Francis Alphonsus Bourne

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Francis Alphonsus Bourne
Ved et besøk på Vestfronten under første verdenskrig.
De moderne (2024) katolske metropolitanerkebispedømmer (understreket) og bispedømmer i England og Wales

Francis Alphonsus Bourne (født 23. mars 1861 i Clapham i London i Storbritannia, død 1. januar 1935 i London) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Westminster 1903–1935.

Han ble kreert til kardinal av pave Pius X i 1911. Han deltok på konklavet 1914 som valgte pave Benedikt XV, og på konklavet 1922 som valgte pave Pius XI.

Liv og virke

Bakgrunn

Bourne var sønn av en engelsk embedsmann og en irsk mor. Han begynte i 1867 med skolegang ved St. Cuthbert College i Ushaw Moor i County Durham og fortsatte i 1877 på St. Edmund’s College i Ware. Han trådte inn i dominikanerordenen i Woodchester, men forlot den allerede i 1880.

Fra 1880 til 1881 studerte han ved St Thomas' Seminary i Hammersmith og fortsatte i Frankrike ved presteseminaret St. Sulpice i Paris og senere i Belgia ved universitetet i Louvain. Under sin tid i Paris ble han kjent med italieneren (den senere helligkårede) Don Bosco, og det finnes holdepunkter for en antagelse at han tidvis overveide å tre inn i Don Bosco-salesianernes kongregasjon.

Prest

Den 11. juni 1884 ble han presteviet, og virket frem til 1889 domsjelesorger i Blackheath i London, Mortlake og West Grinstead. Bourne var fra 1889 til 1891 rektor for konviktet i Henfield Place, og begynte på samme tid å undervise ved St. Johns Seminary i Wonersh. Der ble han rektor den 14. mars 1896.

Koadjutorbiskop, så biskop av Southwalk

Den 27. mars 1896 ble han koadjutorbiskop av bispedømmet Southwark i London. Etter biskop John Baptist Butts fratreden ble han ordinarie biskop av Southwark den 9. april 1897.

Erkebiskop av Westminster

Den 11.september 1903 ble han utnevnt til erkebiskop av Westminster, og var dermed en fremste av de engelske katolske kirkeledere.

Bourne ble lagt merke til da han i 1908 han i strid med en statlig forføyning, som først hadde hindret ham i å gjennomføre en eukaristisk prosesjon innen rammene av en eukaristisk kongress, gav den sakramentale velsignelse fra Westminster Cathedrals loggia.

Kardinal

Pave Pius X opptok ham i kardinalskollegiet den 27. november 1911 og gav ham som tittelkirke Santa Pudenziana. Han deltok ved pavevalgene i 1914 og i 1922, som valgte pave Benedikt XV henholdsvis pave Pius XI.

Bourne reagerte mot Ramsay MacDonalds forlangende om at erkebiskopen på grunn av en tolkning av Pius XIs sosialencyklika Quadragesimo anno skulle forby katolikker å bli sosialistene, med å slå fast: «Det er intet i encyklikaen som skulle avskrekke katolikker fra å bli medlemmer av det britiske Labour Party…». Men kardinalen formante katolikkene om å være på vakt mot «de falske prinsipper som mange ganger influerer partiene».

Den heller konservative Bourne var motstander av modernistene. Han støttet verken religionsdialog eller økumenikk (han var for eksempel motstander av Mechelen-samtalene mellom prominente anglikanere og katolikker). Han fordømte både utvidede muligheter til skilsmisse og streikerett. Han ønsket også at Storbritannia skulle anerkjenne den katolske kirke som sin statsreligion. Han var gikk inn for at de arabiske palestinere skulle få flere rettigheter i det daværende britiske mandatområdet Palestina, og fordømte volden i Irland.

Han døde etter ett års sykdom i sin erkebiskoppelige residens i London i en alder av 73 år.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ↑ bourne, lest 16. november 2021

Litteratur

  • Ernest James Oldmeadow: Francis Cardinal Bourne. 2 bind. Burns, Oates & Washbourne, London 1940 hhv. 1944.
Forgjenger  Erkebiskop av Westminster
1903–1934 		Etterfølger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Francis_Alphonsus_Bourne&oldid=237455»