Formel 1-sesongen 1983

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
FIA Formel 1-sesongen 1983
Forrige: 1982 Neste: 1984

Formel 1-sesongen 1983 var den 34. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 13. mars 1983 og ble avsluttet 15. oktober etter femten løp. Verdensmesterskapet for førere ble vunnet av Nelson Piquet i Brabham-BMW. Konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari, som tok sin åttende tittel. 1983 var også det siste året ble det også kjørt Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet. Dette var Race of Champions på Brands Hatch, og ble vunnet av Keke Rosberg.

Oppsummering av sesongen

Løpskalender og resultatsammendrag

Runde Løp Dato Bane Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Brasils flagg Brasils Grand Prix 13. mars Jacarepaguá Brasils flagg Nelson Piquet Storbritannias flagg Brabham-BMW M Finlands flagg Keke Rosberg Brasils flagg Nelson Piquet Rapport
2 USAs flagg USAs Grand Prix Vest 27. mars Long Beach Storbritannias flagg John Watson Storbritannias flagg McLaren-Ford M Frankrikes flagg Patrick Tambay Østerrikes flagg Niki Lauda Rapport
3 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix 17. april Paul Ricard Frankrikes flagg Alain Prost Frankrikes flagg Renault M Frankrikes flagg Alain Prost Frankrikes flagg Alain Prost Rapport
4 San Marinos flagg San Marinos Grand Prix 1. mai Imola Frankrikes flagg Patrick Tambay Italias flagg Ferrari G Frankrikes flagg René Arnoux Italias flagg Riccardo Patrese Rapport
5 Monacos flagg Monacos Grand Prix 15. mai Monaco Finlands flagg Keke Rosberg Storbritannias flagg Williams-Ford G Frankrikes flagg Alain Prost Brasils flagg Nelson Piquet Rapport
6 Belgias flagg Belgias Grand Prix 22. mai Spa-Francorchamps Frankrikes flagg Alain Prost Frankrikes flagg Renault M Frankrikes flagg Alain Prost Italias flagg Andrea de Cesaris Rapport
7 USAs flagg Detroits Grand Prix 5. juni Detroit Italias flagg Michele Alboreto Storbritannias flagg Tyrrell-Ford G Frankrikes flagg René Arnoux Storbritannias flagg John Watson Rapport
8 Canadas flagg Canadas Grand Prix 12. juni Circuit Gilles Villeneuve Frankrikes flagg René Arnoux Italias flagg Ferrari G Frankrikes flagg René Arnoux Frankrikes flagg Patrick Tambay Rapport
9 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix 16. juli Silverstone Frankrikes flagg Alain Prost Frankrikes flagg Renault M Frankrikes flagg René Arnoux Frankrikes flagg Alain Prost Rapport
10 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix 7. august Hockenheimring Frankrikes flagg René Arnoux Italias flagg Ferrari G Frankrikes flagg Patrick Tambay Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
11 Østerrikes flagg Østerrikes Grand Prix 14. august Österreichring Frankrikes flagg Alain Prost Frankrikes flagg Renault M Frankrikes flagg Patrick Tambay Frankrikes flagg Alain Prost Rapport
12 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix 28. august Zandvoort Frankrikes flagg René Arnoux Italias flagg Ferrari G Brasils flagg Nelson Piquet Frankrikes flagg René Arnoux Rapport
13 Italias flagg Italias Grand Prix 11. september Monza Brasils flagg Nelson Piquet Storbritannias flagg Brabham-BMW M Italias flagg Riccardo Patrese Brasils flagg Nelson Piquet Rapport
14 Storbritannias flagg Europas Grand Prix 25. september Brands Hatch Brasils flagg Nelson Piquet Storbritannias flagg Brabham-BMW M Italias flagg Elio de Angelis Storbritannias flagg Nigel Mansell Rapport
15 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix 15. oktober Kyalami Italias flagg Riccardo Patrese Storbritannias flagg Brabham-BMW M Frankrikes flagg Patrick Tambay Brasils flagg Nelson Piquet Rapport

Konstruktører og førere

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1983.

