Emil Melle
| Emil Melle |
|---|
Emil Bredenbech Melle (1878–1950) var en norsk marineoffiser og jurist. Han hospiterte også en tid ved de tekniske høyskolene i Trondheim og München. Han var medlem av Nasjonal Samling (NS) under hele andre verdenskrig og ble arrestert i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen. I 1946 ble han dømt til 7 års fengsel for sine handlinger i NS' tjeneste. Det alvorligste punktet i anklagene mot ham gjaldt utarbeidelse av såkalte «jøssing-lister», oversikter over nordmenn som var motstandere av den tyske okkupasjonen og håpet på en alliert seier. Listene utarbeidet han for det tyske sikkerhetspoliti, Dienststelle Larvik.
Da han hospiterte ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim fra 1910 til 1912 gjorde han seg svært positivt bemerket i studentmiljøet. Han var i perioder formann av Studentersamfundet i Trondhjem, og sørget for at organisasjonen fikk kjøpt den gamle sirkusbygningen Cirkus i Prinsens gate, der Samfundets aktivitet foregikk fra 1912 til de fikk oppført sitt egen bygning, «Cassa Rossa», i 1929.
Melle arbeidet både som jurist og bestyrer ved sjømannsskolene i Tromsø (1910–1918) og Sandefjord (1918–1945). Han ble fradømt bestyrerstillingen i Sandefjord under landssvikoppfgjøret.
Bakgrunn
Melle hadde en omfattende utdannelse. Han ble sekondløytnant i marinen 1899, gikk på Fru Ragna Nielsens skole 1899–1900, tok Examen artium som privatist ved Frogner skole i 1900, og Examen philosophicum i 1901. I 1906 var han ferdig utdannet jurist.[1]
I jubileumsboka Studentene fra 1900 (1950), der hver jubilant selv skrev en kort selvbiografisk tekst, skriver Melle at han har skrevet musikk-kritikk og litteraturanmeldelser, og at han har skrevet en «sjøroman på engelsk: The Wave and the Shore, påbegynt mens jeg "in the Roaring Forties" var fører av engelsk fartøy i 1925 (sjøelefantfangst ved øde øy)».[1][lower-alpha 1] Melle døde 16. juni 1950, før jubileumsboka gikk i trykken.[1]
Tromsø (1901–1918)
I 1910 averterte Tromsø navigasjonsskole etter ny bestyrer. Vernepliktig premierløytnant i Marinen Emil Melle var en av de to søkerne, og ble enstemmig innstilt til stillingen. Han hadde da allerede en tid fungert som skolens bestyrer og hadde vist seg særlig godt skikket til stillingen.[2] Samme år som han ble formelt ansatt som bestyrer ved navigasjonsskolen, søkte han permisjon fra stillingen som ferskvannsfiskeriassistent i Tromsø «for i Udlandet at tilegne sig tekniske Kundskaber til Brug for sin stilling som Fiskeriassistent». Dette var hans egentlige stilling. Stillingen ved navigasjonsskolen ble fra starten sett på som en bistilling.[2]
Ifølge boka Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år benyttet han permisjonen til å studere kjemi ved NTH i Trondheim.[3] Han fikk ingen eksamen mens han hospiterte der, men han gjorde en stor innsats i Studentersamfundet.
