Fjøsanger hovedgård
| Fjøsanger hovedgård |
|---|
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Fjøsanger hovedgård, Store Fjøsanger eller Langegården er en tidligere lystgård som ligger i Straumevegen 17a i Fana bydel i Bergen.
Historie
Det har vært gårdsdrift på Fjøsanger siden folkevandringstiden. I middelalderen tilhørte gården Apostelkirken i Bergen, og fra reformasjonen var den krongods frem til 1656.[1] I 1606 ble gården bygslet til rådmann og fogd Strange Jørgensen som var født i Fåborg i 1539, hadde tjent under kansler Niels Kaas[2] og fikk eiendommen på livstid som futegård av kongen. Hans svigersønn Mauritz Bosted bodde der til sin død i 1640, og hans enke til 1649. Generaltollforvalter Herman Johanson Garmann bygslet den fra 1650 og ble eier i 1656.
Jon Mariager
I 1760 ble gården skjøtet over til to dattersønner av Garmann, Jens og Jon Mariager. Jens overdro sin del av eiendommen til Jon i 1766. Han interesserte seg i driften av gården og fikk bygget nytt herskapshus. Jon Mariager bygget også en vei fra Solheimsviken til Fjøsanger. Trolig på grunn av økonomiske problemer måtte Jon Mariager selge gården til sin svoger, kjøpmann Danckert Krohn i 1774.
Danckert Krohns lystgård
Danckert Krohn var svært glad i lystgården og tilbrakte mye tid her, både sommer og vinter. Trær ble plantet, og hage etablert. I 1785 bygget han nytt hovedhus eller ombygget det eksisterende.
Paul Meyer Smits lystgård i empire
Fjøsanger ble i 1810 solgt på auksjon til kjøpmann Paul Meyer Smit. Hovedbygningen ble ombygd i 1810, trolig påbygget med en etasje og stilmessig ombygget til empire. Smit brukte stedet flittig fram til sin død i 1842.
Hovedbygningen måler 15 × 9,8 m. Et prospekt av Johan F. L. Dreier fra 1812 viser bygningen mer barokkpreget med mansardtak og kobbhus. Bygningen har i dag valmtak.
Langegården
I 1844 kjøpte skipsfører Johan Kristofer Lange eiendommen som i 1870 ble overtatt av hans sønn, Johan Caspar Lange. Han var barnløs og testamenterte hele sin formue til en stiftelse og et fond han opprettet i 1919. Johan Lange's og søskendes Legat fikk utmarken for å skape et vakkert uteområde, mens stiftelsen Johan Langes Minde fikk resten av eiendommen for å drifte et hjem for aktverdige eldre personer fra Bergen og omegn.
Gårdsanlegget ble fredet i 1924, forvaltes som en stiftelse og drives som besøksgård.[3] I 1958 ble det reist et aldershjem like sør for hovedhuset som fungerte som bolig fram til 1975. I dag er det kunstgalleri 1. etasje, mens 2. etasje blir leid ut som møte- og selskapslokale. Gårdbruket blir fremdeles driftet som en besøksgård med undervisning og ulike arrangementer.
Referanser
- ↑ Mæhlum, Lars: «Store Fjøsanger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2025 fra [1]
- ↑ Fossen, Anders Bjarne: «Strange Jørgenssøn» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2025 fra [2]
- ↑ Mæhlum, Lars: «Store Fjøsanger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. juli 2025 fra [3]
Litteratur
- Trumpy, Bjørn: Bergenske lyststeder, Bergen 1977, s. 14-15.
- Schnitler C.W.: Norske Haver Bd I., s. 200.
- Hjellestad, Hermod: Fana Bd II. Bergen 1933. s. 185-193.
- Rogstad, Inger H.: Gammel hageskulptur i Bergen.
Eksterne lenker
- Langegården Arkivert 10. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- Galleriet
- Bergen byleksikon på nett, om Fjøsanger
- (no) «Fjøsanger hovedgård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.