Fredrik Selmer

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Selmer

Johan Fredrik Selmer (1876–1968) var en norsk bygningsingeniør og entreprenør. Etter studietid i Norge, studier og arbeid i Tyskland, og ett års arbeid i New York, returnerte han til Norge i 1906 og startet sitt eget entreprenørselskap, Ingeniør F. Selmer, i Kristiania (dagens Oslo).

Selmer var banebrytende i Norge ved bruk av armert betong, men han sørget også for at firmaet var drivende i mekanisering av anleggsvirksomhet. Selmer var daglig leder i firmaet inntil 1958 og drev det frem til å bli landets ledende entreprenørbedrift. Han fortsatte som styreleder inntil 1966.

Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig hadde firmaet Ingeniør F. Selmer under sin leder Fredrik Selmer et omfattende samarbeid med okkupasjonsmyndighetene. Parallellt med arbeid for de tyske okkupantene støttet både Fredrik Selmer, og flere av hans ansatte, motstandskampen på ulike måter. Etter krigen ble Selmer og hans entreprenørfirma etterforsket for økonomisk landssvik, men i 1948 ble saken henlagt av riksadvokaten.

Liv og virke

Læretid

Johan Fredrik Selmer ble født i Sunndal på Nordmøre i 1876 der hans far var stedets distriktslege. Han reiste til Trondhjem for å utdanne seg og avla eksamen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1896. Selmer ønsket imidlertid å studere faget videre og tok to semestere ved Technische Universität Dresden, hvor hans spesialfag var statikk. Fra en av sine professorer fikk han et tilbud om en stilling ved et stort konstruksjonsverksted, og der fikk han for første gang kjennskap til armert betong, i forbindelse med et fundamenteringsproblem. På den tiden var armert betong (eller jernbetong som det da ble omtalt som) kun benyttet av noen få firmaer i Frankrike.[1]

Johan Fredrik Selmer i uniform.

Etter tre år i konstruksjonsverkstedet begynte han i en stilling som statiker i Halle an der Saale, hvor det skulle bygges flere broer. I det arbeidet praktiserte og utvidet han sitt kjennskap til armert betong. Han flyttet etterhvert til Düsseldorf hvor han begynte i en entreprenørbedrift som hadde spesialisert seg på dette materialet. For å tilegne seg ytterligere kunnskap, reiste han til USA og arbeidet ett år i et konsulent- og entreprenørfirma i New York.[1]

Etablering av eget firma

I mai 1906 reiste Selmer tilbake til Norge for å starte for seg selv.[2]

Det var krevende for ham å etablere seg som entreprenør på den tiden. Armert betong for byggevirksomhet var tilnærmet ukjent, og i tillegg hadde Norge noen år før blitt utsatt for en økonomisk rystelse, det såkalte Kristianiakrakket i 1899, som blant annet førte til at byggevirksomheten hadde gått sterkt ned.

«Jeg husker at jeg overfor en av dem svarte - men det vil da gå oppover igjen. Hans svar lød: Det vil aldri gå oppover igjen i Norge.»

Fredrik Selmer gjengir samtale med en bekjent ved oppstarten i 1906[3]
Handelsbygningen ved Solli i Kristiana, oppført i årene 1918–1919, var en av de første større bygg som Selmers satte opp.[4]

En av de største utfordringer Selmer hadde ved etableringen av sitt entreprenørfirma, var at armert betong var så lite kjent at ingeniører og arkitekter ikke ville ha noe med den å gjøre. Blant annet ville brokontoret ved Norges statsbaner overhodet ikke anerkjenne begrepet. Det første oppdraget Selmer fikk for sitt nyetablerte firma var noen gulv og trapper ved Majorstuen skole. Der overhørte Selmer en samtale hvor en komité var på befaring og en av medlemmene uttalte følgende: «Den som har ansvaret for dette arbeidet, skulle vært hengt.»[3]

Det første større oppdraget Selmers firma fikk var for Nitedals Tændstikfabrik. På grunn av brannfaren hadde bedriften behov for brannsikre konstruksjoner da fabrikken skulle utvides.[3] Selmers entreprenørfirma fikk oppdraget, til den for datidens høye pris av 10 225,02 kroner. Selmer fikk der en utfordring han ikke hadde regnet med: Bygningsvesenet kunne ikke gi byggetillatelse, fordi ingen visste hvordan man skulle beregne styrken på en konstruksjon i armert betong. Saken løste seg ved at Selmer tok på seg risikoen ved å bygge, mot at det i etterkant ble gjennomført en prøvebelastning.[5]

