Elisabeth Bang
| Elisabeth Bang |
|---|
Elisabeth Bang (født 26. september 1922, død 28. september 2009) var en norsk skuespiller og instruktør.[1]
Bang var skuespiller ved Det norske teatret (1945–46) og Nationaltheatret (1948–50), og satte også opp en rekke forestillinger for flere norske scener. Sitt gjennombrudd fikk hun i 1952, som Ragnhild i Olav Duuns Medmenneske, og gjorde utover på 50-tallet seg bemerket i nynorsk dramatikk som i Tarjei Vesaas Morgonvinden og Bleikeplassen, samt tittelrollen i Lars Bergs debutdrama Maria. Hun høstet også suksess i dramatiseringen av Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. Bang viste sans for absurd drama, som i Pinters Fødselsdagsselskapet og i Bjørn Endresons Beckett-monologer 6 Beckett.
På slutten av 1960-årene begynte Elisabeth Bang å regissere, og markerte seg med en oppsetning av Federico García Lorcas Bernarda Albas hus i 1971. Hun satte opp Et dukkehjem på Det Norske Teater i 1974 og Byggmester Solness på Trøndelag Teater i 1976.
Bang filmdebuterte i 1946 i Englandsfarere. Hun spilte sosialarbeider i Arne Skouens Det brenner i natt! (1955). Hun medvirket videre i An-Magritt (1969) og Himmel og helvete (1969).
Personlige forhold[rediger | rediger kilde]
Elisabeth Bang var gift med kollega Pål Skjønberg og var mor til skuespillerne Hennika Skjønberg og Siv Skjønberg.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- Bjurra (1970)
- An-Magritt (1969) – Karen
- Himmel og helvete (1969) – Fru Brenden
- Line (1961) – Jacob's Sister
- Veien tilbake (1960) – Fru Dahl, fiolinisten kone
- Det brenner i natt! (1955) – Margrethe, sosialsekretær
- Vi vil skilles (1952)
- Englandsfarere (1946) – Hilde, sykepleierske
- Så møtes vi imorgen (1946) – Venninne av Erik
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ Elisabeth Bang i Store Norske Leksikon.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata