Eivind Engebretsen (maler)

Fra wikisida.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Eivind Engebretsen

Eivind Magnus Engebretsen (1890–1960) var en norsk portrettmaler, raderer, tegner og grafiker. Han arbeidet i en naturalistisk, tradisjonell stil og er særlig kjent for sine portretter av medlemmer av det norske kongehuset – blant dem flere av Olav V – og av en rekke fremtredende personer i norsk samfunns-, kultur- og næringsliv. Arbeidene hans er representert i blant annet Nasjonalgalleriet, Oslo Museum og Oslo kommunes kunstsamlinger.[1]

Bakgrunn og utdannelse

Engebretsen ble født 20. mai 1890 i Kristiania.[1] Han fikk sin første kunstutdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1904, og var senere blant de første elevene ved det nyopprettede Statens Kunstakademi (1909–1910). Ved akademiet var Christian Krohg en av lærerne, og ble en viktig læremester og inspirasjonskilde for ham.[1][2] Engebretsen foretok en studiereise til Tyskland i 1909 og mottok Finnes legat i 1909 og 1910.[1]

Han debuterte på De Unges Utstilling i 1906 med portrettet «Moren». Allerede i 1908 ble et av arbeidene hans kjøpt inn av Kunstforeningen i Oslo.[1]

Krohgs innflytelse er tydelig i flere av Engebretsens tidlige arbeider, blant annet i raderingen «Garnbinderen» (1909), som er en kopi etter Krohgs «Garnbinderen, Nils og Anne Gaihede, Skagen». Bildet ble vist på Statens Kunstutstilling Høstutstillingen samme år.

Kunstnerisk virke

Engebretsen arbeidet hovedsakelig som portrettmaler i naturalistisk tradisjon, men utførte også raderinger, tegninger, relieffer, landskaps- og marinemalerier. Hans portrettoppdrag spente fra kongelige og embetsmenn til kunstnere, forskere, forretningsfolk og familiemedlemmer. I Norsk kunstnerleksikon karakteriseres arbeidene hans som «fin portrettkunst i tradisjonell stil».[1]

Kongeportretter

Engebretsen fikk ved flere anledninger oppdraget å male medlemmer av den norske kongefamilien:

  • 1921 – Portrett av kronprins Olav til feiring av kronprinsens myndighetsdag. Et tilsvarende portrett ble samme år gitt som gave til det norske kongepar på deres sølvbryllupsdag.[3]
  • 1924 – Portrett av kronprins Olav som krigsskolekadett, utført mens kronprinsen lå på øvelse i kadettenes militærleir ved Fredriksvern. Maleriet ble gitt som Kongens gave til Krigsskolen og hang i messen på Akershus festning.[4]
  • 1937 – Portrett av kronprins Olav, malt til utsmykning av båten Kronprins Olav.[5]
  • 1958 – Portrett av kong Olav V, malt på bestilling og opphengt i den norske ambassaden i Mexico.[6]
  • Portretter av kong Haakon VII.

Andre kjente portretter

Engebretsen malte en lang rekke fremtredende personer fra norsk samfunns-, kultur- og næringsliv.

Vitenskap og akademia
Litteratur og kunst
Politikk, embetsverk og militære
Kirke og teater
  • Tre portretter til Prestegalleriet i Ullern kirke (sogneprestene Edv. Michelsen, Jonas Anton Dahl, Hakon Christian Halvorsen og kaldskapellan Freihow)
  • Seks malerier av sogneprester i Stange kirke (1939)
  • Carl Struve (1887–1974) – Nationaltheatrets portrettgalleri
  • Jens Selmer (1845–1928) – Nationaltheatrets portrettgalleri
  • Anton Heiberg (1878–1947), teaterdirektør
  • Reidar Otto (1890–1959), teatersjef ved Centralteatret
Næringsliv og samfunn

Selvportretter

Engebretsen utførte en rekke selvportretter gjennom karrieren, blant annet i 1917 og ca. 1918, samt et tidlig selvportrett fra ca. 1908 som i dag tilhører Oslo Museum.

Tegninger og raderinger

Foruten malerier arbeidet Engebretsen med tegning og radering. Blant raderingene er kopien Garnbinderen (1909) etter Christian Krohg, samt en rekke portretttegninger av familiemedlemmer og slektninger fra familiene Widing, Samuelsen og Nordby.