Fil:BRABHAM BMW BT52 1983.jpg
Nelson Piquet vant førermesterskapet med en Brabham BT52 med BMW-motor
Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Bil Førere Runder
Storbritannias flagg TAG Williams Racing Team Williams-Ford FW08C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 1 Finlands flagg Keke Rosberg 1-14
2 Frankrikes flagg Jacques Laffite 1-14
42 Storbritannias flagg Jonathan Palmer 14
Williams-Honda FW09 Honda RA163-E 1,5 V6t 1 Finlands flagg Keke Rosberg 15
2 Frankrikes flagg Jacques Laffite 15
Storbritannias flagg Benetton Tyrrell Team Tyrrell-Ford 011B
012 		Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 3 Italias flagg Michele Alboreto Alle
4 USAs flagg Danny Sullivan Alle
Storbritannias flagg Fila Sport Brabham-BMW BT52
BT52B 		BMW M12/13 1,5 L4t M 5 Brasils flagg Nelson Piquet Alle
6 Italias flagg Riccardo Patrese Alle
Storbritannias flagg Marlboro McLaren International McLaren-Ford MP4/1C Ford Cosworth DFV 3,0 V8 M 7 Storbritannias flagg John Watson 1-12
8 Østerrikes flagg Niki Lauda 1-11
McLaren-TAG MP4/1E TAG TTE PO1 1,5 V6t 7 Storbritannias flagg John Watson 13-15
8 Østerrikes flagg Niki Lauda 12-15
Vest-Tysklands flagg ATS Racing Team ATS-BMW D6 BMW M12/13 1,5 L4t G 9 Vest-Tysklands flagg Manfred Winkelhock Alle
Storbritannias flagg John Player Team Lotus Lotus-Ford 92 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 11 Italias flagg Elio de Angelis 1
12 Storbritannias flagg Nigel Mansell 1-8
Lotus-Renault 93T
94T 		Renault-Gordini EF1 1,5 V6t 11 Italias flagg Elio de Angelis 2-15
12 Storbritannias flagg Nigel Mansell 9-15
Frankrikes flagg Equipe Renault Elf Renault RE30B
RE30C
RE40 		Renault-Gordini EF1 1,5 V6t M 15 Frankrikes flagg Alain Prost Alle
16 USAs flagg Eddie Cheever Alle
Storbritannias flagg RAM Racing Team March RAM-Ford 01 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 17 Chiles flagg Eliseo Salazar 1-6
Canadas flagg Jacques Villeneuve 8
Storbritannias flagg Kenny Acheson 9-15
18 Frankrikes flagg Jean-Louis Schlesser 3
Italias flagg Marlboro Team Alfa Romeo Alfa Romeo 183T Alfa Romeo 890T 1,5 V8t M 22 Italias flagg Andrea de Cesaris Alle
23 Italias flagg Mauro Baldi Alle
Frankrikes flagg Equipe Ligier Gitanes Ligier-Ford JS21 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 M 25 Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Alle
26 Brasils flagg Raul Boesel Alle
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 126C2B
126C3 		Ferrari 021 1,5 V6t G 27 Frankrikes flagg Patrick Tambay Alle
28 Frankrikes flagg René Arnoux Alle
Storbritannias flagg Arrows Racing Team Arrows-Ford A6 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 29 Sveits’ flagg  Marc Surer Alle
30 Brasils flagg Chico Serra 1, 3-5
Australias flagg Alan Jones 2
Belgias flagg Thierry Boutsen 6-15
Italias flagg Osella Squadra Corse Osella-Ford FA1D Ford Cosworth DFV 3,0 V8 P 31 Italias flagg Corrado Fabi 1-8
32 Italias flagg Piercarlo Ghinzani 1-4
Osella-Alfa Romeo FA1E Alfa Romeo 1260 3,0 V12 31 Italias flagg Corrado Fabi 9-15
32 Italias flagg Piercarlo Ghinzani 5-15
Storbritannias flagg Theodore Racing Team Theodore-Ford N183 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 G 33 Colombias flagg Roberto Guerrero 1-14
34 Venezuelas flagg Johnny Cecotto 1-13
Storbritannias flagg Candy Toleman Motorsport Toleman-Hart TG183B Hart 415T 1,5 L4t P 35 Storbritannias flagg Derek Warwick Alle
36 Italias flagg Bruno Giacomelli Alle
Storbritannias flagg Spirit Racing Spirit-Honda 201
201C 		Honda RA163-E 1,5 V6t G 40 Sveriges flagg Stefan Johansson 9-14

