Elisabeth Scheel
| Elisabeth Scheel |
|---|
Elisabeth «Lili» Scheel (født 7. juli 1898, død i 1990) var en norsk keramiker.
Utdanning og kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Hun lærte hos maleren Henrik Sørensen (1882–1962) og den danske billedhuggeren Einar Utzon-Frank (1888–1955) i København, samt i 1922 ved Statens kunst- og håndverksskole. I 1922 stilte hun ut tegninger i Kunstnerforbundet, og året etter startet hun sitt livslange virke ved det nystartede keramikkverkstedet til Ragnhild Hvalstad (1875–1962) på Bestum i Kristiania. De to reiste også en del i Frankrike og Italia på studieturer. Deres arbeider ble kalt «Scheel og Hvalstad-keramikk».[1] Fra 1924 til 1960 stilte hun årlig ut i Kunstnerforbundet, hennes arbeider var derfor godt kjent, og hun ble utvalgt til å delta på Verdensutstillingen i Paris (1937). Hun malte flisleggingen på M/S Vega og M/S Oslofjord.[2] Mest kjent er hun kanskje fra da hun i 1949 vant en konkurranse om utsmykning av Oslo rådhus. Rådhuset stod ferdig i 1951, og hun utførte flere av rådhusets relieffer. Hun var også bidragsyter på vandreutstillingen Design in Scandinavia, som turnerte i USA i 1954, og Scandinavian Crafts i Tokyo og Kyoto 1978–1979.[3] Etter at Hvalstad døde i 1962, drev Lili Scheel verkstedet frem til sin død i 1990.
Familie[rediger | rediger kilde]
Elisabeth Scheel var datter av høyesterettsjustitiarius og statsråd Herman Carsten Johannes Scheel (1859–1956) og Sara Leonore Sandberg (1870–1958).[4] Hun var en tid gift med komponisten Bjarne Brustad (1895–1978).[5][6]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Gammelt og brent i Nationen den 2. februar 2007.
- ↑ Norsk kunstnerleksikon fra 1986.
- ↑ Dagens navn i Aftenposten den 7. juli 1988.
- ↑ Om slekten Scheel i Store norske leksikon
- ↑ Slekten Sandberg av Sverre Sandberg, 1960.
- ↑ Om Elisabeth Scheel i Store norske leksikon