Ebbe Rode
Ebbe Rode |
---|
Ebbe Rode (1910–1998) var en dansk skuespiller, dikter og forfatter.
Teater og film[rediger | rediger kilde]
Rode debuterte som skuespiller på Dagmarteatret i 1931, og var etter det skuespiller ved Det kongelige Teater i perioden 1932–1956 og igjen fra 1965. Han huskes kanskje mest for sine Storm P-monologer. På Det Kongelige Teater markerte han seg først i samtidsdramatikk og komedier, men han spilte også i mer tradisjonelle drama slik som Osvald i Ibsens Gengangere. I sin frilansperiode høstet han suksess som Trigorin i Tsjekhovs Måken på Det Ny Teater, og han vendte tilbake til Det Kongelige Teater i en rekke sentrale klassikerroller, og i komedier som Holbergs Mascarade og Molières Hustruskolen. Han hadde også betydelige dramatiske oppgaver som pastor Manders i Gengangere og dr. Wangel i Fruen fra havet, og hovedrollene i Strindbergs Faderen og Dødsdansen.
Rode har også medvirket i en rekke danske filmer og debuterte allerede i 1933 i familiefilmen Tango. Han hadde sentrale roller Harry og kammertjeneren (1961) og Gertrud (1964), og i 1952 hadde han en sentral rolle i den norske dramakomedien Det kunne vært deg. Han har også hatt sentrale roller i danske filmer som Afsporet (1942), Søren Søndervold (1942), som var en dansk versjon av den norske Tørres Snørtevold fra 1940. Han hadde videre sentrale roller i Vi som går stjernevejen (1956), Naboerne (1966), Utro (1966), Hærværk (1977), De uanstendige (1983) og Babettes gjestebud (1987). Rode medvirket i over 40 spillefilmer og hadde også flere oppdrag for dansk TV. Han hadde sin siste filmrolle i 1991 og sin siste TV-opptreden i 1994 i stykket Kærestebreve, som var en TV-overføring fra Det Kongelige Teater.
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Rode har utgitt en rekke bøker, slik som Åben dagbog i 1957, Troldguld i 1958, Lysbadet i skygger i 1984, Lykkelig latter i 1985 og diktsamlingen På kryds og tværs i 1987.
Priser[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1990 tildelt Æres-Robert.[1] I 1954 fikk han utmerkelsen Studenternes æreskunstner og i 1985 fikk han Gustav Wied-prisen.[2]
Privatliv[rediger | rediger kilde]
Rode var sønn av dikteren Helge Rode (f. 1870 – d. 1937) og forfatterinnen Edith Rode (f. 1879 – d. 1956). Han var gift med Bodil Kjer (1939–45), Helle Virkner (1949–59) og Nina Pens Rode fra 1959 og til hennes død i 1992. Han var sine siste leveår samboer med den svenske skuespillerinnen Rut Hoffsten. Han er far til den nå avdøde skuespilleren Martin Rode (f. 1961 – d. 1989).
Under andre verdenskrig flyktet Rode sammen med Mogens Wieth og Bodil Kjer til Sverige, da de hadde gitt uttryk for anti-nazistiske holdninger. Det var Frihedsrådet, som oppfordret dem til å reise. Rode ble motstandsmann og gikk inn i Den Danske Brigade. Da han kom hjem hadde imidlertid Bodil Kjer funnet seg en annen mann.[2]
Han er gravlagt på Frederiksberg Ældre Kirkegård.
Filmografi[rediger | rediger kilde]
Film[rediger | rediger kilde]
TV[rediger | rediger kilde]
- Kærestebreve (dansk fjernsynsteater) (1994)
- Længe leve friheden (dansk fjernsynsteater) (1993)
- Aladdin eller den forunderlige lampe (mini-serie) (1975)
- Anne og Paul (dansk fjernsynsteater) – Hernøe (1975)
- Dialog på skærmen (dansk fjernsynsteater) (1974)
- Misantropen (dansk fjernsynsteater) – Oronte (1974)
- Apollon fra Bellac (dansk fjernsynsteater) – Herren fra Bellac (1973)
- Mascarade (dansk fjernsynsteater) – Jeronimus (1972)
- Livsens ondskab (mini-serie) (1972)
- Frøken Rosita – Blomsternes sprog (dansk fjernsynsteater) (1970)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ↑ «Æresrobert / Modtagere af Æres-Robert» (på dansk). robertprisen.dk. Besøkt 3. april 2022.
- ↑ 2,0 2,1 «Ebbe Rode». danskefilm. Besøkt 29. september 2008.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata