Fredrik Odfjell
| Fredrik Odfjell |
|---|
Ole Fredrik Odfjell (1878–1950) var en norsk skipsfører, skipsreder og forfatter.
Liv og virke
Bakgrunn
Fredrik Odfjell var sønn av skipsfører Berent Daniel Olsen (1849–1912) og Anna Severine Tønnesen (1857–1916). Han var bror av skipsreder Abraham Odfjell (1881–1960) og sammen grunnla de Rederiet Odfjell i 1915.
Karriere
Fredrik Odfjell dro til sjøs som 17-åring og tok skipsførereksamen i 1900. Han seilte fram til 1913. I 1925 satt han i styret for Gamlehaugen, den offisielle kongeboligen i Bergen.
Sammen med brødrene Abraham og Andreas bidro han økonomisk til byggingen av Storetveit kirke i 1928–30.[1]
Fredrik Odfjell var president i Norges Rederiforbund 1933–1936.[2] I 1936 ga han ut en selvbiografi på Gyldendal.[3] Han skrev senere også en fagbok om økonomi og politikk. I 1937 satt han i komiteen for belgiske marinemaleres utstilling, som stod for en utstilling i Bergens Kunstforening i januar 1937. Han var fra 1931 til 1949 visepresident i International Shipping Federation, en internasjonal arbeidsgiverorganisasjon for skipsfart, og president i skipseierforeningen Baltic and International Maritime Conference 1938–1949.
Etter krigsutbruddet i 1939 var internasjonal handel i vanskeligheter. Fredrik Odfjell dro til London høsten 1939 som medlem av Urbye-delegasjonen, som uten hell forsøkte å etablere en norsk-britisk handels- og skipsfartsavtale. Etter at Norge ble okkupert i 1940 ble Norges Rederforbund nazifisert. Odfjell gikk inn i forbundets illegale ledelse.[4] I 1943 bidro han i komiteen som skulle forberede erstatningsoppgjøret etter krigen. Deres innstilling var ferdig i 1944.
Mot slutten av andre verdenskrig ble Odfjell fraktet med ubåtjageren KNM «Hitra» fra et sted i Nordhordland, via Hans Helles hemmelige fluktrute, og over til England.[5][6] De allierte besluttet i 1944 at inntil seks måneder etter krigens slutt skulle skipsflåten være kontrollert av United Maritime Authority (UMA) fra London og Washington. Etter flukten ble Odfjell norsk representant i UMA i Washington.
Rederiet Odfjell led store tap under andre verdenskrig.[4] Tre av Odfjells syv skip forliste, og fire ble kontrollert av Nortraship. Rederiets tonnasje ble gjennoppbygget og var i 1949 større enn før krigsutbruddet.[4]
Fredrik Odfjell var i seks år ordfører i Fana. I 1950 ble han utnevnt til kommandør av den belgiske Leopoldsordenen for sitt bidrag til den maritime forbindelse mellom Norge, Belgia og Kongo.[7] Han var også æresborger av New York, innehaver av St. Olavs Orden og kommandør av 2. klasse av Dannebrogordenen og av Vasaorden.[2]
Bibliografi
- Odfjell, Fr. (1936). Vi går ombord: hvad der hendte mig til sjøs. Oslo: Gyldendal.
- Fr. Odfjell (1936). Behovet for mellemfolkelig samarbeide i sjøfarten : oppgaver og resultater. Oslo. [Bilag til "Norsk styrmandsblad" nr. 10, 1936. 15 sider]
- Odfjell, Fr. (1940). Veien vi vandrer: en forretningsmanns syn på sosial-økonomiske og sosial-politiske spørsmål. Oslo: Gyldendal.
Referanser
- ↑ Hans-Emil Lidén. Storetveit kirke i Norges Kirker.
- ↑ 2,0 2,1 VG, 22. september 1950, side 4. (Atekst: Skipsreder Odfjell død)
- ↑ Bibsys: (no) Behovet for mellemfolkelig samarbeide i sjøfarten : oppgaver og resultater
- ↑ 4,0 4,1 4,2 Thowsen, Atle (12. august 2025). «Fr. Odfjell». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 15. desember 2025.
- ↑ Hans A. Helle (1976). «En liten beretning fra krigens dager». Nasjonalbiblioteket - www.nb.no. s. 71. Besøkt 1. juni 2020.
- ↑ NTBtekst, 21. desember 1986. (Atekst: Gammel redergjeld oppgjort )
- ↑ VG, 12. juni 1950, side 2 (Atekst: Leopoldordenen)