Sluttresultater 1983

Førermesterskapet

Poeng ble gitt til de første seks plassene i hvert løp med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng.

Nr Fører BRA
Brasils flagg 		USW
USAs flagg 		FRA
Frankrikes flagg 		SMR
San Marinos flagg 		MON
Monacos flagg 		BEL
Belgias flagg 		DET
USAs flagg 		CAN
Canadas flagg 		GBR
Storbritannias flagg 		GER
Vest-Tysklands flagg 		AUT
Østerrikes flagg 		NED
Nederlands flagg 		ITA
Italias flagg 		EUR
Storbritannias flagg 		RSA
Sør-Afrikas flagg 		Poeng
1 Brasils flagg Nelson Piquet 1 Ret 2 Ret 2 4 4 Ret 2 13 3 Ret 1 1 3 59
2 Frankrikes flagg Alain Prost 7 11 1 2 3 1 8 5 1 4 1 Ret Ret 2 Ret 57
3 Frankrikes flagg René Arnoux 10 3 7 3 Ret Ret Ret 1 5 1 2 1 2 9 Ret 49
4 Frankrikes flagg Patrick Tambay 5 Ret 4 1 4 2 Ret 3 3 Ret Ret 2 4 Ret Ret 40
5 Finlands flagg Keke Rosberg DSQ Ret 5 4 1 5 2 4 11 10 8 Ret 11 Ret 5 27
6 Storbritannias flagg John Watson Ret 1 Ret 5 DNQ Ret 3 6 9 5 9 3 Ret Ret DSQ 22
7 USAs flagg Eddie Cheever Ret 13 3 Ret Ret 3 Ret 2 Ret Ret 4 Ret 3 10 6 22
8 Italias flagg Andrea de Cesaris EX Ret 12 Ret Ret Ret Ret Ret 8 2 Ret Ret Ret 4 2 15
9 Italias flagg Riccardo Patrese Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 3 Ret 9 Ret 7 1 13
10 Østerrikes flagg Niki Lauda 3 2 Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 6 DSQ 6 Ret Ret Ret 11 12
11 Frankrikes flagg Jacques Laffite 4 4 6 7 Ret 6 5 Ret 12 6 Ret Ret DNQ DNQ Ret 11
12 Italias flagg Michele Alboreto Ret 9 8 Ret Ret 14 1 8 13 Ret Ret 6 Ret Ret Ret 10
13 Storbritannias flagg Nigel Mansell 12 12 Ret 12 Ret Ret 6 Ret 4 Ret 5 Ret 8 3 NC 10
14 Storbritannias flagg Derek Warwick 8 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret 4 6 5 4 9
15 Sveits’ flagg  Marc Surer 6 5 10 6 Ret 11 11 Ret 17 7 Ret 8 10 Ret 8 4
16 Italias flagg Mauro Baldi Ret Ret Ret 10 6 Ret 12 10 7 Ret Ret 5 Ret Ret Ret 3
17 USAs flagg Danny Sullivan 11 8 Ret Ret 5 12 Ret DSQ 14 12 Ret Ret Ret Ret 7 2
17[1] Italias flagg Elio de Angelis DSQ Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret 2
19 Venezuelas flagg Johnny Cecotto 13 6 11 Ret DNPQ 10 Ret Ret DNQ 11 DNQ DNQ 12 1
19[2] Italias flagg Bruno Giacomelli Ret Ret 13 Ret DNQ 8 9 Ret Ret Ret Ret 13 7 6 Ret 1
— Belgias flagg Thierry Boutsen Ret 7 7 15 9 13 14 Ret 11 9 0
— Frankrikes flagg Jean-Pierre Jarier Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret 10 8 7 Ret 9 Ret 10 0
— Brasils flagg Chico Serra 9 Ret 8 7 0
— Brasils flagg Raul Boesel Ret 7 Ret 9 Ret 13 10 Ret Ret Ret DNQ 10 DNQ 15 NC 0
— Sveriges flagg Stefan Johansson Ret Ret 12 7 Ret 14 0
— Vest-Tysklands flagg Manfred Winkelhock 15 Ret Ret 11 Ret Ret Ret 9 Ret DNQ Ret DSQ Ret 8 Ret 0
— Italias flagg Corrado Fabi Ret DNQ Ret Ret DNQ Ret Ret Ret DNQ DNQ 10 11 Ret DNQ Ret 0
— Italias flagg Piercarlo Ghinzani DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 11 DNQ Ret Ret Ret 0
— Colombias flagg Roberto Guerrero NC Ret Ret Ret DNPQ Ret NC Ret 16 Ret Ret 12 13 12 0
— Storbritannias flagg Kenny Acheson DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 12 0
— Storbritannias flagg Jonathan Palmer 13 0
— Chiles flagg Eliseo Salazar 14 Ret DNQ DNQ DNQ DNQ 0
— Australias flagg Alan Jones Ret 0
— Frankrikes flagg Jean-Louis Schlesser DNQ 0
— Canadas flagg Jacques Villeneuve DNQ 0
Nr Fører BRA
Brasils flagg 		USW
USAs flagg 		FRA
Frankrikes flagg 		SMR
San Marinos flagg 		MON
Monacos flagg 		BEL
Belgias flagg 		DET
USAs flagg 		CAN
Canadas flagg 		GBR
Storbritannias flagg 		GER
Vest-Tysklands flagg 		AUT
Østerrikes flagg 		NED
Nederlands flagg 		ITA
Italias flagg 		EUR
Storbritannias flagg 		RSA
Sør-Afrikas flagg 		Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene i hvert løp med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng.

