Emanuel de Thygeson
| Emanuel de Thygeson |
|---|
Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860) eller Niels Emanuel de Thygeson var en danskfødt norsk jurist, amtmann og godseier. Han var godseier på Bygholm ved Horsens i Danmark, og eier av Nordre Skøyen hovedgård i Christiania (Oslo). Han var amtmann i Hedmark 1802–04, amtmann i Nedenes (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og stiftsamtmann i Akershus 1813.[1] Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.
Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.[2][3][4][5]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.[3] Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.[1] Thygeson kom til Norge som var amtmann i Hedmark fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og stiftsamtmann i Agder, med sete i Kristiansand.[6] Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av Overprovideringskommisjonen 1812–1814.[1] I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.
Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen Jørgen Pløen. Som godseier var han bl.a. eier av Nordre Skøyen hovedgård,[7] og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et stamhus i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).
Under Kanonbåtkrigen mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i kaperfart, og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».[8][9][10]
Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.[3]
Mens han bodde i Christiania eide han maleriet av Jan van Huysum som inspirerte Henrik Wergeland til diktet Jan van Huysums Blomsterstykke. I Kristiansand har den gamle Lundsbroa navnet «Thygesons minde» etter ham.[11][12] I Oslo finnes Thygesons vei på Østensjø.[13] En gatestrekning på Sandaker het tidligere Thygesons gate.[14]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Weidling, Tor (2000). Eneveldets menn i Norge. Riksarkivaren. s. 304. ISBN 8254800650.
- ↑ Niels Emanuel de Thygeson; eidsvoll1814.no
- ↑ 3,0 3,1 3,2 «(no) Emanuel de Thygeson» i Norsk biografisk leksikon.
- ↑ Rolfsen, Nordahl (1932). Lesebok for folkeskolen. 5 : For 7de klasse. Dybwad. s. 216.
- ↑ Martensen-Larsen, Florian (1987). Brød til Norge : krigen mod England 1807-14 og Norges forsyning med brødkorn fra Nordjylland. Poul Kristensen. s. 82-83. ISBN 8774682091.
- ↑ Stiftamtmenn i Kristiansand før 1814. Fædrelandsvennen. 1941. s. 121-132.
- ↑ Sprauten, Knut (1985). Historien om Nordre Skøyen hovedgård gjennom 600 år. Historieutvalget for Nordre Skøyen hovedgård. s. 36-41. ISBN 8299128307.
- ↑ Tønnessen, Johan Nicolay (1955). Kaperfart og skipsfart : 1807-1814. Cappelen. s. 467.
- ↑ Kaald, Paul Andreas (1950). På kapertokt og i prison. Trondhjems sjøfartsmuseum. s. 222.
- ↑ Sjøfartsbyen Kristiansand. Vest-Agder Fylkesmuseum. 2000. s. 37. ISBN 8291178089.
- ↑ Thygesons Minde - 200 år; Digitalt museum; Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS
- ↑ Johnsen, Arnulf (1990). Kristiansands historie fortalt for barn og unge. Kommunen. s. 31.
- ↑ Svensgam, Arild (1993). De er døde - men lever i Oslo!. Galehuset forl. s. 192. ISBN 8299289408.
- ↑ Oslo byleksikon. Kunnskapsforlaget. 1987. s. 104. ISBN 8257302287.