Emmanuel Macron

Fra Wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Emmanuel Macron
Frankrikes president
14. mai 2017–
ForgjengerFrançois Hollande
Frankrikes økonomi-, industri- og digitaliseringsminister
26. august 2014 – 30. august 2016
StatsministerManuel Valls
ForgjengerArnaud Montebourg
EtterfølgerMichel Sapin

Emmanuel Jean-Michel Frédéric Macron (født 1977) er Frankrikes president og samfyrste av Andorra. Han dannet sin egen politiske bevegelse, La République En Marche!, etter tidligere å ha tilhørt Parti socialiste. Fra august 2014 til august 2016 var Macron næringsminister i Manuel Valls' andre regjering, under president François Hollande. Macron vant presidentvalget i Frankrike i 2017 med 66,1 % av stemmene, foran Marine Le Pen som fikk 33,9 %.[1] Han tiltrådte som Frankrikes president 14. mai 2017. Macron ble tildelt Karlsprisen for 2018.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Macron er sønn av to leger. Faren Jean-Michel Macron er professor i nevrologi; moren Françoise Macron-Noguès er rådgivende lege ved den lovfestede sosialforsikring. Da han var 16 år gammel vant Macron en offentlig tevling i det franske språk og senere tredjeplass i klaverspill ved konservatoriet i Amiens.[2] Han tok sitt baccalauréat ved Lycée Henri IV i Paris.

Emmanuel Macron ble i 2007 gift med Brigitte Macron som var hans lærer på gymnaset.[3][4][5] De har ingen barn sammen, men Brigitte har 3 barn fra før.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Macron studerte filosofi ved Sciences-Po. Der skrev han masteroppgave om Machiavelli og et diplomarbeid om Hegel.[6] I studietiden arbeidet han samtidig, fra 1999 til 2001, som assistent for filosofen Paul Ricœur.[7][8] Deretter fullførte han studieløpet ved forvaltningshøyskolen École nationale d'administration (ENA) og var i toppsjiktet i sin avgangsklasse «Léopold Senghor» (promotion Senghor).[9]

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 2005 var han finansdirektør i offentlig tjeneste for Inspection des Finances, en avdeling i Finansdepartementet. Gjennom denne stillingen ble han kjent med Jacques Attali, en økonomiprofessor, publisist og mangeårig rådgiver for president François Mitterrand, som senere anbefalte ham til den nye president François Hollande.[10][11]

Investeringsbankmann[rediger | rediger kilde]

Etter sitt virke ved finansdepartementet arbeidet Macron ved Institut Montaigne, en næringsliberal tenketank i Paris. Etter at han ble introdusert av Serge Weinberg (tidligere styreformann av La Redoute og forvaltningsrådspresident for Sanofi) og Jacques Attali fikk han i 2008 stilling som investor i investeringsbanken Rothschild & Cie.[12][13][14] To år etter ble han partner (associé-gérant) hos Rothschild. I 2012 var Macron en nøkkelperson for et av årets største transaksjoner, innkjøpet av spedbarnsnæringsdelen av det amerikanske farmasøytiske konsernet Pfizer foretatt av næringsmiddelkonsernet Nestlé for 11,9 milliarder amerikanske dollar.[15][16]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Macron som minister i 2014

Macron ble oppdaget som politisk talent av Nicolas Sarkozy,[17] som tok ham med i en kommisjon for frigjøring av fransk vekst. Senere ble han tatt inn som rådgiver av François Hollande.

I 2014 ble Macron utnevnt til økonomi-, industri- og digitaliseringsminister, noe tilsvarende næringsminister i Norge. Macron har gått inn for reformer i justisvesenet, med sitt system av notarer, tvangsfullbyrdere og auksjonarier. Han har ønsket å liberalisere helligdagsbestemmelsene for varehandelen, og ønsket konkurranse for statsbaneselskapet SNCF, i form av busstransport.[17]

Macron stiftet i april 2016 sitt eget parti En Marche!, og gikk til presidentvalget i 2017 på en sosial- og næringsliberal politikk.[18][19] Han støttet europeisk samarbeid, og Frankrikes samarbeid med Tyskland. Macron har støttet Angela Merkels flyktningpolitikk.[20]

Macron ble innsatt som president i en seremoni i Elyséepalasset 14. mai 2017.

