Frankrikes kvinnelandslag i fotball

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frankrike
Frankrike
ForbundFédération Française de Football (den franske fotballføderasjonen)
KonføderasjonUEFA
LandslagstrenerLaurent Bonadei
KallenavnLes Bleues (de blå)
Flest kamperEugénie Le Sommer (200)
Flest målEugénie Le Sommer (94)
MeritterFjerde i VM 2011, semifinale i EM 2022
Fil:Kit left arm fra25hw.png Feil under oppretting av miniatyrbilde: Feil under oppretting av miniatyrbilde:
Hjemmedrakt
Fil:Kit left arm fra25aw.png Fil:Kit right arm fra25aw.png
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
10. juni 2025

Frankrikes kvinnelandslag i fotball representerer Frankrike i internasjonal fotball for kvinner. Akkurat som sine mannlige tilsvarende, blir landslaget kalt «Les Bleues», de blå.

Historie

Frankrike er blant de tidligste landene som har arrangert landslag for kvinner. Allerede den 29. april 1920 spilte de sin første kamp mot Dirk, Kerr's Ladies, et bedriftidrettslag som i realiteten representerte England. Frankrike vant 2-0[1]. Imidlertid ble det en stopp på kvinnefotball i 1932 etter en håndfull kamper. I 1968 begynte det igjen, da særlig i Reims, som fikk det dominerende klubblaget. Året etter, i 1969, arrangerte Frankrike, Italia, Danmark og England et svært uoffisielt EM mellom de fire landene. Italia vant. Frankrike deltok ikke i det uoffisielle VM i 1970, året da kvinnefotball ble «lovlig», men de deltok i 1971 i Mexico. I 1978 vant de sågar det uoffisielle VM[1].

På tross av pionervirksomheten til de franske landslaget, fikk de alt annet enn støtte fra eget forbund, og var ikke å finne i mesterskap på 80-tallet og mesteparten av 90-tallet. I 1989 kom laget riktignok til kvartfinalen, men bare semifinalen og finalen regnes som del av selve mesterskapet. På slutten av 90-tallet kunne man merke en beskjeden forbedring. I EM i 1997 kom imidlertid Frankrike til EM, og endte på tredjeplass i sin gruppe, bak Spania og Sverige. Frankrike gjentok bedriften i 2001, der de kom til gruppespillet, men endte sist, bak Italia, Norge og Tyskland. I det neste EM, i 2005, var Frankrike svært nære å komme videre på bekostning av Norge, men de tapte på målforskjell i hovedsak fordi de tapte med tre mål mot Tyskland, mens Norge bare tapte med 1.

Frankrike kvalifiserte seg ikke til VM i Kina i 2007, da de tapte noe overraskende hjemme mot Nederland. Enda det var Frankrikes eneste tap, holdt det bare til andreplass. Dermed ble treneren gjennom ti år Elisabeth Loisel erstattet med Bruno Bini.

Bini måtte foreta en del endringer ettersom de to toppscorerne Marinette Pichon og Hoda Lattaf la opp, men han klarte likevel å forbedre resultatene med et lag bygget opp rundt Olympique lyonnais. Camile Abily, Louise Nécib og Élodie Thomis ble viktige brikker i det nye laget, som kvalifiserte seg lett til EM i 2009. Under EM var Frankrike i en tøff gruppe med Tyskland (for andre gang på rad) og Norge (for tredje gang på rad) og Island. Frankrike kvalifiserte seg til sluttspillet, der de møtte Nederland. Kvartfinalen endte målløst, og etter straffesparkkonkurranse med 7 forsøk ble det avgjort til Nederlands fordel. Om enn resultatet var skuffende for Frankrikes del, ble det første gangen Frankrike kvalifiserte seg videre til finalespill.

Frankrike kvalifiserte seg til VM i 2011 gjennom å vinne gruppen sin uten å slippe inn mål. Deretter møtte Frankrike Italia, og vant etter en uavgjort hjemme og seier på bortebane.

