Frantz Wilhelm von Folckersam
| Frantz Wilhelm von Folckersam |
|---|
Frantz Wilhelm von Folckersam (1649–1713) var offiser i Norge, av kurlandsk opphav.
Folckersahm tilhørte en gammel adelig familie, opprinnelig fra Braunschweig, men i årrekker bosatt i Livland og Kurland.[1] Faren var major Gotthard Friederich von Volkersahm til Lautzensee og moren Sopie von Sieberg.
Folckersam ble innkalt som forvalter ved Eidsvold Jernværk av Jakob av Kurland, som i 1633 hadde forpaktet verket av kong Frederik III.[2] Her begikk han underslag, men med hjelp fra stattholder Gyldenløve, unngikk han følgene og kom seg i stedet over i den norske hæren.[1]
Offiser og godsbesitter
Under Gyldenløvefeiden gjorde han med 60 frivillige innfall i Idre og Särna, og i 1670 inntok han en svensk stilling ved Uddevalla.[3] Heretter gjorde han en rask militær karriere, og ble i 1710 utnevnt til generalmajor.
Folckersam besatt flere eiendommer i Norge, heriblant Skøyen i Spydeberg, skjenket ham av Christian V. Herregårdene Evje ved Moss og Tøndelgård i det trondhjemske, fikk han med sin første hustru.[4]
Familie
Folckersam var gift to ganger:
- Edel Marie Sybille Marschalck (1663-1694), datter av Norges kansler, gehejmeråd Johan Frederik von Marschalck og Margrethe Bielke
- Else Kaas (d. 1729), datter af Erik Kaas til Bremersvold og Beate Reedtz. Med henne fikk han datteren Ulrikke Eleonore, som giftet seg med greve Christian Frederik Brockdorf (d. 1750) i Holsten.[2]
Folckersam var meget avholdt av sine soldater, og minnet om ham levde videre i østerdalsk folketradisjon.[2] Hans portrett ses på et epitafium i Elverum kirke.[5]
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Gløersen, A. T. (1900). Slægten Meidell i Norge og Danmark (PDF). Kristiania. s. 5.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen) (1921). Elverum. Kristiania: Cammermeyer. s. 198-202.
- ↑ «Frantz Wilhelm Folckersam». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 17. oktober 2024.
- ↑ Bricka, Carl Frederik. «Folkersahm, Frants Vilhelm (Dansk biografisk Lexikon / V. Bind. Faaborg - Gersdorff)». runeberg.org (på dansk). Besøkt 17. oktober 2024.
- ↑ Fra helleristninger til moderne skisport. [Hønefoss]: Statens Kartverk. 1994. s. 10.