Under arbeidet for Nitedals Tændstikfabrik fikk Selmer en henvendelse fra The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. (senere Borregaard), hvor de ba om tilbud på en kullsilo bygget i armert betong. Firmaet fikk kontrakten, og det ledet til et mangeårig samarbeid. Noe etter fikk Selmers firma kontrakt på et nybygg for Norges Bank i Kristiansund, Fredrik Selmers barndoms- og ungdoms by.[5]

Gjennomslag for armert betong

Bybroen i Drammen, bygget i armert betong og åpnet i 1936, stengt i 2022 for riving.
Foto: Peulle

De første årene etter etableringen av sitt entreprenørfirma var Selmer eier, leder, bokholder og visergutt med sykkel. Virksomheten økte og kontorene i Pilestredet ble snart for små, Selmer kjøpte derfor Hausmannsgate 34 (nåværende Hausmania) i 1912. Der hadde bedriften hovedkontor til 1977.[6]

Etter gradvis ekspansjon var Fredrik Selmers entreprenørfirma i 1925 vel etablert og anerkjent, med totalt 280 arbeidere, 20 formenn og andre funksjonærer, og med en årlig omsetning på 3,5 millioner kroner. Høsten 1929 omdannet Selmer firmaet fra å være privat til et aksjeselskap med navnet Ingeniør F. Selmer A/S og en kapital på 800 000 kroner. Selmer ble både daglig leder og styreformann i aksjeselskapet.[7]

Etterhvert som bygging i armert betong ble mer kjent ble det også tatt i bruk på flere områder. Bybroen i Drammen (1936–2022) var opprinnelig planlagt bygget i stål, men sammen med arkitektene Gudolf Blakstad (1893–1985) og Herman Munthe-Kaas (1890–1977) la Selmer inn et forslag om en bro i armert betong. Byggesummen for en bro i armert betong var på rundt 1,8 millioner kroner, vesentlig rimeligere enn om man hadde bygget en stålbro. Den nye bybroen i Drammen var det endelige gjennombruddet i Norge for bruk av armert betong i broer.[7]

Folketeaterbygningen, hvor Selmers firma var ansvarlig for grunnarbeider og blant de første prosjektene hvor det ble brukt stålpeler.
Foto: Imbecillsallad

Selmer var tidlig ute med bruk av armert betong i kaikonstruksjoner. Han var en pioner i Norge ved bruk av stålpeler, i stedet for betongpeler, som inntil da hadde vært brukt for fundamentering av byggverk. Blant de første bygningene hvor Selmer brukte stålpeler var Folketeaterbygningen i Oslo, hvor Ingeniør F. Selmer utførte arbeid i årene 1932–1933.[8]

I de første årene han drev sitt entreprenørfirma ble mye av arbeidet utført manuelt. Etterhvert konstruerte Selmer selv ulike typer utstyr for å lette arbeidet, som ulike apparater for arbeid med kaier, og i 1925 fikk firmaet en dampdrevet gravemaskin som trolig var den første i landet.[9] Mot slutten av 1920-årene ble det et vendepunkt for hvordan man bygget i Norge, det ble en stadig økning i bruk av ulike maskiner. Selmers firma var i spissen med å erstatte manuelt arbeid med maskiner, og hvor det ikke var passende maskiner tilgjengelig, så fortsatte Selmer med å konstruere maskiner selv.[10]

T-banen i Oslo: Et særlig krevende prosjekt

Bilde fra arbeidet med Valkyrien stasjon.

Kristiania hadde kollektivtrafikk i form av hestetrukket trikk fra 1875. Etter første verdenskrig begynte utbygging av det som først ble kjent som undergrunnsbanen mellom Majorstuen og Nasjonalteateret, i dag en del av T-banen i Oslo. Arbeidet med utgraving begynte i 1912, men stoppet to år etter på grunn av setningsskader på bygg og politisk uenighet om plassering av stasjonen ved Nasjonalteateret.[11]

