Frances Hodgson Burnett

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Frances Hodgson Burnett

Frances Eliza Hodgson Burnett (født 24. november 1849 i Manchester, død 29. oktober 1924 i Nassau County (New York)) var en engelsk-amerikansk dramatiker og forfatter. Hun skrev en lang rekke romaner som solgte i store opplag, men huskes i vår tid for tre av sine barnebøker: Lille Lord Fauntleroy (1886), En liten prinsesse (1905) og Den hemmelige hagen (1911).[1][2][3][4][5]

Liv[rediger | rediger kilde]

Faren, Edwin Hodgson, drev et lite verksted med fremstilling og salg av jernvarer i Manchester; han døde da Frances var fire år gammel, og moren forsøkte å holde virksomheten i gang med lite hell. Frances var det tredje av fem barn. I 1865 emigrerte moren Eliza Hodgson med barna til Knoxville i Tennessee, USA – hvor hennes bror hadde etablert seg som landhandler. Moren døde i 1870. Da hadde Frances allerede begynt å forsørge familien gjennom å skrive noveller for ukeblad og magasiner.

Hun giftet seg i 1873 med ungdomsvennen Swan Burnett, og paret fikk to sønner. Den eldste sønnen, Lionel (1874–1890) døde tidlig av tuberkulose. Hun debuterte med romanen That Lass o' Lowries i 1877, og etablerte seg etterhvert som en populær forfatter med gode inntekter. I alt krysset hun Atlanterhavet 33 ganger i løpet av livet,[6] etter at hun første gang vendte tilbake til England i 1887. Mellom 1887 og 1907 levde hun delvis i England, delvis i New York og delvis på reise i Europa.[4] Hun skilte seg fra Burnett i 1898 – etter at de i flere år hadde levd fra hverandre, og giftet seg i 1900 med den britiske legen og aspirerende skuespilleren Stephen Townsend. Dette ekteskapet opphørte i 1902. I England leide hun fra 1898 til 1907 herregården Great Maytham Hall i Kent.[7][2] De siste sytten årene av livet bodde hun i småbyen Plandome Manor i New York.

Selvbiografien The One I Knew Best of All utkom allerede i 1893.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Mary Pickford i tittelrollen på et reklamekort for filmen Little Lord Fauntleroy fra 1921. Romanen – og i enda høyere grad teaterversjonen av den, ble trendsettende for gutters klesmote, og mange gutter måtte for Cedrics skyld bære fløyelsdresser, blondekrage og langt hår.[8]

Etter at hun i 1879 møtte Mary Mapes Dodge, redaktøren av barnebladet St. Nicholas Magazine, begynte hun å skrive for barn, og i de følgende årene fikk hun trykket flere noveller i dette bladet. De fleste av hennes bøker ble først presentert som føljetonger før de kom i bokform.

Lille Lord Fauntleroy ble først publisert i føljetongform i St. Nicholas Magazine i 1885, og kom i bokform året etter. Romanen ble dramatisert for scenen, og hun benyttet seg etterhvert av dette vekselspillet i flere bøker. En liten prinsesse (A little princess) ble ført publisert i hefteform i 1888 med tittelen Sara Crewe: or, What Happened at Miss Minchin's Boarding School; den ble dramatisert i 1902 som A Little Un-fairy Princess og kom i en endelig bokform i 1905[9].

Den hemmelige hagen kom som føljetong i 1910 og i bokform i 1911. Boken regnes i ettertid som hennes mesterverk[1], med en dypere skildring av hovedpersonene Mary, Dickon og Colin. Både En liten prinsesse og Den hemmelige hagen kan betraktes som «Askepott-fortellinger» om en pike som på magisk vis befris fra urettmessig undertrykkelse.[10]

