Emil Schreiner
| Emil Schreiner |
|---|
Emil Theodor Schreiner (født 26. november 1831 i Christiania, død 15. november 1910) var en norsk klassisk filolog og pedagog som skrev lærebøker i latin.[1]
Bakgrunn og oppvekst
Han var sønn av Peter Heinrich Schreiner (1794–1880) og Andrea Wiborg (1801–1882).[2] Peter Schreiner hadde kommet til Norge i 1819 som innvandrer fra Flensburg i Tyskland, han hadde startet en jernvarehandel som ble svært solid, var frimurer og ridder av Vasaordenen.[2]
Utdannelse og studier
Schreiner hadde tatt examen artium i 1849 ved Christiania katedralskole og ble cand. philol. i 1855. Hans foreldre Peter og Andrea Schreiner bodde i Kirkegaten og var ukentlig vertskap for Emil og hans studievenner, blant dem var Cathrinus Bang, Sophus Bugge og Hartvig Lassen.
Etter avgangseksamen i 1855 bodde han et år i Berlin, der han studerte filologi, og arbeidet også litt ved Nissens Latin- og Realskole.
Yrkesliv
Rektor for privat latinskole i Christiania
Han drev fra 1859 til 1862 en latinskole i Christiania. Den hadde i 1855 blitt opprettet av overlærer Harald Wilhelm Ottosen (1830–99) og ble senere drevet av høyesterettsadvokat Anton Vilhelm Heiberg (1831–85), da med navnet Latinskolen for ældre elever.[3] Schreiner overdro i 1862 skolen videre til Fredrik Gjertsen, som fra 1869 kalte den Gjertsens skole.[4]
Ansettelser ved Universitetet og ved Christiania katedralskole
Etter noen år som universitetsstipendiat i klassisk filologi, ble han i 1863 adjunkt og i 1864 overlærer ved Christiania katedralskole. Da rektor Johan Vibe var syk 1870–1872 var det Emil som måtte vikariere, samtidig som han forfattet den mye brukte Latinsk Sproglære til Skolebrug, først utgitt i 1871.
Ekteskapsingåelse
I 1872 giftet Emil seg med søskenbarnet Gunhild Heiberg Wiborg (1848–1932). De ble foreldre til kjemikeren Erling Schreiner (1884–1929).
Rektor i Skien, Drammen og Christiania
Fra 1872 til 1877 var han rektor ved Skiens Latinskole og ga ut flere læreboker om latin. I Skien spilte han dessuten cello i en kvartett med overlærer Vincent Stoltenberg.[5]
Fra 1877 til 1894 var han rektor ved Drammen latinskole.
Fra 1894 til 1907 var han tilbake i hjembyen, som rektor ved katedralskolen i Christiania der han etterfulgte nyss avdøde Carl Arnoldus Müller (1818–1893).
Utmerkelser og ordener
I 1882 ble han slått til ridder av St. Olavs Orden, og i 1887 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1897 ble han kommandør i 2. klasse av St. Olavs Orden.
Offentlige verv
Schreiner var medlem av undervisningsrådet, et utvalg som ble opprettet av regjeringen i 1897. I 1890 ble han oppnevnt som medlem av en kommisjon som var nedsatt for å utarbeide forslag til en ny lov om høyere skoler; loven ble vedtatt i 1896.
Bibliografi
- Schreiner, E. (1866). Om Forholdet mellem Rhythmus og Metrum. Christiania: Skolen.
- Schreiner, E. (1877). Latinsk Sproglære til Skolebrug. Christiania: Cappelen.
- Schreiner, E. (1880). Latinsk vocabularium til skolebrug. Christiania: Cammermeyer.
- Schreiner, E. (1881). Kortfattet latinsk Ordføiningslære til Brug i Middelskolen. Christiania: Cappelen.
- Jan Christian Johanssen og Marius Nygaard og Emil Schreiner (1887). Latinsk ordbog. Christiania: Cappelen.
Referanser
- ↑ Schreiner, Emil Theodor i Salomonsens Konversationsleksikon, (anden utgave, 1915–30).
- ↑ 2,0 2,1 Fleischer, Martha Wiborg (1925). «Familien Schreiner». Slektene Wiborg, Brevik-Kragerø grenen, Schreiner, Esmark, Høegh. Oslo: Bye. s. 31–32.
- ↑ Einar Haffner (1929). Gjertsens skole, Frogner skole.
- ↑ Aas, Einar (1935). Kristiania katedralskole i det nittende århundre. I kommisjon: Jacob Dybwad.
- ↑ Einar Østvedt (1972). Skien gymnas gjennom halvannet sekel. [Skolen].