Ewald Kjølbro
| Ewald Kjølbro |
|---|
Oluf Ewald Kjølbro (1913–1979) var en færøysk forretningsmann.
Familie[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp i Klaksvík som sønn av kjøpmann og skipsreder J.F. Kjølbro og hustru Karen Sofie Biskopstø. Han giftet seg i 1937 med Gerda Niclasen, datter av kjøpmann, fiskebåtreder og lagtingsmann Niclas Niclasen.[1] Ewald Kjølbro var også farbror til et av Færøyenes første kvinnelige lagtingsmedlemmer, Karin Kjølbro.[2]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han gikk middel- og realskolen i Tórshavn, deretter handelsskole i Glasgow. Han arbeidet et par år i et shippingfirma i Glasgow og vendte så tilbake til Klaksvík, der farens rederi- og handelsvirksomhet etter hvert ble Færøyenes største arbeidsgiver. Fra virksomheten ble omdannet til et aksjeselskap i 1946, ledet far og sønn selskapet i kompaniskap. Ewald ble direktør ved skipsverftet som de eide i Skála.[1][3] Verftet ble utvidet med en stor verkstedhall for bygging av stålskip. Dårlig lønnsomhet ved verftet bidrog til at firmaet J.F. Kjølbro måtte slås konkurs og gjenreises i 1969.[4]
Etter krigen ble Ewald Kjølbro dratt inn i Klaksvíkopprøret. Myndighetene ønsket å avskjedige byens danske lege som hadde en fortid i DNSAP før angrepet på Danmark i 1940. Myndighetene ønsket å erstatte ham med en færøysk lege, som var gift med Kjølbros svigerinne. Opprøret rettet seg i første rekke mot det som ble oppfattet som Danmarks utidige innblanding i lokale forhold, men Kjølbro-familien ble også mistenkeliggjort. Tidlig i 1950-årene var firmaet J.F. Kjølbro på sitt største med opptil 1 200 personer i arbeid.[4] Opprøret endte med at en annen dansk lege ble ansatt, som et forlik.[5][6]
Utenfor sine egne virksomheter var Kjølbro styreformann i Føroya Fiskasøla fra 1955 til 1969, styreformann i den færøyske rederiforeningen fra 1954 til 1961, styremedlem i Tryggingarsambandið Føroyar fra 1954 til 1961, styremedlem i rederiet Skipafelagið Føroyar (nå en del av Eimskip) fra 1964 og formann i forstanderskapet for Norðoya Sparikassi fra 1967. Fra 1951 til 1953 var han oppnevnt av Færøyenes landsstyre som formann i utvalget for fornyelse av den færøyske fiskeflåten.[1]
Politisk var han, i likhet med sin far, en trofast støtte for Fólkaflokkurin.[3]
Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
Joen Frederik og Ewald Kjølbro sørget for å gi arbeid til nordmenn som søkte tilflukt i Klaksvík under Tysklands okkupasjon av Norge. For dette ble de begge tildelt Haakon VIIs Frihetskors etter krigen.[3]
Ewald Kjølbro var knyttet til det britiske konsulatvesenet i 28 år. Han var britisk visekonsul i Klaksvík fra 1964 og honorær konsul fra 1967 til 1978. Ved sin fratreden ble han utnevnt til offiser av Den britiske imperieordenen.[7][8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Kraks Blå Bog 1974. 7545 nulevende danske mænd og kvinders biografier (på dansk). København: Kraks Forlag. 1974.
- ↑ Jákupsstovu, Beinta í (2003). «Karin Kjølbro (1944–)». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk). Kvinfo. Besøkt 10. mars 2018.
- ↑ 3,0 3,1 3,2 «Ewald Kjølbro til áminningar». Dagblaðið (på færøysk): 2. 20. juni 1979.
- ↑ 4,0 4,1 «Kendir føroyingar: Kjølbro» (TV-program) (på færøysk). Produsert av Ivan Hentze Niclasen. Kringvarp Føroya. 12. oktober 2017. Besøkt 10. mars 2018.
- ↑ Jacobsen, Óli (2016). «Jógvan F. Kjølbro (1887–1967): A Brethren Businessman in the Faeroes» (PDF). Brethren Historical Review (på engelsk). Brethren Archivists & Historians Network. 12: 13. ISSN 1755-9383.
- ↑ Kjølbro, Karin (29. november 2017). «Millum halgimenni, hetjur og óargadýr». Sosialurin (på færøysk).
- ↑ «Ewald Kjølbro fingið størsta bretska heiðurstekin». Tingakrossur (på færøysk): 8. 26. mai 1978.
- ↑ «Ewald Kjølbro in memoriam». Norðlýsið (på færøysk): 1. 23. juni 1979.