Eiliv Skard
| Eiliv Skard |
|---|
Eiliv Skard (1898–1978) var en norsk filolog. Han var professor ved Universitetet i Oslo fra 1934 til 1968, først i klassisk filologi, og fra 1948 i antikkens åndshistorie.
Han kom fra en åndskulturelt preget familie. Han ble født i Levanger, der hans far, Matias Skard, underviste ved lærerseminaret, og da faren ble skoledirektør i Kristiansand i 1901, flyttet familien dit.
Eiliv Skard tok artium ved Kristiansand katedralskole i 1916, universitetseksamen som adjunkt i 1922, var lærer i Hornnes landsgymnas og Orkdal landsgymnas i 1920-årene, og tok doktorgraden (dr.philos.) i klassisk filologi i 1931.
Skard hadde en allsidig og omfattende virksomhet, både innenfor det akademiske felt, som lærebokforfatter og som folkeopplyser. Han var medansvarlig fra starten av Samlagets serie Klassiske bokverk i norsk umsetjing, var medredaktør av Vestens tenkere (3 bind, 1962). Han skrev nynorsk, slik idealet var i barndomshjemmet, og var fra 1930-årene av knyttet til Oxfordbevegelsen og MRA.
Eiliv Skard var bror til Sigmund Skard, Bjarne Skard og Olav Skard.
Referanser
Litteratur
- (no) Publikasjoner av Eiliv Skard i BIBSYS
- Egil Kraggerud. «(no) Eiliv Skard» i Norsk biografisk leksikon.