk og demagogisk. Som representant for liberalismen håpte han på et forent Tyskland og oppfyllelse av de grunnleggende rettigheter i konstitusjonen. Han støttet etableringen av en ny forfatning i Hessen og organiseringen av Hambachfesten. Sammen med sin hustru Amalie støttet han den polske frihetskampen. Amalie Weidig spilte også en viktig rolle for ham i den tiden han satt fengslet.[2]

I 1833 traff han Georg Büchner og utga hans skrift Der hessische Landbote. Han vakte oppsikt i 1834 da han påsto at Jesus sto i opposisjon til samfunnets mektige. Et halvt år senere ble han arrestert for opposisjon mot øvrigheten og plassert i en klosterkaserne i Ober-Gleen i Vogelsbergkreis i Hessen. I mer enn to år ble han forhørt og mishandlet, selv om det eksisterte et forbud mot tortur i Hessen. I 1835 ble det gjennomførte en underskriftskampanje for å få satt ham fri, men den førte ikke frem. Til slutt tok Weidig sitt eget liv i fengselet. Selvmordet førte imidlertid til en mer enn ti år lang diskusjon om justisvesenet i Hessen.[2]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Byen Butzbach der Weidig arbeidet, fikk i 2011 tilnavnet Friederich-Ludwig-Weidig-Stadt.[3] I byen finnes Weidigschule Butzbach.[4]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. «Ehrengräber: Darmstadt». www.darmstadt.de. Besøkt 15. januar 2023. 
  2. 2,0 2,1 2,2 «Friedrich Ludwig Weidig». demokratie-geschichte.de (på English). Besøkt 15. januar 2023. 
  3. «Zusatzbezeichnungen zum Gemeindenamen» (PDF). Hessens innenriksdepartement. 2021. Besøkt 15. januar 2023. 
  4. sgrazioli. «Home». Homepage der Weidigschule Butzbach (på Deutsch). Besøkt 15. januar 2023. 
  5. «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
Autoritetsdata