Selmers firma fikk oppdraget med å grave ut tunnelen mellom Sorgenfrigaten og Portalen (Majorstuen), som omfattet stasjonene ved Valkyrie plass og Majorstuen. Den delen av prosjektet som Selmers firma hadde fått, ble karakterisert som et av de vanskeligste på hele tunnelanlegget, og grunnforholdene var meget dårlige. Tunnelen skulle blant annet gå under Valkyriegata 2, en murgård fundamentert på leire. Arbeidet var en stor utfordring for firmaet, og Fredrik Selmers løsning for å sikre mot utgliding av masse, med etterfølgende setningsskader på bygninger, viste hans store tekniske innsikt. Selmers firma tok i bruk den selvkonstruerte dampdrevne gravemaskinen. I tillegg til manuelt arbeid av opptil 170 mann og 40 vognmenn med hest og kjerre for å frakte vekk masse som ble tatt ut.[11]

Signalbygg

Frammuseet på Bygdøy, satt opp av Selmers firma i 1934.
Foto: Philip Gabrielsen

I årene etter første verdenskrig arbeidet Selmers firma med en rekke bygg i Oslo som senere har bidratt til å prege bybildet. Det første var Handelsbygningen ved Solli plass, hvor Selmers firma skulle utføre grunnarbeider og alle betongarbeidene. De fem etasjene i bygget ble støpt fortløpende på kun 33 dager, inklusive søndager. Det var mye raskere enn hva som var vanlig på den tiden og vakte oppsikt, i en av byens aviser skrev man om «amerikansk fart».[12]

Selmers firma fikk også oppdraget med å bygge Skansen restaurant (1927–1970), Norges første større funksjonalistiske byggverk. I 1929 bygget Selmer og hans kolleger både Horngården, det første høyhus i Oslo sentrum og Ekebergrestauranten. I 1932 sto Selmers entreprenørfirma for et tilbygg for Hotel Continental i Oslo sentrum, mens Odd Fellow-gården ble bygget i 1934. Samme år ble bygget som skulle romme polarskipet «Fram» på Bygdøy satt opp. Fartøyet ble først trukket på land over en provisorisk slipp, deretter ble Frammuseet reist over fartøyet.[12]

Okkupasjon, kollaborasjon og motstand

Fornebu lufthavn, april 1940, med fly fra tyske Luftwaffe.

Mot slutten av 1930-årene hadde Selmers entreprenørfirma, ved siden av Høyer-Ellefsen, vokst til det største i Norge. Ingeniør F. Selmer hadde en omsetning i 1939 på nesten 12 millioner kroner og over 1000 ansatte.[13] Kort etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 ble Selmer, som selskapets direktør, oppringt av kommandanten på Fornebu flyplass, med ordre om å melde seg dagen etter. Selmers firma ble pålagt å bygge en trekai, og den skulle være fullført senest i løpet av 14 dager.[14] Etter arbeidet på Fornebu var ferdigstilt ble Selmer igjen kontaktet av okkupasjonsmyndighetene og pålagt å bygge rullebaner og flyhangarer i betong på Gardermoen flystasjon. Dersom Selmer nektet ville tyskerne overlate firmaets maskinutstyr og ansatte til et annet norsk firma som da ville utføre arbeidet. Selmer aksepterte å utføre arbeidet, og på det meste hadde firmaet 1470 mann i arbeid med rullebaner og hangarer for tyske fly på Gardermoen.[15]

Mot slutten av 1940 presenterte de tyske okkupasjonsmyndighetene planer for kraftutbygging, og etter å ha nektet å delta i utvidelsen av Glomfjord kraftverk tok Selmer motvillig på seg arbeid på Aura kraftverk, da man anså at det ville ta en del år før det hele var ferdig. Sommeren 1940 ble Selmer presset til å bygge enda en flyhangar, denne gangen på Bardufoss flystasjon, den skulle være ferdig september 1940, men var først klar for bruk vinteren 1941. De tyske okkupasjonsmyndighetene forsøkte en rekke ganger å få Selmers firma til å bruke krigsfanger som arbeidskraft, men det lyktes å forhindre dette. Allerede i 1938 hadde firmaet begynt på Kongsfjord kraftverk, men man lyktes å forsinke fremdriften på dette anlegget så det ikke var ferdigstilt innen tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms vinteren 1944/1945.[16]