Nr Konstruktør Bil
nr. 		BRA
Brasils flagg 		USW
USAs flagg 		FRA
Frankrikes flagg 		SMR
San Marinos flagg 		MON
Monacos flagg 		BEL
Belgias flagg 		DET
USAs flagg 		CAN
Canadas flagg 		GBR
Storbritannias flagg 		GER
Vest-Tysklands flagg 		AUT
Østerrikes flagg 		NED
Nederlands flagg 		ITA
Italias flagg 		EUR
Storbritannias flagg 		RSA
Sør-Afrikas flagg 		Poeng
1 Italias flagg Ferrari 27 5 Ret 4 1 4 2 Ret 3 3 Ret Ret 2 4 Ret Ret 89
28 10 3 7 3 Ret Ret Ret 1 5 1 2 1 2 9 Ret
2 Frankrikes flagg Renault 15 7 11 1 2 3 1 8 5 1 4 1 Ret Ret 2 Ret 79
16 Ret 13 3 Ret Ret 3 Ret 2 Ret Ret 4 Ret 3 10 6
3 Storbritannias flagg Brabham-BMW 5 1 Ret 2 Ret 2 4 4 Ret 2 13 3 Ret 1 1 3 72
6 Ret 10 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 3 Ret 9 Ret 7 1
4 Storbritannias flagg Williams-Ford 1 DSQ Ret 5 4 1 5 2 4 11 10 8 Ret 11 Ret 36
2 4 4 6 7 Ret 6 5 Ret 12 6 Ret Ret DNQ DNQ
42 13
5 Storbritannias flagg McLaren-Ford 7 Ret 1 Ret 5 DNQ Ret 3 6 9 5 9 3 34
8 3 2 Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 6 DSQ 6
6 Italias flagg Alfa Romeo 22 EX Ret 12 Ret Ret Ret Ret Ret 8 2 Ret Ret Ret 4 2 18
23 Ret Ret Ret 10 6 Ret 12 10 7 Ret Ret 5 Ret Ret Ret
7 Storbritannias flagg Tyrrell-Ford 3 Ret 9 8 Ret Ret 14 1 8 13 Ret Ret 6 Ret Ret Ret 12
4 11 8 Ret Ret 5 12 Ret DSQ 14 12 Ret Ret Ret Ret 7
8 Storbritannias flagg Lotus-Renault 11 Ret Ret Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret Ret 5 Ret Ret 11
12 4 Ret 5 Ret 8 3 NC
9 Storbritannias flagg Toleman-Hart 35 8 Ret Ret Ret Ret 7 Ret Ret Ret Ret Ret 4 6 5 4 10
36 Ret Ret 13 Ret DNQ 8 9 Ret Ret Ret Ret 13 7 6 Ret
10 Storbritannias flagg Arrows-Ford 29 6 5 10 6 Ret 11 11 Ret 17 7 Ret 8 10 Ret 8 4
30 9 Ret Ret 8 7 Ret 7 7 15 9 13 14 Ret 11 9
11 Storbritannias flagg Williams-Honda 1 5 2
2 Ret
12 Hongkongs flagg Theodore-Ford 33 NC Ret Ret Ret DNPQ Ret NC Ret 16 Ret Ret 12 13 12 1
34 13 6 11 Ret DNPQ 10 Ret Ret DNQ 11 DNQ DNQ 12
