Ealhswith av Mercia
| Ealhswith av Mercia |
|---|
Ealhswith eller Ealswitha (død 5. desember 902) var hustru av kong Alfred av Wessex. Hennes far var en adelsmann fra kongedømmet Mercia, Æthelred Mucil (eller Mucel), ealdorman av Gaini. Sistnevnte er antatt å være en eldre stammegruppe, eller storfamilie, i Mercia. Hennes mor var Eadburh, et medlem av kongefamilien i Mercia, og i henhold til historikeren Cyril Hart var hun etterkommer av kong Coenwulf av Mercia.[1][2]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Hun ble gift med Alfred i 868. Hans eldre bror Æthelred var konge, og Alfred ble regnet som en kronprins.[3][4] Danene okkuperte den mercianske byen Nottingham i dette året, og ekteskapet var antagelig en ekteskapsallianse mellom Wessex og Mercia.[5] Alfred ble konge av Wessex ved sin brors død i 871.
Ealhswith er meget uklare i de samtidige kildene. Hun er ikke vitne i noe kjent charter, og Asser av Sherborne, Alfreds biograf, nevner ikke en gang hennes navn. I henhold til skikken i Wessex på 800-tallet ble hun ikke gitt tittelen dronning. I henhold til kong Alfred hadde dette sin årsak i en beryktet hendelse med en tidligere dronning av Wessex ved navn Eadburh, en datter av kong Offa av Mercia, som hadde tilfeldigvis forgiftet sin ektemann.[6]
Alfred etterlot sin hustru i sitt testamente tre viktige symbolske eiendommer; Edington i Wiltshire, stedet for en viktig militær seier av over danene; Lambourn i Berkshire, som lå nær det andre; og Wantage, hennes fødested. Disse var alle deler av hans bookland (angelsaksisk: bocland), en form for eiendom som var bekreftet med charter. De forble i kongelig eie etter hennes død.[4]
Det var antagelig etter Alfreds død i 899 at Ealhswith grunnla nonneklosteret St Mary's Abbey i Winchester, kjent som Nunnaminster.[7] Hun døde den 5. desember 202, og ble gravlagt i hennes sønns nye benediktinerkloster, New Minster i Winchester. Hun ble minnet i to manuskripter fra tidlig på 900-tallet som «den sanne og kjære frue av de engelske».[4] Den angelsaksiske Nunnaminster-boken, en bønnebok, var sannsynligvis i eie av Ealhswith.
Barn[rediger | rediger kilde]
Alfred og Ealhswith fikk fem barn som overlevde barndommen.[4]
- Æthelflæd (død 918), frue av mercianerne, gift med Æthelred, herre av mercianerne
- Edvard den eldre (død 924), konge av angelsakserne, etterfølger av Alfred
- Æthelgifu, gjort til abbedisse av hennes grunnleggelse ved Shaftesbury av hennes far
- Ælfthryth, grevinne av Flandern (død 929), gift med grev Balduin II av Flandern
- Æthelweard (død ca. 920)
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Costambeys, Marios (2004): «Ealhswith (d. 902), consort of Alfred, king of the West Saxons» i: Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/39226. (abonnement eller tilgang fra britisk bibliotek)
- Hart, Cyril (1973): «Athelstan 'Half King' and his family» i: Anglo-Saxon England, Cambridge University Press 2, s. 115–144. doi:10.1017/s0263675100000375. ISBN 0 521 20218 3.
- Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-04440-94.
- Williams, Ann (1991): «Ealhswith wife of King Alfred d. 902» i: Williams, Ann; Smyth, Alfred P.; Kirby, D. P., red.: A Biographical Dictionary of Dark Age Britain. Seaby. ISBN 1 85264 0472.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Queen Ealswitha Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine. hos Find-A-Grave
- St. Mary's Abbey
