Edmond Y. Farhat
Edmond Y. Farhat |
---|
Edmond Y. Farhat (født 20. mai 1933 i Ain Kfaa nær Byblos i Libanon, død 17. desember 2016 i Roma) var en maronittisk prelat, katolsk titulærerkebiskop, islamkjennere, og diplomat for Den hellige stol.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Edmond Farhat studerte teologi, filosofi og kanonisk rett i Paris og Roma. Den 28. mars 1959 ordinerte Boulos Boutros Meouchi, den maronittiske patriarken av Antiokia, ham til prest. Han tok sin doktorgrad i teologi og fra 1967 til 1989 var han assistent og undersekretær for generalsekretariatet for biskopssynoden i Roma og fra 1970 til 1989 professor i islamsk rett ved Statsuniversitetet i Sassari (Italia).
Titulærerkebiskop, delegat til Libya, nuntius til Libya og Algerie[rediger | rediger kilde]
Den 26. august 1989 ble han utnevnt til apostolisk delegat til Libya og apostolisk pro-nuntius til Tunisia og Algerie, samt titulærerkebiskop av Byblus, av pave Johannes Paul II. Den 20. oktober 1989 bispeviet paven ham personlig; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Edward Idris Cassidy og den apostoliske nuntius til Polen, erkebiskop Francesco Colasuonno.
Nuntius tik Slovenia og til Makedonia[rediger | rediger kilde]
Den 26. juli 1995 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Slovenia og Makedonia. I denne egenskap var han også formidler av diplomatiske forbindelser mellom Malteserordenen og den unge republikk Makedonia, som dermed offisielt anerkjente ordenen.[1]
Nuntius til Turkmenistan og til Tyrkia[rediger | rediger kilde]
Den 11. desember 2001 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Turkmenistan og Tyrkia.[2] I Tyrkia førte hans engasjement for tyrkisk medlemskap i Den europeiske union til advarsler om at han ikke holdt seg innenfor tyrkisk lov om religionens begrensede rolle innen sivile anliggender.[3]
Nuntius til Østerrike[rediger | rediger kilde]
Pave Benedikt XVI utnevnte ham 26. juli 2005 til å etterfølge erkebiskop Georg Zur, som hadde trukket seg tilbake av aldersgrunner, til apostolisk nuntius i Østerrike.[4] Edmond Farhat ble sett på som en kjenner av situasjonen i Midtøsten. I løpet av sin funksjonstid i Tyrkia tok han til orde for at Tyrkia skulle bli med i EU, men advarte med skarpe ord om at religionsfriheten bør overholdes i den laisistiske tyrkiske stat. I Tyrkia var da voldshandlinger og drapstrusler mot kristne av dagens orden, og undertrykkelse av kristne intellektuelle ikke uvanlig. For å bidra til en bedring, måtte kristne i Europa gjære seg sterkere gjeldende overfor Tyrkia, mente erkebiskop Farhat.[5]
14. januar 2009 innvilget Benedikt XVI erkebiskop Farhats aldersbetingede fratreden som apostolisk nuntius til Østerrike med virkning fra 15. mars 2009.
Han ble i desember 2009 medlem av Kongregasjonen for salig- og helligkåringer.[6]
Han døde i Roma 17. desember 2016 etter lang tids sykdom.[7][8] Requiemmessen ble feiret ved Kathedra-alteret i Peterskirken den 19. desember med kardinal Angelo Comastri som hovedcelebrant.[9] Han ble begravet i Ain Kfaa. Den 15. januar 2017 feiret kardinal Pietro Parolin en høytidelig sjelemesse for ham i chiesa di San Marone i Roma; koncelebrerende var blant andre erkebiskopene Piero Marini og Agostino Marchetto og biskop François Eid.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Gerusalemme nei documenti Pontifici dal 1887 al 1984. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 1987, ISBN 88-209-1664-9.
- Quando i papi pregano, Vivereln, 1998.
- Il Vaticano. I suoi significati e suoi monumenti. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 2015.
- Il mio cammino con il Sinodo dei vescovi. Ricordi e considerazioni. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 2016.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio, O.P. (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (16235-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
- Pave Leo XII (1760-1829) *1794
- Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
- Kardinal Camillo di Pietro (1806-1884) *1839
- Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
- Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
- Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
- Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
- Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
- Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
- Biskop Edmond Y. Farhat (1933-2016) *1988[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ ORF: Edmond Farhat neuer Apostolischer Nuntius[død lenke] 26. juli 2005
- ↑ «Rinunce e Nomine, 11.12.2001» (pressemelding) (på italiano). Holy See Press Office. 11. desember 2001.
- ↑ «Die Zukunft der Christen im Nahen Osten». kath.net.
- ↑ ORF: Edmond Farhat neuer Apostolischer Nuntius[død lenke] 26. juli 2005
- ↑ Radiovaticana, 28. april 2007: http://www.oecumene.radiovaticana.org/ted/Articolo.asp?c=130863 Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine. Österreich: Nuntius, Europa muss seinen Ursprung wiederfinden
- ↑ Nomina di membri della Congregazione delle Cause dei Santi, i: Bollettino, 22. desember 2009.
- ↑ Früherer Nuntius Farhat gestorben kathpress.at 19. desember 2016.
- ↑ Noun, Fady (30. januar 2017). «In memory of Mgr Edmond Farhat, a bridge between the Vatican and the Islamic world». AsiaNews.
- ↑ http://www.farodiroma.it/morto-il-nunzio-libanese-edmond-farhat-il-suo-libro-testamento-sul-sinodo-dei-vescovi/.
- ↑ catholic-hierarchy.org farhat, lest 18. mars 2022
- Artikler med døde eksterne lenker
- Artikler som ikke er koblet til Wikidata
- Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
- Personer fra guvernementet Keserwan-Jbeil
- Professorer
- Islamologer
- Libanesiske katolske biskoper
- Pavelige nuntier
- Ambassadører til Libya
- Ambassadører til Tunisia
- Ambassadører til Algerie
- Ambassadører til Slovenia
- Ambassadører til Nord-Makedonia
- Ambassadører til Turkmenistan
- Ambassadører til Tyrkia
- Ambassadører til Østerrike
- Linjen Rebiba