Franziska Lebrun

Franziska Lebrun

Franziska Dorothea Lebrun-Danzi (1756–1791) var en tysk sopran, pianist og komponist.

Liv og virke

Bakgrunn

Franziska Danzi var datter av hoffmusikeren Innocenz Danzi (rundt 1730–1798). I likhet med broren Franz Danzi fikk hun den første sangundervisning av faren, senere formodentlig av primadonnaen ved Mannheimer Hofoper, Dorothea Wendling, kanskje også av tenoren og familievennen Pietro Sarselli. Undervisning i komposisjon fikk hun av Georg Joseph Vogler.

Seksten år gammel ble hun medlem av hoffkapellet i Mannheim. Hun debuterte som Rosina i L'amore artigiano av Florian Leopold Gassmann på kurfyrst Karl Theodor av Bayerns sommersted i Schwetzingen. Mai 1778 giftet hun seg med obovirtuosen Ludwig August Lebrun. Da Karl Theodor flyttet residensen til München etter at kurfyrst Maximilian III Josef av Bayern døde, fulgte det unge paret med og fikk byens Cuvilliés-Theater som base.

Sangerinne, musiker

Franziska Lebrun hadde gjesteopptredener ved flere kjente operahus i Europa og kunne glede seg over entusiastisk mottakelse i Milano, Paris, London, Wien, Praha, Napoli, München og Berlin. Franziska og Ludwig August Lebrun ble berømte for et perfekt vokalt og instrumentalt samspill, og en rekke komponister æret dem ved å skrive arier med obligat obo, eksempelvis Ignaz Holzbauer i Günther von Schwarzburg (1777), Antonio Salieri i L’Europa riconosciuta (1778) og Georg Joseph Vogler i Castore e Polluce (1787).

Ludwig August døde i desember 1790. Kurfyrsten betalte Franziska rundelig for å sikre henne og de to døtrene livsopphold, men hun måtte avbryte et engasjement ved Königliche Hofoper etter noen få forestillinger, og døde allerede i mai 1791, bare 35 år gammel.

Franziska Lebrun var en av de mest feirede sangerinner i sin tid, hun hadde en ren, vakker og omfangsrik stemme som uten problemer nådde trestrøken F, og hun vakte oppsikt gjennom sitt dramatiske talent og sceniske nærvær.

Hun var også en berømt klaverspiller, og gjennom publiserte klaverduoer og -trioer viste hun seg som en utmerket komponist. Få av hennes verk er bevart, men dagens publikum kan gjøre seg kjent med noen sonater for fiolin og klaver som foreligger i ulike publikasjoner og innspillinger. Franziska Lebrun er en av få anerkjente kvinnelige komponister fra en tid da det ble forventet at kvinnelige musikere begrenset seg til sang og klaverspill.

Etterkommere

Franziska og Ludwig Augusts to døtre ble begge velkjente musikere: Rosine Lebrun (1783–1855) fikk suksess som operasanger og skuespiller, og søsteren, Sophie Dulcken (1781-1863) var en velkjent pianist og komponist. Sophies tre døtre, Violande, Fanny og Louise, ble alle kjente musikere, mens Rosies datter Charlotte ble skuespillersubrette ved Münchner Hoftheater.

Diskografi

• Francesca LeBrun, Six Sonatas for Fortepiano and Violin, Op. 1, Monica Jakuc (hammerklaver), Dana Maiben (fiolin), Dorian Discovery, 1996,
• Women Composers At The Courts Of Europe Arkivert 14. september 2015 hos Wayback Machine.: «Sonata (6) for Piano and Violin, Op. 1: no 2 in E-flat Major», Jaroslav Sveceny (fiolin), Fine Zimmermann (cembalo), Cybele Records, 2000
• Feminae in Musica: «Sonata for Violin and Piano, op. 1, no. 6 in D Major», Aleksandra Maslovaric (fiolin), Tania Fleischer (piano), Feminae Records 2007

Kilder

• (de) Joseph Kürschner: «Lebrun, Franziska». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 18, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 102 f.

Eksterne lenker

• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
• (de) Verk av og om Franziska Lebrun i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket

Autoritetsdata