Foreningen Samkjøringen
| Foreningen Samkjøringen | |||
|---|---|---|---|
Kontrollrom for samkjøringen av kraftverkene på Østlandet i 1934. | |||
| Org.form | Forening | ||
| Stiftet | 1932 | ||
| Hovedkontor | Smestad, Oslo | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Formål | Koordinere drift og kraftutveksling mellom medlemsverkene | ||
| Antall medlemmer | 118 kraftverk (1988) | ||
| Opphørte | 1993 | ||
Foreningen Samkjøringen var en forening av norske kraftverk som koordinerte felles drift og kraftutveksling mellom verkene. Den ble stiftet i 1932 og omfattet etter hvert de fleste elektrisitetsverkene på Østlandet.[1][2] Fra 1. juli 1938 ble også staten ved Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE) medlem.[3] I 1971, da ledningsnettet mellom landsdelene var godt utbygd, gikk foreningen sammen med tilsvarende foreninger i andre landsdeler i Samkjøringen av kraftverkene i Norge, som omfattet hele landets kraftproduksjon gjennom 118 medlemsverk per 1988.[1]
Samkjøringen drev et marked for tilfeldigkraft, altså kraft som var tilgjengelig når tilsiget til vannkraftverkene oversteg etterspørselen, og forvaltet all kraftutveksling mellom verkene som ikke var bundet av kontrakter.[1][4] Driftssiden av denne koordineringen er en forløper til dagens systemansvar, som etter energiloven av 1990 ligger hos Statnett. Markedssiden, handelen med tilfeldigkraft, ble videreført som kraftbørs.[4][5]
Driftssentralen lå på Smestad i Oslo, der operatørene kunne følge det samkjørende nettet og fordele belastning, spenning og frekvens.[2] Samkjøringen av kraftverkene i Norge tok i 1976 i bruk et nytt kontorbygg ved Husebybakken 28, like ved Smestad transformatorstasjon.[2] Lokalene ble senere overtatt av Statnett, som hadde sitt hovedkontor her fram til selskapet flyttet til Nydalen 11. mars 2013.[6]
Bakgrunn og virksomhet
Foreningen vokste ut av flere års samarbeid og kraftutveksling mellom kraftverk på Østlandet. Direktør Ragnvald Steen ved Oslo Lysverker var foreningens første formann (1932–1937), og blant styremedlemmene fra starten var Augustin Paus, direktør for Akershus elektrisitetsverk, som selv var formann 1944–1945.[3] Etter hvert ble det opprettet tilsvarende samkjøringsorganer i andre deler av landet, og fra 1971 ble disse slått sammen til den landsdekkende foreningen Samkjøringen av kraftverkene i Norge.[1]
Samkjøringens kjernefunksjon var å koordinere produksjonen og utveksle kraft mellom medlemsverkene, slik at overskuddskraft i ett område kunne dekke underskudd i et annet. Prisnivået i Samkjøringens tilfeldigkraftmarked var en av få markedsbaserte prissignaler i kraftsektoren før energiloven, i en bransje som ellers var dominert av fylkesvise, vertikalt integrerte energiverk med oppdekkingsplikt.[4] Det formelle grunnlaget var ikke mer enn en medlemsforening, men foreningen forvaltet et betydelig økonomisk og teknisk ansvar i det norske kraftsystemet.[4]
Overgang til Statnett og Nord Pool
Energiloven ble vedtatt 29. juni 1990 og trådte i kraft 1. januar 1991. Den åpnet for konkurranse i kraftsektoren og la grunnlaget for et organisert kraftmarked.[4][7] Som en følge av Stortingets beslutning i november 1991 ble Statskraftverkene delt i to statsforetak: Statkraft SF for kraftproduksjon og Statnett SF for nettdrift. Statnett SF ble etablert som eget statsforetak fra 1. januar 1992 og fikk ansvaret for sentralnettet og systemansvaret for det norske kraftsystemet.[4][8]
Ved etableringen av Statnett ble det inngått en samarbeidsavtale med Samkjøringen som skulle gjelde fram til 1. januar 1993.[4] Samkjøringen la deretter ned seg selv og virksomheten ble overført til Statnett. Markedet for tilfeldigkraft ble videreført i datterselskapet Statnett Marked, etablert 1. januar 1993.[4][5] Fra 1996 ble børsområdet utvidet til også å omfatte Sverige, med svenske Svenska Kraftnät som medeier, og selskapet skiftet navn til Nord Pool.[5]
Se også
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Rosvold, Knut A.: (no) «Samkjøring i kraftforsyning» i Store norske leksikon (2026).
- ↑ 2,0 2,1 2,2 «Transformatorstasjon: Smestad» (på norsk). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Besøkt 16. juni 2026.
- ↑ 3,0 3,1 Samkjøringen gjennom 25 år: 1932–1957, 1959. Nasjonalbiblioteket
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 4,4 4,5 4,6 4,7 «Et kraftmarked blir til» (PDF) (på norsk). Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2007. Besøkt 16. juni 2026.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 Askheim, Lars Olav: (no) «Nord Pool» i Store norske leksikon (2026).
- ↑ «Statnetts hovedkontor flytter til Nydalen» (på norsk). Statnett. Arkivert fra originalen 5. juni 2016. Besøkt 16. juni 2026.
- ↑ «Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)» (på norsk). Lovdata. Besøkt 16. juni 2026.
- ↑ Rosvold, Knut A.: (no) «Statnett SF» i Store norske leksikon (2026).
Litteratur
- Samkjøringen gjennom 25 år: 1932–1957, 1959. Nasjonalbiblioteket