Elisabeth Lund Engebretsen
| Elisabeth Lund Engebretsen |
|---|
Elisabeth Lund Engebretsen (født 1973[1]) er en norsk sosialantropolog og kjønnsforsker, som er professor ved Institutt for medie- og samfunnsvitenskap (IMS) ved Universitetet i Stavanger.[2] Hennes forskningsområder er kjønns- og seksualitetsmangfold, feministisk og queerteori, sosialantropologi og etnografi, sosiale bevegelser og aktivisme, med særlig fokus på Kina og Norden. Hun har vært Visiting Senior Fellow ved Department of Gender Studies ved London School of Economics.[3] Engebretsen er aktiv i Miljøpartiet De Grønne og var sentralstyremedlem i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fra 2018 til 2020.[4]
Karriere
[rediger | rediger kilde]Engebretsen ble cand.mag. i kinesisk og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo i 1997 og tok mastergrader i kjønnsforskning (2000) og sosialantropologi (2003), og ph.d. i antropologi ved London School of Economics and Political Science (2008). Hun studerte kinesisk i flere perioder i Kina, ved Sichuanuniversitetet (1995–1996) og Xiamenuniversitetet (1998–1999). Til doktorgraden utførte Engebretsen feltarbeid i Beijing i 22 måneder (2004–2006). Doktorgradsavhandlingen har tittelen Love in a big city: Sexuality, kinship and citizenship amongst lala (lesbian) women in Beijing[5] og ble veiledet av professorene Henrietta Moore (en) og Charles Stafford (en).
Engebretsen har hatt postdoktoropphold ved Duke University, forelest ved McGill University, vært forsker ved Helsinki Collegium for Advanced Studies ved Helsingfors universitet, International Institute for Asian Studies i Leiden og Shandonguniversitetet, og førstelektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Hun ble førsteamanuensis ved Senter for kjønnsstudier ved Universitetet i Stavanger i 2018 og fikk opprykk til professor i kjønnsforskning i 2022. Hun har også vært tilknyttet Amsterdam Research Center for Gender and Sexuality.[2]
Engebretsens første monografi, Queer women in urban China: An ethnography (2014) ble tildelt Ruth Benedict Prize honorable mention i 2014 av Association for Queer Anthropology, en seksjon i American Anthropological Association.[6]
Engebretsen ledet prosjektet Transforming Identities: Exploring changes, tensions and visions in the Nordic region through the prism of identity politics, med støtte fra de nordiske forskningsrådenes felleskomité for humaniora og samfunnsvitenskap (NOS-HS) og Nordisk ministerråd.[7] Hun var også forsker i det skandinaviske forskerprosjektet A Nordic Queer Revolution (2019–2022), støttet med midler fra det svenske Vetenskapsrådet.[8]
I 2022 publiserte hun et kapittel om antikjønnbevegelsen i Norge i en vitenskapelig antologi om populisme redigert av hennes kollega Hande Eslen-Ziya og Alberta Giorgi, som var det første vitenskapelige arbeidet som tematiserte denne bevegelsens virksomhet i Norge. Kapittelet beskrev grupper som Women’s Declaration International (WDI), LLH2019 og Matriarken som del av «en sammensatt trussel mot demokratiet» som «utgjør et reaksjonært populistisk backlash mot grunnleggende menneskerettsprinsipper».[9] Hun er bidragsyter til boken (Un)Silencing Academia in Times of Epistemic Conflicts om digital vold mot akademikere, også redigert av Eslen-Ziya og Giorgi, med fokus bl.a. på antigenderbevegelser.[10][11]
Engebretsen stiftet den nasjonale Skeive Forskningsgruppen i 2020 og ledet den frem til januar 2025. Gruppen arbeider for å styrke samarbeid mellom forskere på skeive temaer i lys av det nåværende geopolitiske landskapet med antikjønnpolitikk og angrep på demokratiet.[12] Hun er fra 2024 leder for forskergruppen Populisme, antikjønn og demokrati ved UiS, og tok over etter sin kollega Hande Eslen-Ziya.[13] Hun er i perioden 2025–2027 dessuten leder for nasjonal forskerskole i tverrvitenskapelig kjønnsforskning.[14]
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]Hun er aktiv i Miljøpartiet De Grønne, tidligere i Arendal, siden 2024 i Rogaland, blant annet som styremedlem i MDG i Arendal[15] og senere vara for fylkesstyret i Rogaland. Hun var sentralstyremedlem i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold fra 2018 til 2020.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Elisabeth Lund Engebretsen». VIAF. Besøkt 24. september 2022.
- ↑ 2,0 2,1 «Elisabeth Lund Engebretsen». Universitetet i Stavanger. Besøkt 11. mars 2022.
- ↑ «Elisabeth Lund Engebretsen». London School of Economics.
- ↑ 4,0 4,1 «FRIs ledelse med nye muskler». Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Besøkt 24. september 2022.
- ↑ «Love in a big city: Sexuality, kinship, and citizenship amongst lala ('lesbian') women in Beijing». London School of Economics. Besøkt 24. september 2022.
- ↑ «The Ruth Benedict Prize». Besøkt 24. september 2022.
- ↑ «Transforming Identities prosjektbeskrivelse». Arkivert fra originalen 6. oktober 2019. Besøkt 6. oktober 2019.
- ↑ «NordiQueer – A Nordic Queer Revolution?». Besøkt 24. september 2022.
- ↑ Engebretsen, Elisabeth L. (2022). «Scientizing Gender? An Examination of Anti-Gender Campaigns on Social Media, Norway». I Eslen–Ziya, H.; Giorgi, A. Populism and Science in Europe. Palgrave Macmillan. s. 185–206. ISBN 978-3-030-97534-0. doi:10.1007/978-3-030-97535-7_9.
- ↑ «(Un)Silencing Academia in Times of Epistemic Conflicts: Navigating Online Violence». Routledge. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Digital vold bringer akademikere til taushet». Kilden kjønnsforskning.no. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Skeiv forskningsgruppe ved UiS». UiS. Arkivert fra originalen 12. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022.
- ↑ «Research group on populism, anti-gender and democracy». Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Om Forskerskolen». Kilden kjønnsforskning.no. Besøkt 10. oktober 2025.
- ↑ «Miljøpartiet De Grønne i Arendal». Arkivert fra originalen 29. mai 2022. Besøkt 29. mai 2022.