Flatøy

Flatøy
Fil:Hagelsundbrua.JPG Hagelsundbrua forbinder Flatøy (til høyre) med Knarvik.
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Alver
Areal		2.2 km²
Befolkning		426 (2001)
Bef.tetthet		193,6 innb./km²
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal

Flatøy (eller Flatøyni) er en øy i Alver kommune i Vestland som nå er et trafikk-knutepunkt med broer over Hagelsundet (Hagelsundbrua) til Knarvik i Lindås, Nordhordlandsbrua over Salhusfjorden til Bergen, og Krosnessundbrua til Holsnøy. På den nordvestlige delen av øyen lå fortet Håøy som var en del av Bergen festning.

På øyen driver Frank Mohn Flatøy AS sin olje- og gassdivisjon, med produksjon av pumper.

Historie

Håøy har hatt militær bruk i over tusen år, fra vikingtiden fram til 1957.

Flatøy flystasjon ble opprettet av Marinens Flyvevæsen i 1917 som base for militære sjøfly. Også Hærens festningsflygruppe skulle etableres på Flatøy, der Flatøyosen mellom Håøy og dagens Framo-bedrift egnet seg godt på grunn av den strategiske, men avskjermede beliggenheten. Men lokalbefolkningen bekymret seg for husdyrenes trivsel, og for hva som kunne ramle i hodet på folk etter at en palefisker omkom da han fikk en flottør i hodet i Puddefjorden. Sommeren 1918 ble saken løst med en ekspropriasjon til en kostnad av 25 000 kroner, slik at byggearbeidene kom i gang. 2. juledag 1918 ble Det Norske Luftfartsrederi AS formelt stiftet. Blant dem som tegnet seg for aksjer, var 63 kjente navn som Johan Ludwig Mowinckel, Christian Michelsen, Conrad Langaard og Lars Christensen. Også United Sardine Factories AS (USF) i Verftsbakken tegnet seg, og samlet aksjekapital var 3,3 millioner kroner. Det Norske Luftfartsrederi AS åpnet i 1920 Norges første sivile flyrute Bergen - Haugesund - Stavanger. Privatpersoner i samarbeid med Kystbefestningsverket stilte med fly, slik som Bergens flypionér Einar Jersin Juell (1883–1977), innehaver av Norges første privateide fly. Polfareren Hjalmar Riiser-Larsen var en stund driftssjef ved Flatøy-basen, og fløy også som pilot. Daglig avgang var kl 12:30 fra Flatøy med mellomlanding i sjøen nedenfor Rothaugen skole for å plukke opp posten ankommet med Bergensbanens nattog samme morgen. Så gikk turen sørover. Kl 12:30 gikk det opp et fly fra Stavanger med kurs for Bergen. Det var plass til to passasjerer, som i likhet med piloten satt i det fri. Om det skulle bli bruk for livbåten, var denne sammenleggbar og laget av duk og kryssfinér. En beruset passasjer ble grepet av panikk oppe i luften og tok kvelertak på Riiser-Larsen som satt ved spakene. Riiser-Larsen ble nødt til å slå mannen i svime så han kunne konsentrere seg om landingen i Haugesund, der passasjeren ble satt av. Billettprisen var 1 krone pr km, så reisen Bergen-Stavanger kom på 180 kroner; men etter bare to måneders drift ble ruten nedlagt. Medvirkende var at postvesenet ikke ville subsidiere ruten; selskapet ble avviklet, men det lyktes å gi aksjonærene tilbake rundt 75 prosent av innskuddene. I 1928 ble Hærens festningsflygruppe og Marinens flyvevæsen slått sammen, og Marinen inngikk i Forsvaret. Ulike flytyper ble da testet ut på Flatøy, og typen MF (Marinens Flyvebaatfabrikk) ble mye brukt som rekognoseringsfly i nøytralitetsvernet. I 1930-årene var det travelt på basen med opptil 65 personer i sommermånedene, opptatt av fly-, bombe- og skyteøvelser. Ellers i året ble vedlikeholdet ivaretatt, og i 1939 stod hangaren ferdig. Våren 1940 var Flatøy flystasjon fullt bemannet, med kronprins Olav på befaring i mars 1940. 9. april 1940 ble flyene evakuert inn i fjordene, og da tyskerne nærmet seg, tok tilbakeværende mannskap seg til Isdalstø og derfra til Balestrand.

Den 8. april 1940 hadde Marinens flyvevåpens 2. avdeling 3 speiderfly og 2 torpedofly stasjonert på Flatøy. Den tyske okkupasjonsmakten overtok deretter basen.

Etter krigen brukte Thor Solbergs flyselskap Flatøy flystasjon i noen år.

Flatøy skule ble åpnet i 1937 og be nedlagt i 2010.

Referanser

Autoritetsdata