Landskap og marine motiver

Etter krigen, da etterspørselen etter portretter av prominente personer avtok, malte Engebretsen i økende grad båter, redningsskøyter og landskapsmotiver. Maleriene hans inngår blant annet i samlingen til Norsk Maritimt Museum:

  • R/S 50 «Oslo-skøyta» foran Akershus festning (ca. 1950)
  • Redningsskøyta «Therese Klavenes» (1951)
  • Redningsskøyta nr. 33 «Larvik» (1952)
  • «Redningen» (1941)
  • Motiver til Odd M. Ljones bok Menn fra havet (1956), basert på forliset av «Roktas» i 1938

Familie og privatliv

Engebretsen var gift tre ganger:

  1. Ingerid Samuelsen (1892–1967), forlovet 1915 og gift 21. desember 1917.[8] Hun var datter av kasserer i Brannkassen Harald Samuelsen (1858–1929) og Marie Tuxen Widing Mathiesen Samuelsen (1855–1925). Familien Widing tilhørte en gammel slekt med flere historiske personligheter, blant andre byråsjef Christian Tuxen Widing (1729–1782) og oberst Johan Pohlmann Widing (1761–1833). Sammen fikk de datteren Gerd Tuxen Widing Engebretsen (1918–1996), i familien kalt Mokko.
  2. Vera Fernanda Debes (1906–1984), oversetter, fra en velstående familie i Porsgrunn. Hennes far var forfatter og litteraturkritiker Inge Thomas Dahl Debes (1882–1945). Sammen fikk de sønnen Jan Engebretsen (1929–1945), som ble skutt og døde under andre verdenskrig.
  3. Margit Engebretsen f. Hanoa, som han var gift med ved sin død.

Engebretsen var medlem av St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys i Den Norske Frimurerorden.

Senere år og død

I etterkrigstiden avtok etterspørselen etter portretter av kjente personer, og Engebretsen malte i økende grad båt- og landskapsmotiver. Hans andre hustru, Vera Debes, tok på seg oversettelsesoppdrag som bidrag til familiens økonomi.[9]

Engebretsen døde 22. desember 1960 og ble bisatt i Det Nye Krematorium på Vestre Aker i Oslo 28. desember 1960.[10]

Utstillinger (utvalg)

  • 1906 – De Unges Utstilling: Moren (debututstilling)
  • 1907 – Statens Kunstutstilling Høstutstillingen: Interiør fra Veldre
  • 1909 – Høstutstillingen: Garnbinderen og Gammel kone (raderinger)
  • 1912 – Høstutstillingen: Portrett av frk. P.F-Y.
  • 1915 – Høstutstillingen: Portrett og Opsynsmand (radering)
  • 1916 – Høstutstillingen: Portrett av prof. S.
  • 1932 – Høstutstillingen: Portrett og Hallingdøl
  • Flere separatutstillinger i Kunstforeningen i Oslo

Verker i offentlige samlinger

Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 «Eivind Engebretsen», Norsk kunstnerleksikon.
  2. ↑ «Statens kunstakademi 35 år. Det første elevkull», Aftenposten.
  3. ↑ Haugesunds Avis 28. august 1921; Laagendalsposten 29. juli 1921; Lofotposten 5. august 1921; Ringerikes Blad 29. juli 1921.
  4. ↑ Tidens Tegn 6. september 1924; Aftenposten 16. september 1924; Stjørdalens Blad 11. september 1924; Nordlands Posten 10. september 1924.
  5. ↑ Aftenposten 15. oktober 1937.
  6. ↑ Aftenposten 12. desember 1958.
  7. ↑ Morgenbladet 27. august 1921.
  8. ↑ Forlovelsesmelding i Akers Posten 2. oktober 1915 og Morgenbladet; bryllupsannonse Akers Posten 21. desember 1917.
  9. ↑ Norsk Oversetterleksikon (oversetterleksikon.no), oppslag om Vera Debes.
  10. ↑ Dødsannonser og nekrologer i Aftenposten, Morgenbladet, Vårt Land, VG og Morgenposten, 27.–29. desember 1960.

Litteratur

  • Søren Onsager: Uttalelse om E. Engebretsen, Nationen 20. august 1943.

Eksterne lenker

  • Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
Autoritetsdata
Hentet fra «https://www.wikisida.no/index.php?title=Eivind_Engebretsen_(maler)&oldid=275804»