Elisabeth Rosenkrantz

Elisabeth Rosenkrantz

Elisabeth Rosenkrantz til Møllerup og Rosenholm (1657–1721) var en dansk adelsdame og godseier, kjent for sin fremtredende rolle i utviklingen av herregården Møllerup i Jylland og for sitt engasjement i åndelig og sosialt arbeid.

Hun var datter av Erik Rosenkrantz til Rosenholm (d. 1681) og Mette Pallesdatter Rosenkrantz (d. 1665). I 1682 giftet hun seg med Knud Gyldenstierne (d. 1682) som hadde store ambisjoner om å modernisere Møllerup i europeisk barokkstil. Ekteskapet ble kortvarig – Knud døde allerede noen måneder senere – men det rakk å gi dem en datter, Hilleborg (som senere arvet moren). Som ung enke tok Elisabeth ansvaret for å fullføre det storstilte barokkanlegget på godset, herunder oppførelsen av et nytt driftsanlegg.

I 1695 inngikk hun nytt ekteskap med generalmajor Hans Joachim Schack til Sneumgaard (d. 1700). Også dette ekteskapet ble kort, og Elisabeth vendte tilbake til Møllerup som enke for annen gang. Her tilbragte hun sine resterende år, og viet seg i økende grad til undersåttenes åndelige og praktiske kår. Hun opprettet skole, innførte obligatoriske andakter for tjenestefolket, og lot Feldballe kirke gjennomgå omfattende utsmykninger i pietistisk ånd, med særlig vekt på kristen symbolikk og dødens alvor.

Hun døde i 1721, og så meget godt var det å si om Elisabeth Rosenkrantz, at presten holdt liktale over henne i tre dager. Bak alteret i Feldballe kirke er innrettet et gravkapell for Elisabeth Rosenkrantz og hennes menn, med en lang gravskrift, forfattet av henne selv.