Felix Andersen

Felix Andersen

Felix Frithjof Rudolf von Oefele Andersen (1896–1972) var en norsk offiser, hirdregimentfører, frontkjemper og brannsjef i Aker under den tyske okkupasjonen. Hans var også medlem av Politiets alminnelige særdomstol. Før krigen var han tekstilagent.

Felix Andersen ble født i Kristiania som sønn av oberstløytnant Fritdjov Andersen (f. 1860) og Clothilde (f. 1868). Hans mor var av tysk adelig slekt.

Han ble medlem av Nasjonal Samling den 1. juli 1940. Han tjenestegjorde i Waffen-SS på Østfronten og ble etterhvert forfremmet til Sturmbannführer. Etter tjenestetidens slutt ble brannsjef i Aker og hirdregimentsfører. Han var også meddommer i Politiets alminnelige særdomstol som den 22. mai 1944 dømte den norske motstandsmannen Olaf Hansen Moen fra Lisleherad ved Notodden til døden. Moen ble dømt til døden for å ha advart tre norske ungdommer mot å møte opp til tjeneste i okkupasjonsmaktens Arbeidstjeneste (AT). Han ble henrettet ved skyting samme dag.

Under landssvikoppgjøret i 1948 ble Andersen dømt for medvirking i drap. Han ble dømt til 12 års tvangsarbeid, rettighetstap, samt tap av stilling i Hæren. Han ble i lagmannsretten dømt til livstid (aktor la ned påstand om dødsstraff), men etter en anke til Høyesterett ble straffen redusert til 12 år. Han ble løslatt fra Akershus Landsfengsel allerede 22. mai 1950.

Litteratur

• Eirik Veum: Statspolitiet 1941-1945 s. 275-277, Kagge forlag, 2012. ISBN 978-82-489-1299-6

Autoritetsdata