Django Reinhardt
| Django Reinhardt |
|---|
Jean «Django» Reinhardt (født 23. januar 1910[1] i Liberchies i Belgia, død 16. mai 1953 i Fontainebleau i Frankrike) var en fransk jazzgitarist
Han vokste opp utenfor Paris i manouche-miljøet, og regnes som en av jazzens mest innflytelsesrike artister og er en av jazzens første gitarsolister. Også sønnene Babik Reinhardt og Henri Baumgartner (eller Louson Reinhardt) var jazzgitarister.
Liv og virke
Bakgrunn og oppvekst
Reinhardt ble født i en sigøynervogn (roulotte) ved veien utenfor byen Liberchies i Belgia. Han ble døpt tre dager senere i Saint-Pierre-de-Liberchies. Faren var Jean Eugene Weiss (som til dels også brukte etternavnet Reinhard) og moren var Laurence Reinhardt. Familien levde et nomadisk liv; de oppholdt seg i Frankrikes Midi-Pyrénées om sommeren og reiste nordover til Paris og Belgia til vinteren.[1] Django Reinhardt fikk ikke vanlig skolegang.[2]
Ti år gammel behersket han banjo.[1] Han lærte først å spille fiolin, deretter såkalt gitarbanjo (banjo med seks strenger).[3]
Plateinnspillinger og brannskader
Hans første innspillinger var som akkompagnatør på banjo (1928). Den 2. november 1928 tok det fyr i vognen Django bodde i. Han ble liggende på sykehus i nesten ett år, mest på ryggen uten å kunne snu seg. Venstre side var kraftig forbrent, og legen ville amputere beinet. Venstrehånden var helt forkrøplet, men Django klarte å trene opp tommelen og to fingre til. Han gikk over fra banjo til gitar, men måtte oppfinne nærmest naturstridige måter å spille på, og hans vibrato er det fremdeles ingen som har klart å kopiere. Naboen i hjørnehuset Rue Damrémont 83 i Paris, der Django bodde etter sykehusoppholdet, fortalte at gitaristen lå på ryggen og spilte gitar, noe som ellers regnes som umulig.[4]
Hot Club de Paris
I 1934 debuterte strengekvartetten Hot Club de Paris, som i 1935 ble utvidet til kvintett under navnet Le Quintette du Hot Club de France (QHCF): Stéphane Grappelli fiolin, broren Joseph Reinhardt gitar, Roger Chaput gitar og Louis Vola bass.
Internasjonalt renommé
Reinhardt ble en av jazzens fremste musikere.[5] Han spilte med blant andre med Duke Ellington[6], Coleman Hawkins, Benny Carter, Rex Stewart og Louis Armstrong. Han minnes årlig gjennom prisene Django d'Or og flere musikkfestivaler, som Django Reinhardt Festival i New York og Djangofestivalen i Oslo (som er verdens eldste Djangofestival, arrangert hvert år fra og med 1980), samt Festival de Jazz Django Reinhardt i hjembyen Samois-sur-Seine. Musikk inspirert av Django refereres ofte i dag til som String Swing, Jazz Manouche, Gypsy Swing, etc.
Norge
Django Reinhardt og QHCF holdt en konsert i Norge 8. februar 1939 i den Gamle Logen i Oslo. Konserten ble anmeldt i Dagbladet av komponisten/musikkanmelderen Pauline Hall neste dag.[7]
Hot Club de Norvège med gitaristen Jon Larsen i spissen har formidlet Djangos musikk i Norge siden 70-tallet. Internasjonalt fikk Django-musikken sin renessanse på slutten av 1980-tallet, blant annen gjennom Hot Club Records flere hundre plateutgivelser med Django-inspirert musikk.
Den norske visesangeren Lillebjørn Nilsen gjorde med sin sang Tanta til Beate en hyllest til artisten Django Reinhardt, som omtales i teksten,[8] og musikken er også inspirert av Reinhardts jazz-stil.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 Dregni, M., Antonietto, A., & Legrand, A. (2006). Django Reinhardt and the illustrated history of gypsy jazz. Fulcrum Publishing.
- ↑ Strøm, Grete (19. desember 2021). «Django Reinhardt – til topps med to fingre». NRK. Besøkt 19. desember 2021.
- ↑ Strøm, Grete (19. desember 2021). «Django Reinhardt – til topps med to fingre». NRK. Besøkt 19. desember 2021.
- ↑ Jon Larsen: Stjernejeger (s.19) forlaget CappelenDamm, Oslo 2018, ISBN 12010610851001
- ↑ «Django Reinhardt: Profiles in Jazz - The Syncopated Times» (på English). 1. september 2017. Besøkt 5. desember 2025.
- ↑ John Karsemeyer (9. juli 2011). «Bill and Django (arkivert kopi)». California Bluegrass Association. Arkivert fra originalen 20. desember 2016. Besøkt 9. desember 2016.
- ↑ https://www.nrk.no/kultur/djangofestival-i-30-ar-1.6445163
- ↑ «Lillebjørn Nilsen – Tanta til Beate». Genius. Besøkt 5. desember 2025.
Eksterne lenker
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen er ikke koblet til Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata
- Artikkelen mangler oppslag i Wikidata