Einar Lexow
| Einar Lexow |
|---|
Einar Jacob Knuthinge Lexow (født 22. oktober 1887 i Sarpsborg, død 27. oktober 1948 i Bergen) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann.[1]
Etter examen artium 1906 studerte han under Lorentz Dietrichson og ble tilsatt som amanuensis ved Kunstindustrimuseet i Oslo i 1909. Fra 1912 var han konservator ved kulturhistorisk avdeling ved Bergens museum. I 1932 etterfulgte han Johan Bøgh (1848–1933) som direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Fra 1919 til 1931 var han også inspektør ved Håkonshallen.
Han publiserte artikler og avhandlinger blant annet om norske folkedrakter, om norsk kunst, om Håkonshallen og andre fortidsminner og kunst i Bergen. Kjent er også verket Stilfølelse og stilformer. En historisk oversigt fra 1915.[2]
Han hadde en rekke tillitsverv innen faget, blant annet som formann for bergensavdelingen av Fortidsminneforeningen.
24. mai 1945 skrev Lexow en håndskrevet redegjørelse om sommeren 1942 da han var på Amble i Sogn og fikk vite at de heibergske samlinger hadde fått besøk av en mann som hevder å være sendt av NS-ordføreren i Bergen, Alf Johannesen, for å inspisere Rasmus Meyers samlinger. Men disse var ikke lagret på Amble, men derimot i Hove kirke i Vik i Sogn. Lexow ble «noe oppskaket» over denne uventede inspeksjon, etter at samlingene var evakuert fra Bergen av frykt for krigshandlinger. Lexow skaffet seg rede på at den besøkende var NRK-mannen Sigurd Huse (1898-1970), senere straffedømt NS-mann.[3] Til sin forferdelse oppdaget Lexow at nøklene til Hove kirke var blitt utlevert til bygdens lensmann alt i januar 1940, og denne viste seg senere å være NS-medlem. Lexow fryktet dermed at Huse skulle få adgang til kirken. I telefonsamtale bekreftet lensmannen at den besøkende ønsket å inspisere Rasmus Meyers samlinger. Lensmannen tilbød å arrestere mannen. Det våget ikke Lexow seg på, men påla lensmannen ikke å slippe noen inn i Hove kirke uten uttrykkelig tillatelse fra museene i Bergen. Saken løste seg ved at Huse aldri dro til Vik.[4]
Familie
Han var sønn av lege Harald Becker Lexow (1856–94) og Augusta Kierulf (1861–1910), og derved fetter av naturverneren Thorvald Kierulf. Einar giftet seg i 1914 med Ruth Johanna Berbom (1888–1939), i 1927 med Aagot Synnestvedt Vaumund (1883–1944) og i 1945 med maler Borghild Ester Berge (1898–1976).
Utgivelser
- Hovedlinierne i entrelacornamentikkens historie, dr.gradsavhandling, 1923
- Lexow, Einar (1928). Stilfølelse og stilformer: en historisk oversikt. Oslo: Aschehoug.
- Se forøvrig digitaliserte bøker av Lexow hos Nasjonalbiblioteket
Referanser
- ↑ Indahl, Trond: «Einar Lexow» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. juli 2025 fra [1]
- ↑ Lexow: Stilfølelse og stilformer. En historisk oversigt, Nasjonalbiblioteket
- ↑ Olav Sundvor: «Medietopper som omfavnet nazismen», Bergensavisen 8. mai 2015
- ↑ Mappe 1165/1945, A-0155 arkivet for finansrådmannen, Bergen byarkiv