12[3] Storbritannias flagg Lotus-Ford 11 DSQ 1
12 12 12 Ret 12 Ret Ret 6 Ret
— Frankrikes flagg Ligier-Ford 25 Ret Ret 9 Ret Ret Ret Ret Ret 10 8 7 Ret 9 Ret 10 0
26 Ret 7 Ret 9 Ret 13 10 Ret Ret Ret DNQ 10 DNQ 15 NC
— Storbritannias flagg Spirit-Honda 40 Ret Ret 12 7 Ret 14 0
— Vest-Tysklands flagg ATS-BMW 9 15 Ret Ret 11 Ret Ret Ret 9 Ret DNQ Ret DSQ Ret 8 Ret 0
— Italias flagg Osella-Alfa Romeo 31 DNQ DNQ 10 11 Ret DNQ Ret 0
32 DNQ DNQ DNQ Ret DNQ Ret Ret 11 DNQ Ret Ret Ret
— Storbritannias flagg McLaren-TAG 7 Ret Ret DSQ 0
8 Ret Ret Ret 11
— Storbritannias flagg RAM-Ford 17 14 Ret DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ DNQ 12 0
18 DNQ
— Italias flagg Osella-Ford 31 Ret DNQ Ret Ret DNQ Ret Ret Ret 0
32 DNQ DNQ DNQ
Nr Konstruktør Bil
nr. 		BRA
Brasils flagg 		USW
USAs flagg 		FRA
Frankrikes flagg 		SMR
San Marinos flagg 		MON
Monacos flagg 		BEL
Belgias flagg 		DET
USAs flagg 		CAN
Canadas flagg 		GBR
Storbritannias flagg 		GER
Vest-Tysklands flagg 		AUT
Østerrikes flagg 		NED
Nederlands flagg 		ITA
Italias flagg 		EUR
Storbritannias flagg 		RSA
Sør-Afrikas flagg 		Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

Øvrige Formel 1-løp i 1983, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Storbritannias flagg Race of Champions Brands Hatch 10. april Finlands flagg Keke Rosberg Storbritannias flagg Williams-Cosworth Rapport

Referanser

  1. ↑ I klassifiseringen av førermesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Sullivan og de Angelis rangert likt, på 17.-plass
  2. ↑ I klassifiseringen av førermesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Cecotto og Giacomelli rangert likt, på 19.-plass
  3. ↑ I klassifiseringen av konstruktørmesterskapet utgitt i FIAs årbok 1984 blir Theodore og Lotus Ford Cosworth rangert likt, på 12.-plass

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Formel_1-sesongen_1983&oldid=225354»