Hennes forfatterskap for voksne var i hovedsak formelpregede, romantiske Askepott-historier hvor en kvinne i vanskeligheter omsider opplever at lykken snur seg til hennes fordel. («Formulaic and consistently successful, they generally featured a protagonist who, despite an early life characterized by mundane surroundings and hard luck, found both love and an inevitably happy ending»[4]) Slik også i The Making of a Marchioness (1901). Fysisk eller romantiske kjærlighet spiller imidlertid liten rolle i forfatterskapet, Burnetts skildringer av kjærlighet gjelder like ofte mellom søsken eller venner, eller mellom foreldre og barn.[11]

Through One Administration (1883) kan oppfattes som en nøkkelroman fra det politiske liv i Washington, hvor familien Burnett bodde da boka utkom. The Making of a Marchioness (1901) oppfattes som en avslørende skildring av den britiske overklassen ved århundreskiftet. Det ulykkelige ekteskapet mellom amerikanske penger og britisk adel i The Shuttle (1907) har spor av Burnetts egne ulykkelige ekteskap.[2]

Flere av romanene hennes utkom på norsk inntil 1911. Senere er det bare de tre barnebøkene som er utgitt.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Sønnen Vivian Burnett skrev biografien The romantick lady i 1927. Ann Thwaites var den første utenfor familien som skrev Burnetts biografi; hennes bok Waiting for the party ble utgitt i 1974.[2]. Gretchen Holbrook Gerzina ga ut en ny biografi i 2004.[12][13]

En statue til minne om Frances Hodgson Burnett ble reist i Central Park i New York i 1937; den er utført av Bessie Potter Vonnoh, og viser Dickon og Mary fra Den hemmelige hagen.[6]

Bøkene hennes har vært filmatisert en rekke ganger[14], første gang A Lady of Quality i 1913 og Little Lord Fauntleroy i 1914.[15] Etter hennes død i 1924 har det blitt laget flere nye filmatiseringer av de tre barnebøkene, mens det øvrige forfatterskapet ikke har fanget filmskapernes interesse.[16] En musikalversjon av Den hemmelige hagen hadde premiere i 1991.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ 1,0 1,1 Julia Eccleshare. Beatrix Potter to Harry Potter, portraits of children’s writers. National Portrait gallery, 2002. ISBN 1-85514-342-9
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Ann Thwaite. Waiting for the party : the life of Frances Hodgson Burnett, 1849-1924. London, 1974. ISBN 0-571-16643-1
  3. ↑ Gillian Avery, Burnett, Frances Eliza Hodgson (1849–1924), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
  4. ↑ 4,0 4,1 4,2 «Burnett, Frances Hodgson (1849-1924), author and playwright». American National Biography (på English). Besøkt 5. april 2023. 
  5. ↑ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  6. ↑ 6,0 6,1 Gretchen Holbrook Gerzina. «The life and legacy of FHB». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  7. ↑ Angelica Shirley Carpenter. «Lady of the manor». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  8. ↑ «Children’s Literature in America, 1870-1945». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  9. ↑ barnebokkritikk.no Arkivert 14. februar 2015 hos Wayback Machine.
  10. ↑ Peter Hunt. An Introduction to Children’s Literature. Oxford University Press, 1994. ISBN 0-19-289243-6
  11. ↑ Thwaite 1974, side 74
  12. ↑ Gretchen Holbrook Gerzina. Frances Hodgson Burnett: The Unexpected Life of the Author of The Secret Garden. Rutgers University Press, 2004. ISBN 978-0-81353825-9 (2006-utgave)
  13. ↑ Forfatterens egenpresentasjon av biografien Arkivert 7. januar 2015 hos Wayback Machine.; gretchengerzina.com
  14. ↑ Se profil på Internet Movie Database
  15. ↑ «Little Lord Fauntleroy» (på English). Internet Movie Database. 
  16. ↑ Paul H. Frobose. «A filmography of motion picture adaptions of Frances Hodgson Burnett's stories». I: In the garden : essays in honour of Frances Hodgson Burnett. Edited by Angelica Shirley Carpenter. Scarecrow press, 2006. ISBN 978-0-8108-5288-4
  17. ↑ guidetomusicaltheatre.com

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata


Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Frances_Hodgson_Burnett&oldid=647338»