Ifølge forfatteren Øyvind Steen sto Fredrik Selmer allerede fra krigens første dag for klar motstand overfor den tyske okkupasjonen av Norge, og Steen anser at det bidro til at mange av firmaets ansatte etterhvert ble med i illegalt arbeid. Høsten 1941 fikk Selmer besøk av høyesterettsadvokat Herman Foss Reimers (1874–1961). Reimers ba om støtte til sjømannshjelpen, for å hjelpe vanskeligstilte sjømannsfamilier. Selmer var velvillig og Reimers ble en av Selmers viktigste illegale kontakter resten av okkupasjonstiden. I juni 1945 fikk Selmer et takkebrev fra Reimers hvor det blant annet sto følgende: «Senere har jeg arbeidet med finansiering av en rekke illegale aksjoner, og jeg tror ikke det er nogen av disse aksjoner, i hvilke jeg ikke har søkt Deres hjelp.»[17] Ifølge Steen ga Selmer rundt 1,7 millioner kroner i datidens pengeverdi til forskjellige illegale formål. Flere av Selmers nærmeste medarbeidere, særlig overingeniør Ludvig Overdale, var aktive i motstandsarbeid. Blant annet var Overdale tilknyttet Sivorg i Bærum. Flere av Selmers medarbeidere ble arrestert av de tyske okkupantene og satt på Grini fangeleir, eller de ble sendt til Tyskland.[18]

Fred, offentlig forvaltning og granskning

Fredrik Selmer i 1956.

Firmaet Ingeniør F. Selmer A/S' ledelse, og spesielt Fredrik Selmer, fikk noen krevende år etter frigjøringen av Norge. Forholdet til den tyske okkupasjonsmakten ble undersøkt av myndighetene i forbindelse med det norske landssvikoppgjøret for økonomisk landssvik, og firmaet ble satt under offentlig forvaltning mens granskningen pågikk. Forklaringer ble opptatt og en mengde forhold måtte dokumenteres. Det var en stor påkjenning for de involverte, og det føltes urettferdig for dem som anså at de hadde motarbeidet den tyske okkupasjonen. Saksbehandlingen dro ut, og først i august 1948 ble den offentlige forvaltningen av firmaet avsluttet. I november 1948 ble så etterforskningen mot firmaet og Selmer selv henlagt av riksadvokaten.[19] Påtalemyndigheten hevdet at deler av firmaets virksomhet hadde vært «klart utilbørlig», men samtidig var de formildende omstendighetene mange.[20]

Prosjekter utenfor Norge

Kart over utbygging av kraftverk og vanningssystemer i Snowy Mountains, Guthega-prosjektet nede til venstre i kartskissen.

Fredrik Selmer var fra unge år vant med å arbeide utenfor Norge, og de oppdrag hans firma fikk for The Kellner-Partington Paper Pulp Co. Ltd. i Sarpsborg åpnet for tilsvarende arbeid i utlandet, først i 1924 ved bygging av et syretårn i Hallein i Østerrike, hvor Borregaards eierselskap hadde fabrikker. I 1926 fikk Selmers entreprenørselskap et tilsvarende oppdrag i Tallinn i Estland, for bygging av syretårn og tilhørende anlegg.[21]

Etter andre verdenskrig fikk hans firma, Ingeniør F. Selmer, et større oppdrag for kraftutbygging i Australia, hvor både kraftstasjon og tilhørende tunnel ble bygget. Byggesummen ble kalkulert til rundt 100 millioner norske kroner og anlegget skulle være klart etter 33 måneder. Over 250 norske arbeidere og ingeniører reiste til Australia høsten 1951 for å delta i prosjektet, med den 75 år gamle Fredrik Selmer i spissen. Totalt tilbrakte Fredrik Selmer rundt halvannet år i Australia for å følge opp prosjektet. Arbeidet som Selmers firma hadde fått – Guthega kraftstasjon – var første del av et større kraft- og vanningsprosjekt i fjellkjeden Snowy Mountains, sørøst i delstaten New South Wales. Myndighetene i Norge så positivt på at Ingeniør F. Selmer tok på seg oppdraget, da det ga Norge rundt 10–15 millioner kroner i valutainntekter.[22]

Fredrik Selmer trakk seg i 1958 tilbake fra den daglige driften av selskapet han hadde etablert i 1906, men fortsatte som styreformann i bedriften frem til 1966.[23]

Ettermæle

I Oslo er en vei på Helsfyr i bydel Gamle Oslo oppkalt etter ham, den fikk navnet Fredrik Selmers vei i 1982. Navnet hans levde også videre i mange år ved firmaet han startet. Det ble videreført gjennom flere fusjoner med andre firmaer, frem til år 2000, hvor Selmer Skanska AS ble den norske delen av det store svenske selskapet Skanska. I 2004 ble navnet endret til Skanska Norge AS, og ved det forsvant Fredrik Selmers etternavn fra entreprenørfirmaet han startet i 1906.[24]

Arbeider (utvalg)

Horngården på Egertorvet i Oslo, byens første høyhus i sentrum.

