Egil Helle
| Egil Helle |
|---|
Egil Helle (28. april 1923 – 2006) var en norsk avisredaktør, informasjonsarbeider og biograf.
Han ble født i Bergen.[1] Han startet sin journalistkarriere i 1942, under okkupasjonen av Norge av Nazi-Tyskland, i den illegale pressen. Navnet på hans illegale avis endret seg flere ganger, fra Ukenytt via Norges Demring til Fram. Han måtte flykte til Sverige mot slutten av andre verdenskrig.[2] Etter krigen arbeidet han som journalist i Bergens Arbeiderblad fra 1945 til 1952 og i Arbeiderbladet fra 1952 til 1961. Han var deretter sjefredaktør i Bergens Arbeiderblad fra 1961 til 1964, før han arbeidet i redaksjonen til Arbeiderbladet fra 1964 til 1975. Han var pressesekretær i Utenriksdepartementet fra 1975 til 1978, og informasjonsdirektør i Olje- og energidepartementet fra 1978 til 1991.[1] Han var den første som hadde denne stillingen i Olje- og energidepartementet, og så syv statsråder komme og gå i løpet av sin tid.[3]
Helle var en produktiv sakprosaforfatter. Han skrev biografier om Oscar Torp (1982), Einar Gerhardsen (1987), Christian Holtermann Knudsen (1988), Nils Langhelle (1991) og Kyrre Grepp (1995). I 1984 skrev han en norsk petroleums historie,[2] og han har også skrevet bøker om Folketeatret-bygningen og Biblioteksentralen.[1]
Helle var gift,[2] og bodde i Oslo.[1] Han døde i april 2006.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 «Egil Helle 80 år 28. april» (på Norwegian). Norwegian News Agency. 11. april 2003.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Kjus, Odd (12. april 2006). «Egil Helle». Dagsavisen (på Norwegian). s. 36.
- ↑ Dahl, Flemming (3. april 1991). «Oljemann og forfatter». Aftenposten Aften (på Norwegian). s. 15.