NTH og Samfundet 1910–1912
Melle gjorde seg bemerket i Samfundet, og høsten 1911 ble han innvalgt som viseformann i styret. Høsten 1912 ble han valgt til formann, og fikk et stort problem å løse. NTH trengte selv festsalen som tegnesal, og Samfundets husproblem måtte løses. annet sted. Melle ba om Samfundets fullmakt til å løse husspørsmålet, eventuelt ved å kjøpe en gammel sirkusbygning, kalt Cirkus, i Prinsens gate. Fullmakten fikk han, og han brukte den. Han klarte å skaffe de nødvendige midler til kjøp av Cirkus gjennom pantelån, private lån og generøse bidrag. Et moment han fremholdt som viktig, var at bygningen fortsatt kunne leies ut som kino når studentene ikke brukte den. 1. oktober 1912 ble Cirkus som studenthus innviet med en stor fest.[4]
Våren 1916 ble Samfundets offisielle orden, De Sorte Faars Ridderskab, innstiftet, og Melle ble slått til ridder under den første ordenspromosjonen 8. april 1916.[5] I all dokumentasjon publisert før 1945 er Melle med i listen over de nyslåtte riddere, men i ridderskapets matrikkel per 2025 er han slettet fra listen over ordenens første riddere fra 1916.[6]
I jubileumsboka for studentene fra 1900, skrev Melle at han ble utnevnt til æresmedlem av Studentersamfundet i Trondhjem da han forlot Trondheim for å dra til München.[1] I 25-årsjubileumsboka skrev han at han ble utnevnt til livsvarig medlem av Samfundet.[7] I FS-boka, der den offisielle oversikten over Samfundets livsvarige og æresmedlemmer er listet opp, står han ikke.[8][lower-alpha 2]
Sandefjord (1918–1945)
I 1918 sendte han inn nok en søknad om permisjon i Tromsø. Han var blitt ansatt ved Sandefjord offentlige Sjømannsskole og søkte om permisjon istedenfor oppsigelse, fordi han mente han senere kunne få en mindre bistilling i Tromsø, som han kunne kombinere med bestyrerstillingen, og da ville han komme tilbake til Tromsø igjen. Han kom aldri tilbake.[9]
NS, landssvikoppgjøret og dommen
Melle var opptatt av Norges forsvar. I boka Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år (1935) ble Melle omtalt som en «ivrig forsvarsvenn»[10] og i jubileumsboka Studentene fra 1900 (1950) skrev han selv «Mine hovedinteresser utenfor arbeid og nødvendig sport har vært kunst i enhver form, og sist, men ikke minst, vårt forsvar til lands og til vanns. Jeg har stiftet forsvarsforeninger og holdt foredrag. Særlig mitt opphold nordpå lærte meg at russerne gjerne vil ha havner i Norge. Fra deres synspunkt lett forklarlig. De arbeider på lang sikt.» På en egen linje under denne teksten skrev han: «Selv et lite land må ikke bli et militært tomrom.»[1]
26. juni 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og sto som medlem under hele okkupasjonen. Han var også medlem av hirden og opptrådte i hirduniform ved flere anledninger.[11]
11. oktober 1946 sto Melle i Sandefjord byrett, tiltalt for landsforræderi.[11] Det alvorligste punktet i tiltalen gjaldt Melles utarbeidelse av en gissel- eller jøssing-liste som opprinnelig omfattet 140 navn, senere redusert til 52. Listen ble laget for det tyske sikkerhetspoliti. Tiltalen gikk også ut på at han hadde beskyldt Framnæs mekaniske verksteds ledelse og arbeidere for sabotasje i forbindelse med arbeider verkstedet utførte for den tyske krigsmarine. Aktor nedla påstand om 7 års tvangsarbeid for Melle, men på grunn av tiltaltes høye alder og helsetilstand, ble dommen omgjort til 7 års fengsel. Han ble i tillegg fradømt stillingen som leder for sjømannsskolen.[12][13]
Fotnoter
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 «Melle, Emil Bredenbeck». Studentene fra 1900 : biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950. Oslo: Bokkomitéen. 1950. s. 108–109.
- ↑ 2,0 2,1 Tromsø navigasjonsskole 1864–1964. 1964. s. 54.
- ↑ Brochmann (1935), s. 24
- ↑ N.N. (2. oktober 1912). «Studentersamfundet i eget hus : Indvielsesfesten igaar». Trondhjems Adresseavis: 3 – via Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
- ↑ «De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem». dsfrs.samfundet.no. Besøkt 1. november 2025.
- ↑ «De Sorte Faars Ridderskab - Studentersamfundet i Trondhjem». dsfrs.samfundet.no. Besøkt 1. november 2025.
- ↑ N.N. (1925). Studentene fra 1900. Grøndahl. s. 230–231.
- ↑ FS-boka (PDF). Finansstyret. 2024.
- ↑ Tromsø navigasjonsskole 1864–1964 (1964), s. 64
- ↑ Brochmann (1935), s. 32
- ↑ 11,0 11,1 N.N. (12. oktober 1946). «Emil Melle kartla motstandsfronten i Sandefjord for fienden». Sandefjords Blad: 4–5.
- ↑ Berg, Knut (1984). 1940–1983. Sandefjord: Sandefjords blad og trykkeri. s. 542–543. ISBN 8299070422.
- ↑ Bøe, Øistein (15. oktober 1946). «Emil Melles forbrytelse». Sandefjords Blad: 2.
Kilder
- Brochmann, Georg (1935). Studentersamfundet i Trondhjem gjennem 25 år. Oslo: Nasjonalforlaget.