Priser og utmerkelser

Se også

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 Steen 1981, s. 6
  2. ↑ Steen 1981, s. 6
  3. ↑ 3,0 3,1 3,2 Steen 1981, s. 7
  4. ↑ Steen 1981, s. 9
  5. ↑ 5,0 5,1 Steen 1981, s. 8
  6. ↑ Steen 1981, s. 13
  7. ↑ 7,0 7,1 Steen 1981, s. 14, 40, 45–47
  8. ↑ Steen 1981, s. 15
  9. ↑ Steen 1981, s. 16, 21
  10. ↑ Steen 1981, s. 22
  11. ↑ 11,0 11,1 Steen 1981, s. 30–32, 37
  12. ↑ 12,0 12,1 Steen 1981, s. 24
  13. ↑ Steen 1981, s. 29
  14. ↑ Steen 1981, s. 55
  15. ↑ Steen 1981, s. 56, 61
  16. ↑ Steen 1981, s. 62–63
  17. ↑ Steen 1981, s. 64
  18. ↑ Steen 1981, s. 73–76
  19. ↑ Steen 1981, s. 83
  20. ↑ Jon Skeie. «Fredrik Selmer». Store norske leksikon. Besøkt 25. desember 2025. «Påtalemyndigheten mente at deler av firmaets virksomhet under krigen hadde vært «klart utilbørlig», men samtidig var de formildende omstendighetene mange. Det hadde vært et sterkt press både på Selmer personlig og mot selskapet, arbeidet var blitt forhalt og sabotert, og firmaet hadde ytt både det sivile og militære motstandsarbeidet betydelig praktisk og økonomisk støtte.» 
  21. ↑ Steen 1981, s. 23
  22. ↑ Steen 1981, s. 84–98
  23. ↑ Jon Skeie. «Fredrik Selmer». Store norske leksikon. Besøkt 26. desember 2025. «Fredrik Selmer ledet virksomheten til han trakk seg tilbake fra den daglige driften 1958 og som styreformann 1966.» 
  24. ↑ «Skanska Norges historie». Skanska Norge AS. 2026. Besøkt 31. mai 2026. «Selmer-Sande Entreprenør etableres I 1983 kjøpte Ing. F. Selmer opp firmaet Furuholmen, som ble etablert i 1930. Disse to selskapene fusjonerte i 1985 og selskapet Selmer Furuholmen så dagens lys. Bare to år senere, i 1987 fisjonerte Selmer Furuholmen til ti selvstendige entreprenørfirmaer under paraplyen til konsernselskapet, og fikk navnet Selmer-Sande Entreprenør AS. Selmer Skanska AS I 1989 kjøpte Skanska AB 1/3 av aksjene i Selmer-Sande Entreprenør. Året etter skiftet de navn til Selmer AS. I 1995 ble Selmer ASA børsnotert, og selskapet gjorde en rekke oppkjøp de neste årene. I 2000 tok Skanska AB over Selmer ASA, og selskapet skiftet navn til Selmer Skanska AS. Skanska Norge AS I 2004 skiftet selskapet navn, og Skanska Norge AS så dagens lys.» 
  25. ↑ Steen 1981, s. 53
  26. ↑ «Tildelinger av ordener og medaljer». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 7. desember 2025. 

Kilder

  • Øyvind Steen, I første rekke : Ingeniør F. Selmer A/S 1906-1981, Oslo 1981, (E-bok fra NB)
  • Øyvind Steen, Byggende krefter : Entreprenørenes landssammenslutning 1910-1985, Oslo 1985, (E-bok fra NB)
  • Per Helge Pedersen, Øyvind Steen, Skaperevne og initiativ : byggenæringen i 100 år : 1905-2005, Oslo 2005, (E-bok fra NB)
Autoritetsdata

Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Fredrik_Selmer&oldid=302700»