Frankrike ha vært rangert som et av de beste lagene i verden og var blant de 10 beste lagene siden rangeringen startet i 2004 og fram til desember 2024 hvor de kom på 11. plass.[2] Deres beste plassering var andre plass i juni 2024.

Landslagstrenere

  • Frankrikes flagg Pierre Geoffroy (1971–1978)
  • Frankrikes flagg Francis-Pierre Coché (1978–1987)
  • Frankrikes flagg Aimé Mignot (1987–1997)
  • Frankrikes flagg Élisabeth Loisel (1997–2007)
  • Frankrikes flagg Bruno Bini (2007–2013)
  • Frankrikes flaggPhilippe Bergeroo (2013–2016)
  • Frankrikes flagg Olivier Echouafni (2016–2017)
  • Frankrikes flagg Corinne Diacre (2017–2023)
  • Frankrikes flagg Hervé Renard (2023–2024)
  • Frankrikes flagg Laurent Bonadei (2024–)

OL-resultater

År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
USAs flagg 1996 Atlanta Ikke kvalifisert
Australias flagg 2000 Sydney Ikke kvalifisert
Hellas’ flagg 2004 Athen Ikke kvalifisert
Kinas flagg 2008 Beijing Ikke kvalifisert
Storbritannias flagg 2012 London Fjerde plass 6 3 0 3 11 8
Brasils flagg 2016 Rio Kvartfinale 4 2 0 2 7 2
Japans flagg 2021 Tokyo Ikke kvalifisert
Frankrikes flagg 2024 Paris Kvartfinale 6 2 0 2 6 6
Totalt 3/8 14 7 0 7 24 16

VM-resultater

År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
Kinas flagg 1991 Kina Ikke kvalifisert
Sveriges flagg 1995 Sverige Ikke kvalifisert
USAs flagg 1999 USA Ikke kvalifisert
USAs flagg 2003 USA Gruppespill 3 1 1 1 2 3
Kinas flagg 2007 Kina Ikke kvalifisert
Tysklands flagg 2011 Tyskland Fjerde plass 6 2 1 3 10 10
Canadas flagg 2015 Canada Kvartfinale 5 3 1 1 10 3
Frankrikes flagg 2019 Frankrike Kvartfinale 5 4 0 1 10 4
Australias flagg New Zealands flagg 2023 Australia og New Zealand Kvartfinale 5 3 2 0 12 4
Totalt 5/9 24 13 5 6 44 24

EM-resultater

År Resultat Kamper Seire Uavgjort Tap +
1984[3] Ikke kvalifisert
Norges flagg 1987 Norge Ikke kvalifisert
Vest-Tysklands flagg 1989 Vest-Tyskland Ikke kvalifisert
Danmarks flagg 1991 Danmark Ikke kvalifisert
Italias flagg 1993 Italia Ikke kvalifisert
Tysklands flagg 1995 Tyskland Ikke kvalifisert
Norges flagg Sveriges flagg 1997 Norge/Sverige Gruppespill 3 1 1 1 4 5
Tysklands flagg 2001 Tyskland Gruppespill 3 1 0 2 5 7
Englands flagg 2005 England Gruppespill 3 1 1 1 4 5
Finlands flagg 2009 Finland Kvartfinale 4 1 2 1 5 7
Sveriges flagg 2013 Sverige Kvartfinale 4 3 1 0 8 2
Nederlands flagg 2017 Nederland Kvartfinale 4 1 2 1 3 3
Englands flagg 2022 England Semifinale 5 3 1 1 10 5
Totalt 8/13 26 11 8 7 39 24

Referanser

  1. 1,0 1,1 «Our history». uk.fff.fr. Besøkt 10. juni 2025. 
  2. «World Ranking France». inside.fifa.com (på English). Besøkt 10. juni 2025. 
  3. Det ble ikke arrangert sluttspill i ett land i 1984.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata


Autoritetsdata