Han ble i 2018 tildelt Karlsprisen.[21]

Macron var på statsbesøk i Norge 23-24. juni 2025 som den første franske presidenten på 41 år.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ↑ l'Intérieur, Ministère de. «Election présidentielle 2017». elections.interieur.gouv.fr. Besøkt 8. mai 2017. 
  2. ↑ 88 notes pour piano solo, Jean-Pierre Thiollet, Neva Editions, 2015, S. 193. ISBN 978-2-35055-192-0
  3. ↑ «Brigitte TROGNEUX - Fraternelle : l'encyclopédie biographique de l'Homo erectus - Geneanet». gw.geneanet.org. Besøkt 8. mai 2017. 
  4. ↑ Gerber, Louis. «Emmanuel Macron the new French minister of the economy». www.cosmopolis.ch. Besøkt 8. mai 2017. 
  5. ↑ Média, Prisma. «VIDEO – Les images inédites du mariage d’Emmanuel Macron et Brigitte Trogneux - Gala». Gala.fr (på français). Besøkt 9. mai 2017. 
  6. ↑ https://www.theguardian.com/commentisfree/2018/dec/11/emmanuel-macron-machiavelli-prince
  7. ↑ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, lemonde.fr, 16. mai 2012 (französisch)
  8. ↑ Junger Wirtschaftsminister darf Frankreich verführen, Die Welt, 27. august 2014
  9. ↑ Ved ENA oppkalles hver årgang etter en prominent person. For eksempel tilhørte François Hollande, Ségolène Royal, Michel Sapin og Dominique de Villepin årgangen Voltaire; jfr. denne artikkelen på fransk Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.. På grunn av en formell feil ble det ikke kunngjort en offisiell rangering av avgangskandidatene (Le Monde).
  10. ↑ Inspection générale des finances: M. Macron (Emmanuel), legifrance.fr, 9. april 2004
  11. ↑ Emmanuel Macron, un banquier d'affaires nommé secrétaire général adjoint de l'Elysée, Le Monde, 16. mai 2012
  12. ↑ Martine Orange (2012): Rothschild, une banque au pouvoir, s. 181 (Google Books)
  13. ↑ Emmanuel Macron, monsieur superlatif, Le Monde, 27. august 2014
  14. ↑ Emmanuel Macron – Le cerveau droit de François Hollande, Le Figaro, 13. desember 2012
  15. ↑ Handelsblatt: 2-milliarden Übernahme: Nestle kauft Babynahrungssparte von Pfizer
  16. ↑ Ils ont marqué 2012: Emmanuel Macron, l'enfant prodige de l'Elysée, L’Obs, 28. desember 2012
  17. ↑ 17,0 17,1 GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (21. april 2017). «Wahl in Frankreich: Ein Quartett auf Gewinnerkurs». FAZ.NET. Besøkt 21. april 2017. 
  18. ↑ «France's Macron joins presidential race to 'unblock France'». BBC News (på English). 16. november 2016. Besøkt 5. februar 2017. 
  19. ↑ «Emmanuel Macron: Frankreichs Wirtschaftsminister gründet eigene Bewegung». Die Zeit. 6. april 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 5. februar 2017. 
  20. ↑ Ulrich, Stefan. «Emmanuel Macron: Europäer in Berlin». sueddeutsche.de (på Deutsch). ISSN 0174-4917. Besøkt 5. februar 2017. 
  21. ↑ «Karlspreis 2018». www.karlspreis.de (på Deutsch). Besøkt 9. desember 2017. 
  22. ↑ Helljesen, Vilde (23. juni 2025). «Kong Harald talte til president Macron under gallamiddag på Slottet: – Et bekymringsfullt bakteppe». NRK. Besøkt 24. juni 2025. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
  • Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Forrige mottaker:
Timothy Garton Ash 		Mottager av Karlsprisen
 Neste mottaker:
António Guterres
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Emmanuel_Macron&oldid=659122»